2 hours ago
2
– Jeg vil beskrive det som at det aldri tar slutt … et evigvarende mareritt.
23 år gamle Renad Abudiah står i skyggen av en hvit teltduk i Mawasi-området, sør på Gazastripen. Oktober har nylig startet. Solen steker.
– Alt dette er på grunn av okkupasjonen, som ikke engang tillater oss et øyeblikks fred.
I løpet av krigen har TV 2 vært i jevnlig kontakt med Abudiah. I flere saker har vi fortalt hvordan hun og familien har levd som fordrevne av Israels krigføring – og hvordan hennes norske venninne hjelper dem.
Nå øyner 23-åringen håp, men ikke for en fremtid på Gazastripen.
Om tre dager skal Israel og Hamas bli enige om en skjør våpenhvile på Gazastripen, men akkurat nå herjer krigføringen på sitt verste. Intense israelske luftangrep jevner viktige høyblokker med jorden og dreper titalls palestinere i timene før partene blir enige.
TAS UT: Et israelsk luftangrep treffer høyblokken Macca Tower i Gaza by 28. september, få dager før våpenhvilen undertegnes. Foto: Yousef Al Zanoun / AP / NTB
BOMBET: Folk løper bort fra det israelske angrepet tidligere i september, da en annen høyblokk bombes av Israel i Gaza by. Foto: Yousef Al Zanoun / AP / NTB
– Traff nær hjertet
Den samme dagen TV 2 snakker med Abudiah, skal broren Mahmoud (25) opereres ved Nasser-sykehuset i Khan Younis.
Da Israel gjennomførte et angrep mot inngangen av Nasser-sykehuset 25. august og drepte over 20 mennesker, fryktet familien at broren var blant de døde.
På den tiden var han innlagt med kritiske skader etter å ha blitt truffet i hodet av granatsplinter, ifølge Abudiah.
– Nå ble han såret igjen. Splinter traff nær hjertet og i leggen. Nyheten om Mahmouds andre skade, paralyserte oss. Han hadde ikke engang kommet seg etter den første.
Men nok en gang overlever han.
I tiden etter har familien vært svært preget. For broren skal ha vært en av mange pasienter som ikke har fått plass inne på selve sykehuset, men som fikk sengeplass utendørs, i det provisoriske feltsykehuset.
– Vi har vært veldig bekymret for operasjonen, fordi den er så delikat, sier Abudiah.
Noen dager senere skriver hun i en melding at hun kan puste lettet ut – operasjonen var vellykket. Men det vil ifølge legene ta seks måneder før broren er helt frisk igjen.
Nå venter familien i håp om at Israel skal åpne grenseovergangen i Rafah. De jobber for å få Mahmoud medisinsk evakuert, slik Norge har hjulpet noen få palestinere med.
– Finnes ikke privatliv
Familien til Abudiah har under store deler av krigen vært fordrevet. Det har bydd på en rekke utfordringer og problemer, som de helt åpenbare tingene: Tilgang på mat og medisiner samt beskyttelse for kuler, granater og bomber.
– På det verste var brød nærmest en flyktig drøm, noe som var helt umulig å få tak i, sier hun.
Men det er spesielt én utfordring som har preget tiden som fordrevet, og den går ut på noe litt annet.
– Det finnes ikke noe privatliv. Det er bare noen få centimeter mellom teltene.
Siden våpenhvilen trådte i kraft, har hundretusener vendt nordover og hjem til ruiner.
Men i slutten av oktober var fremdeles minst én million mennesker tvunget til å leve på et svært lite landområde i sør, ifølge Leger Uten Grenser.
«Til tross for våpenhvilen, fortsetter folk i Gaza å stå overfor ekstrem lidelse, ettersom Israels toårige folkemordkampanje har etterlatt dem traumatiserte, såret og farlig utsatt for vær og klima idet vinteren står på trappene», skriver hjelpeorganisasjonen.
Israel nekter for at de utfører folkemord på palestinerne, men FNs uavhengige granskningskomite slo nylig fast at de gjør det.
– Gjemmer meg for å gråte
Abudiahs familie er blant de mange som er blitt værende i teltleiren i Mawasi.
Før de ble fordrevet, bodde de i et hus i byen Khan Younis. Her kunne Abudiah trekke seg tilbake til sitt eget rom når hun hadde behov for det.
