Flere pasienter havner i langvarig tvungent psykisk helsevern

Antall saker med pasienter som har vært i tvungent psykisk helsevern i mer enn ett år, har økt med 79 prosent de siste fem årene, ifølge Helsedirektoratet.

Antall saker med pasienter som ilegges tvungent psykisk helsevern i lengre tid, tiltar, ifølge en ny rapport. Utviklingen er bekymringsfull, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus. Foto: Terje Bendiksby / NTB

• 

• NTB

Oppdatert lørdag 15. november kl. 08:13

Bare det siste året er økningen på 18 prosent, går det fram i kontrollkommisjonenes kontrollrapport om tvangsbruk i psykisk helsevern.

Saker der pasienter har vært underlagt tvungent helsevern i mer enn tre måneder har de siste fem årene økt med 26 prosent.

Hovedsakelig skjer det tvungne vernet utenfor institusjon, og bare 15 prosent av sakene med tvang på mer enn ett år, er tvangsinnleggelser, opplyser direktoratet i en pressemelding.

Skaper bekymring

– Jeg er bekymret for økt bruk av tvungent vern og at andelen på tvang uten døgnopphold, altså de som ikke er innlagt i institusjon, ser ut til å øke, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus.

Direktoratet og helseforetakene skal se nærmere på hvorfor bruken av tvang utenfor institusjonene har økt.

– Dersom det skyldes andre årsaker enn at det faglig sett vurderes som det beste alternativet for pasienten, er det bekymringsfullt, sier Lofthus.

Foruten økningen i den langvarige tvangsbruken, viser rapporten at det også er økning i antall vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern, at flere pasienter klager på tvangsbruken og at statsforvalternes behandlingstid av klager på tvangsbehandling er til dels lengre enn anbefalt.

Flere mulige årsaker

I rapporten pekes det på flere mulige årsaker til utviklingen:

For lite døgnplasser, manglende kapasitet i poliklinikkene, lange ventetider og tidlige utskrivelser og påfølgende nye innleggelser.

I tillegg kan en nedgang i antall tilgjengelige døgnplasser ha gitt økt bruk av tvungent vern utenfor institusjonene, ifølge rapporten.

Vilkåret om manglende samtykkekompetanse for tvang, som ble innført i 2017, kan også ha ført til at pasienter har flere, kortere perioder med tvungent vern, heter det i pressemeldingen.

Direktoratet sier det arbeider med tiltak for å forebygge tvang og påpeker på at det blant annet er utarbeidet nasjonale råd for å forebygge tvangsbruk.

– Det blir nå viktig å se nærmere på bakenforliggende årsaker til den utviklingen vi ser, slik at vi kan målrette den videre innsatsen. Vi er opptatt av riktig tvangsbruk og må finne den rette balansegangen mellom ivaretakelse av den enkelte og samfunnsvernet, sier Lofthus.