For noen år siden avlyste jeg skolegudstjenestene. Dette skjedde etterpå.

Er det rimelig at elevene, som representerer mangfoldet av Norges befolkning, skal forkynnes for i skoletiden? spør prest Annette Dreyer. Foto: Privat

Det er på tide å tenke nytt.

Som prest har jeg kjent på det fine og verdifulle ved skolegudstjenestene: høytiden, fellesskapet og stolte elever som bidro og skapte vakre øyeblikk. Det har vært verdifullt! Likevel mener jeg det er på tide å tenke nytt.

For noen år siden avlyste jeg skolegudstjenestene. Her vil jeg si noe om hvorfor, og hva som vokste frem i skolegudstjenestens fravær.

Klasser splittes

Ikke alle elever deltar på skolegudstjenesten. Slik bidrar skolegudstjenesten til at klasser splittes, og elever står overfor valg som kan bli vanskelig å navigere i.

Flere skoleledere jeg har snakket med, har bekreftet dette: Skolegudstjenestene kan skape uro blant elevene fordi de indirekte avkrever et valg som gjerne knyttes til elevenes religiøse posisjon.

I tillegg utløser skolegudstjenesten ekstraarbeid for skolene, som må lage et likeverdig opplegg for elevene som fritas.

Skal det forkynnes i skoletiden?

I likhet med alle andre gudstjenester er også skolegudstjenester en arena for forkynnelse.

I fjor ble det presisert at forkynnelse på skolegudstjenester er lovlig. Likevel må man spørre seg: Er det riktig?

Er det rimelig at elevene, som representerer mangfoldet av Norges befolkning, skal forkynnes for i skoletiden?

«Norske verdier»?

Det er påtagelig at skolegudstjenester er en tradisjon som av mange kobles til «norske verdier». Det er problematisk i et mangfoldig og liberalt samfunn, der vi vil ha plass til alle.

Nordmenn er kristne, muslimer, buddhister, jøder, ikke-troende og mye mer. Kirken bør ikke la seg bruke i en retorikk som splitter fremfor å samle.

Toleranse er en verdi vi bør verne om, og toleransen for hverandres ulikheter kan bygges på andre måter enn gjennom skolegudstjenesten.

Kirken kan bidra med undervisning og besøk

Jeg mener det er på tide å tenke bredere om hva kirken og andre tros- og livssynssamfunn kan bidra med for skolen.

Å møtes på tvers av tro og livssyn gjør oss mindre fordomsfulle. Det er et udelt gode hvis elever jevnlig får komme på besøk til kirker, moskeer og andre hellige rom. Innholdet i besøkene bør knyttes til skolens læreplan.

Vi erstattet skolegudstjenesten med et interaktivt undervisningsopplegg om julen. Klassen hører og lærer om juleevangeliet, de får anledning til å stille spørsmål og dele refleksjoner.

Alt samarbeid med skolen er livssynsåpent, og elevenes tros- og ytringsfrihet tematiseres i alle samlinger.

Det gjør noe med dynamikken i en klasse å møtes slik: Elevene møter noen som kanskje representerer noe annet enn dem selv, de får oppleve og utforske et hellig rom, og de får mer kunnskap og forståelse for ulikt troende.

Dette er gode erfaringer å ha med seg når vi skal bygge et tolerant samfunn med respekt for hverandres ulikheter.

Tilbakemeldinger fra skolene, og min egen opplevelse, er dette: Vi blir klokere av å møtes slik.

Paradoksalt nok har det å avlyse skolegudstjenestene medført et bredere samarbeid, der elevene besøker kirken oftere – som ett av flere hellige rom.