Folk er gamle, høygravide og kreftsyke. Vi får ikke hvilt, ikke engang i en splitter ny park.

Elin Killie Martinsen etterlyser benker tilpasset slitne kropper. I den nye Sofienbergparken Øst har de tatt mest hensyn til friske folk, mener hun. Foto: Privat

Folk er gamle, høygravide og kreftsyke. Vi får ikke hvilt, ikke engang i en splitter ny park.

14. mai åpner Sofienbergparken Øst – et kjempestort areal øst for Sofienberg kirke på Grünerløkka i Oslo.

Parken er tenkt som et tilbud særlig for barn og ungdom. De som går på ungdomsskolen like i nærheten, har nemlig liten skolegård.

Og det er vel og bra å lage utemøbler som appellerer til ungdom. I parken er det fotballspill under tak, bordtennisbord, morsomme benker unger kan løpe på, og som ungdom kan slange seg på, og en slags hengekøye av tre. Virkelig fint, kanskje nytenkende, friskt for øyet.

Uten ryggstøtte og armlener

Foreldregruppen, som jeg forstår har tatt initiativ til oppgradering av parken, skriver på Facebook at parken skal være et attraktivt sted å være for alle. Men den er jo ikke det. Parken er for mennesker med fortsatt optimalt fungerende kropper. Den består av mange benker uten ryggstøtte, uten armlener.

De fire benkene som har ryggstøtte, er ikke utformet på en slik måte at den gir en god støtte for ryggen. Vi som trenger det, får ikke hvilt (sitteplaten er for dyp, ryggstøtten for smal).

Parken er oppgradert med Bydel Grünerløkka, Utdanningsetaten, Oslo Bygg og Bymiljøetaten på laget. Med så mange etater forventer jeg et faglig blikk på ideen om universell utforming og en vilje til å inkludere flest mulig, selv om én gruppe, ungdom, er prioritert.

De fire benkene som har ryggstøtte, er ikke utformet på en slik måte at den gir en god støtte for ryggen, skriver innleggsforfatteren. Foto: Privat

Hva er en befolkning?

Man bør ikke knipe igjen øynene og innta en stereotyp holdning til hva en befolkning er. For befolkningen består ikke av en hovedandel friske folk, noen få unntak i rullestol og resten på sykehjem siste del av livsløpet.

Det står dårlig til med praktisk demokrati når ulike befolkningsgrupper ikke er representert, på ordentlig, i beslutninger som direkte angår oss. Det blir en stor prosentandel av befolkningen som i dette tilfellet ikke får muligheten til å sette seg ned på en god benk på vei til matbutikken.

For folk har dårlige knær og rygger, de er gamle, høygravide, eller som meg, som lever med kreft på 13. året. Vi har periodevis eller permanent et lavere funksjonsnivå enn de yngste og sterkeste.

Vi prøver likevel i størst mulig grad å klare oss selv. Vi bør bli hørt og tatt hensyn til når det gjelder så grunnleggende ting som å kunne klare oss uten hjelp og heller ikke belaste offentlige budsjetter unødig. Benk er billigere enn hjemmehjelp.

En utmerket idé

Den britiske kringkasteren BBC hadde i vår en nyhet om at byen Richmond har startet et prosjekt, «The Take A Seat project», for å sikre folk i byen muligheten til å sitte flere steder uten å måtte betale for det. Lokale butikker og næringsdrivende som er med i prosjektet, har et klistremerke i vinduet om at man kan komme inn og sitte litt. En utmerket idé.

Og det kunne lett stått en benk som er tilpasset slitne kropper, i hvert av Sofienbergparken Østs fire hjørner, nær gatene. For parken er som sagt stor. Men det kan se ut til bare å være de unge og friske, langt unna kneproteser og cellegift, som avgjør hvor mange benker vi skal ha i byen, hvor de skal være og hvordan de skal være utformet. Og dermed ekskluderes en stor andel av menneskene som bor i byen, fra å bevege seg rundt i den.

Les flere innlegg om benker og møbler det offentlige rom i Oslo:

• Øyvind Kvalnes: Benkene er iskalde, glatte og utrivelige. De bør fjernes så raskt som mulig.
• Elin Killie Martinsen: Unge, friske designeres estetikk går foran hensynet til syke og utslitte kreftpasienter
• Radiumhospitalet svarer om møbler for slitne pasienter: Dette følger vi opp