– Folk sto bare og så på

Kjendisstylist Harlem Alexander var på vei hjem fra fest sammen med en venn da en aggressiv mann kom dem i møte. Mannen begynte å skrike, kjefte og ble voldelig – hevder 37-åringen.

Dette på bakgrunn av Alexander sin seksuelle legning, ifølge ham selv.          

Alexander beskriver opplevelsen som traumatisk. Likevel fremhever han et annet aspekt ved hendelsen. 

– Jeg syns det var veldig ubehagelig, for det var mange folk rundt oss, men de sto bare og så på. De gjorde ingenting, sier han til TV 2.

Han forteller at han skulle ønske noen hadde sagt noe, at noen hadde grepet inn. 

– Det var ganske flaut. Jeg følte meg liten, rett og slett. 

Halvparten av nordmenn griper ikke inn

Sammen med Amnesty International Norge og Catalysts arrangerer Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) holdningskampanjen «Stillhet sårer», som handler om nettopp dette. 

JOBBER FOR Å TETTE GAPET: Adele Matheson Mestad er direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter. Foto: Bjarte Ragnhildstveit

Adele Matheson Mestad er direktør i NIM. Hun påpeker at nesten halvparten av nordmenn ikke griper inn når de er vitne til at noen blir utsatt for hat eller hets. 

Dette er et gap de jobber for å tette. 

Ingen brøt inn da Cathrin Prana ble trakassert på åpen gate: – Folk kalte meg misfoster

– Hat og hets er et stadig tilbakevendende tema innenfor alle mulige ytringsfrihetsdiskusjoner, hvor man gjerne peker på at myndighetene må gjøre mer. Men vi klarer dessverre ikke å få bukt med alt, forteller Matheson Mestad. 

Derfor er det viktig å tenke over hva vår felles offentlighet gjør for å bidra til at de utsatte ikke skal føle seg alene, forklarer hun. 

Hun kommenterer Harlem Alexander sin episode:

– Om noen bare hadde grepet inn, så hadde man skiftet maktforholdene i situasjonen. 

– Jeg ble den lille gutten igjen 

Mens andre kanskje hadde sagt ifra i en lignende situasjon, forteller Alexander at han frøs til og mistet motet til å si noe. 

Mental Helse-leder trekker seg etter homohets mot Harlem Alexander

Linjene trekkes tilbake til årene på skolebenken.

– Jeg ble mobbet på barne- og ungdomsskolen, bare fordi jeg var meg selv. Så jeg ble på en måte den lille gutten igjen under denne hendelsen, forteller han. 

Men nå tier han ikke – og vil at nordmenn skal være mer bevisste når slike situasjoner utspiller seg i offentligheten.

«SOS-metoden»

– Før man griper inn i slike hendelser er det en helt klar forutsetning at det skal være trygt, sier Matheson Mestad.

Ble drapstruet etter kommentar: «Du er alt som feil med denne verdenen»

Videre trekker hun frem «SOS-metoden» som et viktig verktøy i situasjoner der man er vitne til hat eller hets mot andre. 

– Metoden handler blant annet om å si ifra: enten til den som hetser, eller til den som har blitt utsatt for det. Det er like viktig å si ifra i etterkant når situasjonen har roet seg. 

Det er også viktig at vitner observerer og dokumenterer – det kan nemlig bli viktig i en eventuell straffesak. «SOS-metodens» tredje og siste punkt handler om å si ifra til andre rundt deg. Det er nemlig lettere å gjøre noe når man er flere. 

– Hvordan skal man håndtere hets på nett, da? 

– Det som kan bety veldig mye er denne ene meldingen man sender til den utsatte. Det trenger ikke å utsette deg for noe respons heller, det er rett og slett bare å vise alminnelig empati. 

Matheson Mestad forklarer at det ofte er minoritetene iblant oss som er mest utsatt, og derfor er det viktig at alle bidrar til å anerkjenne dette som et problem. 

– Det er et avgjørende første skritt mot et mer inkluderende samfunn.