Folk søkes

I fjor steg fødselstallene i Norge med 3,6 prosent fra året før. Det er andre år på rad at fødselstallene går opp. Det er hyggelig for alle nybakte foreldre, og i tillegg veldig bra for velferdsstaten.

For vi trenger folk. Vi mangler fagarbeidere i industrien. Vi mangler leger i distriktene, sykepleiere i hele landet, ingeniører i industrien. Kommunene konkurrerer knallhardt og tapper trange budsjetter for å tiltrekke sårt tiltrengt arbeidskraft. Samtidig som oppgaver mangler kvalifisert arbeidskraft, står fortsatt for mange utenfor arbeidslivet. De mangler nødvendig kompetanse, eller de mangler erfaring, eller er av andre grunner havnet på utsiden. Mange søker jobb etter jobb uten å få napp. Blant dem som har tatt utdanning etter videregående får heldigvis de aller fleste jobb, men også her finnes unntak. Ubesatte stillinger er oppgaver vi ikke får gjort. Utenforskap er mennesker som ikke får bidra.

En viktig del av forklaringen på den store mangelen på arbeidskraft er jo rett og slett at vi blir eldre. I snitt altså. Det er i selv en kjempegod nyhet at vi lever lengre, men det gjør også at færre mennesker må løse flere oppgaver. Derfor er også økende barnefødsler en god nyhet, fordi babyene om noen tiår skal bli arbeidstakere som kan passe på de av oss som da er gamle. En annen grunn til kompetansemangel kan være at vi ikke har kompetansen vi trenger. Rask teknologisk utvikling og store samfunnsendringer gjør at kompetanse og kunnskap i økende grad er ferskvare. Den må oppdateres oftere. I tillegg henger utenforskap også sammen med økonomiske forskjeller. Vi vet for eksempel at barn av uføre og mennesker utenfor arbeid, litt oftere selv blir stående utenfor.

Det er mye vi kan og må gjøre med dette.

For det første må vi sørge for flere veier inn i utdanning og arbeid. Regjeringen har som mål at innen 2030 skal 30 000 unge mennesker som i dag står utenfor utdanning og jobb, inn. Ungdomsløftet, som nå er i gang, skal bidra til det.

Vi må også utdanne flere med den kompetansen vi trenger mest. I år begynte rekordmange studenter på sykepleiestudiet. Søkertallet på grunnskolelærerutdanningen gikk endelig opp, og vi øker antallet studieplasser innen medisin, psykologi og viktige teknologifag. Vi kommer til å måtte prioritere mer i årene som kommer for å fylle store kompetansebehov vi allerede kjenner til. Vi trenger selvsagt mange både smalere studier og bredde av fag også. Men jeg tror vi kan gjøre en bedre jobb med å løfte studier der det i dag er særlig store behov.

Vi kan også gjøre en mer for å veilede unge mennesker til å ta gode utdanningsvalg, og få flere inn. Her kan mange universiteter og høyskoler også bli bedre på å rekruttere flere, også blant unge som ikke selv har foreldre med høyere utdanning.

For det andre må vi sørge for at flere arbeidstakere i norske virksomheter får mulighet til å bygge på kompetansen sin gjennom yrkeslivet.

Her har regjeringen gjort flere grep de siste årene. Vi har opprettet nye bransjeprogram, der partene i arbeidslivet sammen utvikler målrettet kompetansepåfyll. Vi har styrket fagskolene, som tilbyr korte, svært arbeidsrettede og praktiske utdanningsløp, ofte for voksne som allerede er i jobb. Vi har også styrket tilgangen på fleksible utdanningsmuligheter slik at for eksempel ufaglærte ansatte i barnehage kan få barnehagelærerutdanning mens de står i jobb. Det er særlig en utfordring at de som har kort utdanning og lav lønn, fortsatt er de som får minst påfyll. I et pilotprosjekt i industrien prøver vi nå ut en spleiselagsmodell der partene i arbeidslivet bruker lønnsoppgjøret til å også sette av penger til kompetanse, og staten bidrar inn. Det må vi lære av.

For det tredje kan kompetansen vi trenger ofte komme fra andre land. Norsk næringsliv er internasjonalt, og vi har god nytte av kunnskap fra resten av verden. Vi må sørge for at det er mulig og attraktivt å komme og bo i Norge. I år har vi tatt flere grep for å fjerne barrierer for internasjonal rekruttering av studenter og forskere. En ny ordning sørger for at norske forskningsmiljøer kan hente internasjonale forskertalenter hit, og allerede har over 20 internasjonale forskere takket ja til å komme til Norge gjennom ordningen, i stor grad fra USA.

Det er mange små og store grep alle kan bidra med. Kan din arbeidsplass ansette en som har hull i CV eller andre utfordringer og gi verdifull arbeidserfaring? Er dere flinke til å ansette nyutdannede som mangler erfaring slik at de kan få nettopp det? Bidrar du til at den som har flyttet til byen eller bygda for å jobbe her, får venner og trives?

Det er ennå noen år til babyene fra i fjor skal ut i jobb, så vi må bruke de hodene og hendene vi har. Den gode nyheten er at kampen om de gode hodene ikke er et nullsumspill. Alle vinner på at flere kan mer og får bidra, slik at jobbene blir gjort.