Regjeringen foreslår å fjerne flyktningers rett til sosialhjelp og bostøtte, og erstatte dagens ordninger med én ny, lavere integreringsstønad med streng aktivitetsplikt.
Målet, ifølge arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng, er å få flere flyktninger raskere ut i arbeid.
Men forslaget gir inntrykk av noe dypt problematisk: at flyktninger har kommet til Norge for å leve av sosialhjelp.
Det stemmer ikke.
Flyktninger har kommet hit fordi de trengte beskyttelse – fra krig, vold, forfølgelse og livsfare. Ingen forlater hjemlandet sitt, familien sin og hele livet sitt for noen tusenlapper i sosialhjelp. Å fremstille det slik er både urimelig og respektløst.
De fleste flyktninger ønsker å jobbe. De ønsker å bidra, være selvstendige og bli en del av samfunnet. Men integrering tar tid. Man må lære språk, forstå et nytt system, få godkjent utdanning, bearbeide traumer og bygge et nytt liv fra bunnen av. Dette kan ikke løses ved å fjerne økonomisk trygghet.
Når regjeringen vil fjerne sosialhjelp og bostøtte, tar de bort grunnleggende sikkerhet. Hvordan skal mennesker klare å fokusere på arbeid og kvalifisering når de ikke vet om de har råd til husleie eller mat til barna sine?
Økonomisk trygghet gjør ikke mennesker late. Den gjør mennesker i stand til å delta. Integrering handler ikke om tvang, men om verdighet, tillit og reelle muligheter.
Hvis målet virkelig er flere i jobb, bør regjeringen satse mer på språkopplæring, kvalifisering og tett oppfølging – ikke på kutt som rammer de mest sårbare først.
Flyktninger er ikke kommet for å utnytte velferdsstaten. De er kommet for å være trygge. Med riktig støtte kan – og vil – de også bidra.





English (US)