Før i tiden hang telefonen fast i veggen

Alt var annerledes før.

Foto: Jan Tore Glenjen

– Hør, sønnen min.

– Da jeg var liten, hadde vi ikke fjernkontroll til tv-en. Hvis vi skulle stille lyden opp eller ned, måtte vi reise oss fra sofaen, gå bort til tv-en og skyve på en knapp. Vi trengte aldri bytte kanal, for vi hadde bare én kanal. NRK. Ikke NRK en eller to eller tre. Bare NRK.

– Hææ.

– Og hvis telefonen ringte, måtte vi gå ut i gangen, der telefonen var, for den hang fast i veggen med en ledning. Og der måtte vi sitte og snakke. Hvis vi gikk vekk, måtte telefonen være igjen. Og hvis vi skulle ringe noen, sveivet vi rundt på et hjul for hvert siffer vi skulle slå. Hvis vi skulle ringe og snakke i mer enn et par minutter, måtte vi gjøre det etter klokken 17, for da var det mye billigere.

– Hæææ.

– I bokhyllen hadde vi noen store, tjukke bøker som het leksikon. Hvis vi var uenige om noe i verden, som hvilket år kongen var født, slo vi opp på k eller o for kong Olav, og så sto det der. Hvis det ikke sto noen ting om det vi diskuterte, måtte vi ringe onkel. Hvis ikke han visste, måtte vi legge det bak oss. Google fantes ikke. De to som fant opp Google, var like gamle som meg.

– Hææææ.

– Da jeg var liten, kunne jeg bevege meg fritt i baksetet. Ingen unger hadde bilbelte. Bare de voksne, som satt foran, satt fastspent. Det var ikke så viktig med ungene. Og noen voksne satt og røyket, sånn at hele bilen ble fylt av tett røyk. 

– Hæææææ.

– Men ketchup, derimot, kunne være farlig. Etsende. For å vise det, la de voksne en femøring i et eggeglass med ketchup over natten. Dagen etter hadde femøringen skiftet farge, hva nå det skulle bety.

– Hø.

– Butikkene var bare åpne på dagen. De stengte når folk var ferdig på jobb. Om torsdagene var det langåpent i byen. Da stengte ikke butikkene før sju om kvelden. 

– He.

– Verken Playstation eller Ipad fantes da jeg var liten.

– Hæææ. Hva gjorde dere da?

– Vi var ute og lekte.

– Sykt.