For 18 år siden var «fredsløsningen» nærmest lik. Vil det bli annerledes nå?

Våpenhvileavtalen kommer med lite nytt.

Libanesiske soldater på vei til Sør-Libanon etter at våpenhvilen trådte i kraft onsdag. Foto: Hussein Malla, AP/NTB

Tirsdag bekreftet Israel at de har godkjent en avtale om våpenhvile med Hizbollah i Libanon.

Våpenhvilen, utformet av USA og Frankrike, trådte i kraft natt til onsdag. Den skal vare i 60 dager.

Men USAs president Joe Biden sier at avtalen er utformet for å være en «permanent slutt på fiendtligheten» mellom partene.

Grunnlaget for våpenhvileavtalen er en FN-resolusjon fra 2006.

I nesten to tiår holdt den området relativt rolig. Men så ble det krig – igjen.

Hva gikk galt, og vil avtalen virke denne gangen?

Hva er resolusjon 1701?

I 2006 angrep Hizbollah Israel. Da hadde det lenge vært spent mellom partene. Israels svar var massivt – invasjon, sjøblokade og bomberegn fulgte.

Etter 34 dager tok kampene slutt. FNs sikkerhetsråd hadde enstemmig vedtatt resolusjon 1701. Denne skulle sørge for varig fred i området.

Israel måtte trekke seg ut, og alle angrep måtte stanse.

Det var fra tidligere av etablert en sikkerhetssone mellom Israel og Libanon. Denne ble kalt den blå linjen og skulle holde partene adskilt. «Sjefen» for den 120 kilometer lange blå linjen er Unifil, FNs fredsbevarende styrke i Libanon.

Resolusjon 1701 fastslo at ingen væpnede styrker skulle oppholde seg i området mellom Litanielven og den blå linjen (markert i blått over), bortsett fra Unifil og den libanesiske hæren. Sammen skulle de sørge for det.

Resolusjonen fastslo også at israelske styrker ikke skulle okkupere libanesisk område, hverken på land, i sjø eller luft.

Hva gikk galt?

Resolusjon 1701 ble brutt av begge parter.

– Hizbollah ble aldri avvæpnet. Istedenfor, etter 2006, styrket Hizbollah sine stillinger sør i Libanon, sier Hilde Henriksen Waage, seniorforsker ved Prio og professor ved Universitetet i Oslo.

Ifølge Israel fikk Hizbollah muligheten til å bygge omfattende infrastruktur i området. På motsatt side sa Libanon at Israel blant annet brøt avtalen med gjentatte militære flyvninger over deres territorium.

7. oktober 2023 begikk Hamas terrorangrepet mot Israel. Israel svarte, og den nå 13 måneder lange krigen var i gang.

Hizbollah meldte seg inn i krigen allerede dagen etter og startet angrep mot Israel i solidaritet med palestinerne, ifølge militsen.

Libanon er blitt truffet av massive israelske angrep. Slik ser det ut sør i hovedstaden Beirut like etter at våpenhvilen trådte i kraft. Foto: Mohamed Azakir, Reuters/NTB

Siden har Unifil meldt om tusenvis av angrep mellom Israel og Libanon. Alle disse ansees som brudd på resolusjonen fra 2006.

Ifølge FN-styrken har mesteparten av skuddvekslingene vært innenfor noen kilometer på hver side av den blå linjen. Andre angrep har derimot truffet opptil 130 km inn i Libanon og 30 km inn i Israel.

Hva er bestemt?

De involverte i utformingen av våpenhvileavtalen mener den legger grunnlaget for varig fred, selv om den er skal gjelde 60 dager i første omgang. Den baserer seg på 1701-resolusjonen, og forhandlingene har dreiet seg om hvordan den skal håndheves nå.

Israel har fått to måneder til å gradvis trekke seg ut av Libanon, og Hizbollah skal trekke seg 40 kilometer vekk fra grensen mot Israel.

For å sørge for at Hizbollah trekker seg tilbake, er det bestemt at den libanesiske hæren skal overvåke militsens bevegelser strengere.

Den blå linjen ble opprettet av FN i 2000 som en buffersone mellom sidene. Foto: Aziz Taher, Reuters/NTB

Ifølge BBC skal 5000 libanesiske soldater sendes sørover for å sørge for at Hizbollah ikke befester stillinger der. Men den libanesiske hæren har sagt at de trenger bistand for å klare oppgaven.

USA og Frankrike skal bidra de tre partene – Unifil, Libanon og Israel – med å håndheve avtalen.

Vil freden bevares?

Det stilles spørsmål ved om Israel og Hizbollah vil holde seg til avtalen og hvor lenge freden vil vare. Ifølge Prio-forsker Waage er problemet det samme som i 2006: Den libanesiske hæren er for svak til å stå opp mot Hizbollah.

– Denne våpenhvilen er mildt sagt skjør. Det er vanskelig å se at Israel har oppnådd noe annet enn store ødeleggelser, store sivile tap og bare midlertidig satt Hizbollah tilbake.

– Hizbollah vil bygge seg opp igjen, det er ingen tvil om det, sier Waage.

Waage mener derfor det er underlig at Israel har gått med på avtalen. Tilliten til Hizbollah er minimal, og Israel vet godt at den libanesiske hæren er svak. Et sterkt press fra USA er trolig årsaken.

Og det er lite trolig at Israel vil ta lett på brudd på avtalen.

– Hvis Hizbollah bryter avtalen og prøver å bevæpne seg, vil vi angripe. Hvis de gjenoppbygger terrorist-infrastruktur nær grensen, vil vi angripe, sier Israels statsminister Benjamin Netanyahu i en uttalelse.