Fødselshypnose: – En illusjon at det er forferdelig å føde

Da «Kristine» var gravid for to år siden ble hun anbefalt fødselshypnose.

– Jeg ble nysgjerrig. Jeg har tro på å jobbe med underbevisstheten, sier hun.

«Kristine» vil være anonym. Hun tror flere ikke snakker om fødselshypnose fordi de er redde for å bli dømt.

– Det er alternativt. Kurset alene gjør ikke at fødselen blir bra, men jeg tror det hadde en effekt på meg.

«Kristine» opplevde kurset som en trygghet.

– Under fødsel lurte jordmor på om jeg drev med meditasjon, fordi jeg var så rolig.

– Samfunnet har bygget en illusjon om at det er forferdelig å føde. Du hører sjelden de vakre historiene, mener hypnoterapeut Karina Olivia Myklebostad.

Hun driver en privat klinikk i Fredrikstad og er en av flere som tilbyr fødselshypnose.

Hypnose kan redusere redsel, og derfor lindre smerte, mener hun.

– Det er en omprogrammering for de som er utrygge, redde eller har lyst til å være maksimalt forberedt, sier Myklebostad.

Det er ikke vanlig å tilby hypnose som alternativ smertelindring ved norske fødeavdelinger.

Jordmor: – Flere er redde

Jordmor Katrine Holm Lamo har jobbet med faget i 20 år og er andre nestleder i jordmorforeningen.

Fødselshypnose er et ukjent terreng for henne.

– Jeg er veldig nysgjerrig på det, for jeg har tro på at alt som kan hjelpe kvinnen under fødsel er bra. Vårt fokus er trygghet. En god fødsel starter med forberedelsene.

Lamo synes hypnose høres interessant ut.

– Jeg har ikke den kompetansen i min grunnutdanning, men jeg skulle gjerne hatt kurs. Kommer det noen i min omsorg som har et forhold til det vil jeg være positiv. Vi må prøve å støtte det kvinnen tror på, så langt det er forsvarlig, mener Lamo.

Hun opplever at flere kvinner er redde for fødsel nå enn tidligere.

– Det er et tankekors. Men det finnes tilbud dersom man har behov for støtte.

Psykologiprofessor: – Ufortjent dårlig rykte

– Hypnose har fått et ufortjent dårlig rykte. Særlig på grunn av showhypnose, som er noe helt annet enn det vi gjør i helsevesenet, sier professor ved psykologisk institutt ved UiO Silje Endresen Reme.

Hun er psykologspesialist på avdeling for smertebehandling ved Ullevål sykehus, og har utviklet behandlinger for å forebygge og behandle langvarige smerter. Hypnose har vært en del av prosjektene.

– Vi forsøker å sette personen i en fokusert tilstand, som gjør at de blir mer mottagelige for forslag, sier Reme.

Hun sier man har fått større forståelse av hypnose og effekten de siste 20 årene.

– Forventninger styrer det vi opplever og har stor betydning for smerte. Hypnose gir en motgift til angsten, med å si at det kommer til å gå bra og at du er trygg. Blir du redd vil hjernen skru opp alarmen, og smerten blir sterkere, sier Reme.

Hun sier at kvinner som har en dårlig opplevelse under fødsel har høyere risiko for fødselsdepresjon.

– Å komme i forkant, særlig for de som har angst og uro, vil være hensiktsmessig.

Inntil 2015 var det forbudt å praktisere hypnose hvis man ikke var lege eller psykolog.

– Det kan ha bivirkninger og trigge ting hvor det er en fordel at man har helsefaglig bakgrunn for å håndtere det. Det er ikke en beskyttet tittel og ingen kvalitetssikring. Det er lurt med sunn skepsis, sier Reme.

Reme og hypnoterapeut Myklebostad er enig om at hypnose bør bli en større del av det offentlige helsetilbudet.

Behov for mer forskning

Svend Davanger er lege og professor i medisin, da nevrovitenskap ved UiO. Han praktiserer ikke hypnose, men har kjennskap til forskning på metoden.

– Hypnose kan være et virksomt verktøy i en del sammenhenger. Men det er ennå mye man ikke vet om det, sier Davanger.

Professoren mener det er behov for mer forskning, og at det kan være lurt å være forsiktig.

– Hypnose blir brukt på forskjellige måter, så det er ikke en enhetlig forståelse av hvordan man skal gjøre det. Derfor spriker forskningen noe. Forskerne må komme frem til en samstemthet rundt hvilke tilnærminger som er nyttige.

Davanger er usikker på om hypnose vil bli mer vanlig i fremtiden.

– Jeg tror at det er rom og potensial for det. Men vi i Norge er kulturelt sett ganske nøkterne og skeptiske, særlig til det som har med ukjente, psykologiske forhold å gjøre.

– Vi kan ikke tenke ut babyen

Myklebostads kurs inneholder blant annet pusteøvelser, og informasjon om vestlig fødselshistorie og fødselsforløpet. I tillegg hører man på hypnoseøkter.

At deltakeren er avslappet kalles «transe». Da kan hun kommunisere med «det ubevisste sinnet».

– Vi kan ikke tenke ut babyen, uansett hvor mye vi analyserer på forhånd. Jeg lover ikke at man får en smertefri fødsel. Det handler om å gå inn i det med en annen innstilling, avslutter Myklebostad.