Flere ukrainere vil avgi områder. – Vi må få slutt på krigen

– Vi må få slutt på krigen. Det er et vanskelig spørsmål, men jeg mener vi må gi fra oss områder, sier 17 år gamle Nazarij Prontenko.

– Se deg rundt. Hvert flagg her representerer en død soldat. Det må ta slutt.

Nazarij står på Maidan-plassen i hjertet av Kyiv.

Det som før var en gressplen, er nå dekket av tusenvis av små ukrainske flagg. Krigen ser ikke ut til å ende med det første.

Sammen med mamma Tetjana Prontenko har de kommet for å plante enda flere flagg.

Stadig flere ukrainere er enige med Nazarij. Å avgi områder til Russland for å få slutt på krigen, har vært helt uaktuelt for et overveldende flertall av ukrainere.

Men i løpet av det siste året har mange skiftet mening.

I dag sier 1 av 3 ukrainere at de er villige til å avgi områder for å få slutt på krigen. For ett år siden sa kun 1 av 10 at de kunne være med på dette, viser en ny undersøkelse.

Mamma Tetjana rister på hodet når hun hører hva sønnen sier.

– Vi kan ikke gi fra oss noen områder. Det kan jeg ikke være med på. Tenk på alle dem som har gitt livet sitt for vårt Ukraina, for våre grenser, for vår selvstendighet.

Stor endring

Men at så mange har ombestemt seg det siste året, er verdt å merke seg.

– Dette er en stor endring, sier Anton Grukhetskij. Han er direktør ved Kyiv internasjonale sosiologiske institutt.

De siste to årene har han med jevne mellomrom spurt ukrainere om hvordan de forholder seg til dette spørsmålet.

I løpet av det første året med fullskalakrig sa kun 10 prosent ja til dette. Den nye undersøkelsen viser at 32 prosent vil avgi områder for å oppnå fred. For 55 prosent er dette fortsatt helt uaktuelt.

Han peker på to hovedårsaker. Begge handler om at ukrainere kjenner på en stor skuffelse.

• Ukrainas mislykkede motoffensiv i fjor sommer
• Våpenleveranser fra vestlige land som ikke ble innfridd

– For ett år siden var ukrainere fulle av håp. Spesielt var det store forventninger til at russiske styrker ville bli slått tilbake i den mye omtalte ukrainske offensiven, sier Grukhetskij. Det skjedde ikke.

Ukrainere ble også veldig skuffet da den amerikanske våpenhjelpa i vinter stoppet opp i flere måneder fordi amerikanske politikere ikke ble enige. For ukrainere var dette en tragedie. Mange ble drept fordi vi ikke fikk nødvendig støtte, sier Grukhetskij.

Fred, men ikke for enhver pris

Men undersøkelsen viser ikke at ukrainerne har gitt opp. Ukrainere ser etter måter å ende krigen på. De er mer villige til å finne diplomatiske løsninger, mener Grukhetskij.

I dag sier 57 prosent at de ønsker forhandlinger med Russland.

Men ukrainere ønsker ikke fred for enhver pris.

De som sier ja til å avgi områder, er krystallklare på én ting.

– De vil ha sikkerhetsgarantier. Ukrainere må være overbevist om at Russland ikke kommer til å angripe igjen. Det kan være Nato-medlemskap, vestlige militærbaser inne på ukrainsk jord, observatører som vokter grensene, sier Grukhetskij.

De som vil ha forhandlinger er også klare på at de ikke vil bytte bort et framtidig ukrainsk Nato- eller EU-medlemskap.

Over 100 flagg

Tilbake på Maidan-plassen er Nazarij og mamma Tetjana i gang med å sette ned nye flagg. I dag har de med 105.

De tar turen flere ganger i uka. Hvor mange soldater som er drept i Ukraina, er usikkert. Zelenskyj sa i februar at 31.000 er drept. Tallet er antakelig mye større.

Tetjana forteller at pårørende fra hele Ukraina hver eneste dag tar kontakt og ber henne om å sette ned et flagg til minne om deres kjære.

Det hele startet med at Tetjana følte hun måtte gjøre noe. Hun la ut en melding på sosiale medier og ba folk som var interessert, ta kontakt.

– Vi får dem aldri tilbake. Vi må hedre dem som forsvarer oss, sier hun,