FN-topp til VG: – De har virkelig mistet sitt moralske kompass

1 week ago 17

Kortversjonen

FNs spesialrapportør for de palestinske områdene, Francesca Albanese, nektes innreise til de palestinske områdene av Israel.
Hun mener Norge har et spesielt ansvar for å bidra til å løse konflikten.
Albanese mener det er rimelig grunn tik å tro at Israel begår folkemord, noe som har ført til sterke reaksjoner fra Israel.
Albanese etterlyser sanksjoner mot Israel, inkludert våpenembargo, for å få slutt på volden.

Hennes jobb er å fortelle verden hva det er som pågår i de palestinske områdene.

Nå har Israel gått inn med stridsvogner og tatt kontroll over grensebyen Rafah i Gaza, der over 1.4 millioner palestinere har holdt til de siste månedene.

Men det er flere år siden FNs spesialrapportør, den italienske juristen Francesca Albanese, kunne reise til området hun skal rapportere om.

I vår har Albanese skapt overskrifter med rapport som sier at det rimelig grunn til å tro at Israel begår folkemord. Rapporten førte til sterke reaksjoner fra Israel, deres diplomatiske delegasjon i Genève sier at de «fullstendig avviser rapporten».

Men Israels innreisenekt mot FNs utsendte startet lenge før, forteller FN-toppen til VG.

– Sist jeg besøkte Vestbredden og Øst-Jerusalem var i mars 2022. En israelsk venn advarte meg om at siden jeg kunne bli den neste spesialrapportøren, ville jeg sannsynligvis ikke få innreisetillatelse igjen. "Dra nå, som om det er den siste gangen," sa han. Jeg trodde han overdrev, men det viste seg å ikke være tilfelle, sier Albanese fra sitt kontor i Tunisia.

Spesialrapportøren sier hun heller ikke kommer inn på Gazastripen fordi Egypt ikke kan gi den støtten som trengs. Heller ikke lederen for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), Philippe Lazzarini, slipper inn på Gazastripen.

Trues

FNs kvinne har altså siden mars 2022 måttet løse sitt mandat uten å fysisk være til stede i de palestinske områdene.

Det mangler likevel ikke på engasjement rundt og reaksjoner på arbeidet hun gjør. Albanese er åpen om at hun mottar trusler, og må ta ekstra forholdsregler.

Men kritikken fra israelske myndigheter startet allerede lenge før den omtalte folkemord-rapporten. Israel hevder at Albanese «delegitimerer selve opprettelsen og eksistensen av staten Israel».

Albanese avviser dette.

– Jeg har ingen problemer med staten Israel. Israel er et anerkjent medlem av det internasjonale samfunnet. Derfor er det ingen grunn til at Israel ikke skal handle i tråd med de reglene som det internasjonale samfunnet har satt for seg selv, sier hun, og fortsetter:

– Jeg ber bare om, og forventer, at Israel ikke oppfører seg som en apartheidstat. De må tillate alle som er under deres kontroll, inkludert i de okkuperte palestinske territoriene, å leve i frihet og verdighet.

– Mistet sitt moralske kompass

Det FN-toppen ser skje i de palestinske områdene, kaller hun «ren og skjær grusomhet ».

– Som jeg skrev i min rapport, har jeg rimelig grunn til å hevde at Israel har begått folkemord, og fortsetter å begå folkemord mot palestinerne i Gaza. Volden sprer seg og eskalerer til Vestbredden. Så det må stoppes på begge sider.

Det israelske militærets aksjon mot Gazastripen startet etter Hamas angrep Israel den 7. oktober og drepte 1140 mennesker.

Francesca Albanese snakker om Israels angrep og drap på over 30 000 mennesker i de palestinske områdene, hvorav 14 000 er barn. Det er meldt om over 70 000 skadde, ofte med livslange skader og funksjonshemninger.

Hun snakker om bilder av soldater som utøver vold mot levende og døde palestinere. «Det har vært veldig, veldig voldelig», beskriver hun.

– Dette er virkeligheten. Jeg tenker på de nesten 20 000 barna som nå er foreldreløse. Hva er fremtiden for disse menneskene?, spør Albanese.

Hun bekymrer seg også for det palestinske folks følelse av å bli forlatt av det internasjonale samfunnet.

– Dette på tross av at overgrepene har blitt kringkastet, både av overlevende, og av selve soldatene, som skryter av forbrytelsene de begår. De har virkelig mistet sitt moralske kompass, sier FNs spesialrapportør til VG.

Etterlyser sanksjoner

For å få en slutt på krigen og volden fra begge parter, er det avgjørende å sikre at en våpenhvile blir inngått overholdt så snart som mulig, og håndhevet umiddelbart, mener Albanese.

For å stoppe det FNs kvinne sier er en «etnisk rensing av det som gjenstår av historiske Palestina», finnes det ifølge henne bare én ting å gjøre:

– Det må innføres sanksjoner mot Israel, inkludert våpenembargo, men også diplomatiske, politiske og økonomiske sanksjoner. Det finnes ingen annen måte enn å tvinge Israel til å stanse disse fiendtlighetene og deres forfølgelse av det palestinske folk.

Mener Norge har ansvar

FN har oppfordret Norge og andre land til å starte egne undersøkelser av mulige krigsforbrytelser som har blitt begått i krigen i Gaza.

I november var VG med da en gruppe norske advokater anmeldte tre sentrale israelske militære ledere for «forbrytelser mot menneskeheten». Saken ligger nå hos Kripos.

Nasjonale etterforskninger gir mening fordi det er forsinkelser på det internasjonale nivået ved påstander om folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, forklarer Albanese.

Det hviler et særlig ansvar på Norge for å gå i bresjen, mener spesialrapportøren.

– Gitt Norges rolle og fortsatte engasjement i forholdet mellom Israel og Palestina, er det knyttet et ansvar til dette. Norge har vært et foregangsland i den politiske prosessen som skulle ha ledet til fred, men som ikke har gjort det.

I tillegg har Norge vært en stor donor for humanitær hjelp til palestinerne, minner hun om.

– Nå blir humanitær hjelp brukt som et krigsverktøy. Israel bryter internasjonal humanitær lov ved å skape forholdene for en humanitær krise, bruke sult som krigsvåpen, og ikke oppfylle sin forpliktelse til å sikre trygg tilgang til humanitær hjelp som en okkuperende makt, mener Albanese.

FNs kvinne er klar i sin oppfordring:

– Det er derfor en større forventning til Norge, sammen med noen få andre land i Europa, om å lede veien mot en bedre fremtid som skal være basert på respekt for internasjonal lov.