Slik er det ikke lenger, spesielt når hun trenger å få utslipp for alle følelsene.
For Abudiah har behov for å gråte. Men både familie og teltnaboer forteller at hun ikke må gjøre det.
– Krigen har forandret meg fullstendig. Jeg sier til meg selv at jeg er sterk, men jeg klarer ikke å holde det inne, det er utenfor min kontroll.
– Mennesket tåler ikke alt dette uten å slippe ut følelsene.
For å unngå at familie og naboer stanser henne, forsøker hun å skjule at hun er nedenfor.
– Nå gjemmer jeg meg bak teltet for å gråte.
Abudiah er på langt nær alene om å kjenne at krigen tærer på helse og sinn.
I løpet av krigen har Israel blokkert livsnødvendig nødhjelp til Gaza, i lange perioder fullstendig. Dette har ført til en menneskeskapt hungersnød.
Krigen har også skapt en psykisk helsekrise på Gazastripen, hvor behovet for hjelp har doblet seg.
For Abudiah har gjemmestedet bak teltet også blitt et tilfluktssted ved andre behov.
– Jeg gjemmer meg også der for å skrive ned målene og planene mine, og for å huske på den Renad jeg var før krigen.
– Kan aldri returnere til Gaza
Målene hennes har endret seg etter over to år med krig.
Da krigen brøt ut 7. oktober 2023, etter det Hamas-ledede angrepet på Israel, måtte Abudiah avbryte IT-utdannelsen.
– Nå ønsker jeg bare å leve mitt fredelige liv i sikkerhet og fred.
– Og jeg ønsker å oppdage den nye meg, fortsette å utvikle meg og bygge fremtiden min. Jeg ønsker å leve ut livet, dra på eventyr og turer – å gjøre alt det andre unge mennesker gjør.
Fra teltleiren i Mawasi har Abudiah fullført en bachelorgrad i IT.
Nå søker hun stipender for å gå videre på en mastergrad, langt borte fra Gazastripen. Helst vil hun til et europeisk land, sier hun.
På toppen av ønskelista er Storbritannia, Irland og Italia – alle land hvor hun vet det bor palestinere.
– Jeg kan aldri returnere til dette. Jeg elsker Gaza, men jeg kan aldri vende tilbake, sier hun.
For hvis hun kommer seg ut, men så drar tilbake til den palestinske enklaven – hvor minst 68.000 mennesker skal være drept og over 170.000 såret i israelske angrep – frykter hun at alle krigsopplevelsene vil fortsette å hjemsøke henne.
– Planen min er å glemme alt jeg har gjennomgått disse årene. Jeg ønsker å fjerne alt og starte helt på nytt.
– Jeg elsker Gaza så høyt, men okkupasjonen har fullstendig ødelagt det.
Famlende våpenhvile
Våpenhvileavtalen, som skulle være første skritt mot en varig fred, har ikke fått stans på de brutale israelske angrepene.
I ukene etter signeringen har Israel gjennomført en rekke massive angrep og drept minst 230 mennesker, ifølge Al Jazeera. På under tolv timer sist uke drepte Israel over 100 mennesker, ifølge lokale myndigheter.
– Bølgen av israelske luftangrep, hovedsakelig mot boligblokker, telt og skoler for internt fordrevne over hele Gazastripen, etter døden til én israelsk soldat, er dypt sjokkerende, sa FNs menneskerettssjef Volker Türk om angrepene.
Samtidig anklages Hamas for å hale ut tiden i stedet for å overlevere døde gisler som avtalt.
Men flere av de omkomne gislene kan ligge i ruinene, noe som kan gjøre det vanskelig å lokalisere dem, noe Hamas også sier er grunnen til at det tar tid.
Nå leter Hamas også i israelskkontrollerte områder, med hjelp av Røde Kors og egyptiske mannskaper, etter de siste døde gislene, slik at andre fase av våpenhvilen kan iverksettes.
23 år gamle Abudiah lever i håpet om at det vil lykkes. I mellomtiden har hun et budskap til omverden:
– Jeg vil at de skal innse at de er utrolig heldige som lever i fredelige land, og at de ikke går gjennom én eneste av de forferdelige omstendighetene vi går gjennom akkurat nå.
English (US)