Før man raljerer over estetikk, kan man med fordel reflektere over hva alternativet er

Jul i Vinterland tiltrekker seg millioner av besøkende. Det betyr at svært mange Oslo-folk faktisk ønsker seg en slik opplevelse i byens hjerte, skriver innleggsforfatteren. Foto: Jonas Been Henriksen, NTB

Det er lett å fnyse av lys, pariserhjul og juleglitter. Men Jul i Vinterland er ett av få tiltak som faktisk får folk ut, samlet og engasjert.

Svar til Håkon Ryvarden Hübert, Aftenposten 27. november.

At noen opplever et populært julemarked som «harry», er i og for seg uproblematisk. Smaken er fri. Men når smaken serveres som en slags kulturell fasit, ledsaget av det som tyder på forakt for folk flest, er det fristende å supplere med noen fakta.

Jul i Vinterland tiltrekker seg millioner av besøkende. Det betyr at svært mange Oslo-folk faktisk ønsker seg en slik opplevelse i byens hjerte. Før vi avfeier dette som «Temu-estetikk», kan det være nyttig å forstå konteksten:

Spikersuppa – egentlig Hjortedammen – er en gave fra næringslivet til byen og er i flere tiår blitt forvaltet mer halvhjertet enn stedet fortjener. Skøyteisen, for eksempel, var en gave fra Narvesen i 1994, men ble gradvis verre etter at kommunen insisterte på å overta driften. Resultatet er synlig for alle som gidder å se: forfall, rotteproblemer og manglende vedlikehold – problemer som naturligvis ikke skyldes julemarkedet.

Lund Gruppen har vunnet anbudet om å drive Jul i Vinterland. De skaper en helhetlig juleopplevelse i en by som ellers ikke har evnet å satse på jul – eller på sentrum, for den saks skyld.

Oslo er Norges eneste storby uten en sammenhengende sentrumsstrategi, og Venstre – som forfatteren av det opprinnelige innlegget representerer – kunne bidratt vesentlig mer til løsninger.

Det er lett å fnyse av lys, pariserhjul og juleglitter. Det er langt vanskeligere faktisk å skape noe folk bruker, liker og vender tilbake til. Og før man raljerer over estetikk, kan man med fordel reflektere over hva alternativet er: enda en mørklagt, nedtagget kiosk, en utdatert skøytebane og et sentrum som politikerne åpenbart ikke evner å prioritere.

Jul i Vinterland er ikke perfekt. Men det er ett av få tiltak som faktisk får folk ut, samlet og engasjert. Det burde være et utgangspunkt for dialog, ikke en arena for ovenfra-og-ned-kritikk forkledd som kulturkamp.

Oslo trenger mer jul. Ikke mindre.

Innleggsforfatteren er tidligere kandidat til Stortinget og bystyret i Oslo (Venstre).