– Før var det helt vanlig at man forklarte seg hvis man hadde blitt skutt eller knivstukket

Politiet er bekymret over taushetskulturen som har spredt seg – særlig blant de unge.

Forrige uke ble en ung gutt skutt i brystet på Holmlia, sør i Oslo. Ingen av de involverte eller vitner har ønsket å snakke med politiet etter skyteepisoden. Foto: Dan P. Neegaard

Flere områder i Oslo er folks tillit til politiet lav. Flertallet av disse stedene ligger i sentrum eller øst i byen. Og utviklingen går i feil retning. Stadig flere frykter å snakke med politiet.

– Vi er bekymret for økningen vi har sett i ungdomskriminalitet det siste året, sa politimester Ida Melbo Øystese.

Tirsdag la hun og politiet i Oslo la frem en rapport om områdene de vil prioritere i tiden fremover.

John Roger Lund fra Oslo-politiet at frykten for å snakke med politiet er størst hos ungdom under 18 år. Men også de unge under 15 år frykter for konsekvensene.

Det er særlig ungdommer under 18 som frykter at det å snakke med politiet kan få konsekvenser, ifølge John Roger Lund. Foto: Signe Dons

Taushetskulturen

Lund leder politiet øst og sør i Oslo.

Når folk som blir utsatt for vold eller har vært vitne til det ikke ønsker å snakke, så får det konsekvenser. I slike saker må politiet bruke mye mer tid og folk til å etterforske sakene.

– Før var det helt vanlig at man forklarte seg hvis man hadde blitt skutt eller knivstukket, sier Lund.

Aftenposten er kjent med flere saker der både vitner og ofre for alvorlig kriminalitet ikke ønsker å snakke med politiet. Denne taushetskulturen har muligens også spredt seg til «vanlige folk», ifølge Lund.

Han forteller om at det 5. januar gikk av en sprengladning ved en blokk i Groruddalen. Dette skjedde på kvelden eller natten, men ingen av tok kontakt med politiet.

– Det var tydelige merker på blokken etter eksplosjonen, forteller Lund.

I stedet var det vaktmesteren, som kom på jobb dagen etter, som kontaktet politiet.

– Hvis man hører skudd i skogsområder, så kan det være testing av våpen eller andre ting. Dette må folk ringe og fortelle oss om. Da kan vi rykke ut, finne og kartlegge områder hvor det kan bli skutt igjen, sier Lund.

I fjor ble to mindreårige gutter dømt etter at det ble avdekket at de ble med en ung mann inn i et skogholt på Ellingsrud. Begge guttene avfyrte skudd inne i skogen. Det var først da politiet pågrep mannen og gikk gjennom telefonen hans, at de fant ut av hendelsen.

Politimester Ida Melbo Øystese (nr. tre fra høyre) er bekymret over økningen i ungdomskriminalitet i Oslo. Tirsdag la hun frem Oslo-politiets prioriterte områder foran statsrådene Tonje Brenna og Emilie Enger Mehl. Foto: Signe Dons

Frykt for å snakke med politiet

Politiets mål er at innsatsen i de ni områdene skal føre til at folk føler seg tryggere og at tilliten til politiet øker. Mens områdene vest i Oslo og i Asker og Bærum ikke sliter med dette, så er situasjonen en annen i sentrum og øst i byen.

Fire av disse ligger under Lunds ledelse, som består av bydelene Alna, Bjerke, Grorud, Stovner, Østensjø, Nordstrand og Søndre Nordstrand.

Her bor det til sammen rundt 290.000 mennesker. 45.000 av dem er mellom 10 og 22 år gamle.

• På Mortensrud og Bjørnerud råder det ifølge politiet en taushetskultur.
• Også på Furuset frykter mange represalier hvis de snakker med politiet.
• Det samme gjelder på Grønland og Tøyen.

Velger ikke å anmelde alvorlige hendelser

Grønland er der hvor folk har lavest tillit til politiet.

I en fersk rapport om næringslivets utfordringer i området, får aktørene i næringslivet spørsmål om de har anmeldt noen forhold til politiet de siste året.

Flere svarer at de har liten tro på at det vil føre til noe. Flere frykter negative konsekvenser fra kriminelle.

• «Jeg tar ikke kontakt med politiet da folk følger med og kan komme represalier», svarer en person.
• «Sier vi ifra til politiet, går det bare utover oss», heter det i et annet svar.

Det er viktig at politiet tar grep, sier Oslos politimester Ida Melbo Øystese. Foto: Signe Dons

Mer politi i prioriterte områder

Det er vanskelig å si hvor det har gått galt, sier politimester Øystese. Hun peker på at ingen sitter med fasit, og det derfor er viktig at politiet nå tar grep.

På Grønland skal det snart være 38 politimenn og kvinner som jobber med utfordringene der. I fjor ble det opprettet nabolagspoliti på Tøyen og Grønland. I de andre prioriterte områdene skal politiet også være mer synlig.

Men det koster å satse. Regjeringen har allerede lovet 635 millioner kroner mer til politiet. Under presentasjonen av de prioriterte områdene, var også justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) til stede. 635 millioner er et minimum, lovet Mehl.

– Det kommer mer, sa hun til Aftenposten.

Uansett vil satsingen føre til omprioriteringer av Oslo-politiets penger og folk. Hvem og hva som blir rammet, ønsket ikke politimesteren å si.