4 hours ago
1
Leseferdighetene blant de yngste har gått ned tre år på rad, viser årets nasjonale prøver. Regjeringen lover nå et milliardløft for å snu utviklingen.
Publisert 13.11.2025 07:55
Det er igjen tid for resultatene fra de nasjonale prøvene. Nasjonale prøver gjennomføres av elever på 5., 8. og 9. trinn i grunnskolen, og måler ferdigheter i lesing, regning og engelsk.
Årets tall viser en tydelig nedgang i leseferdigheter blant de yngste elevene.
Blant femteklassingene er det nå flere som sliter med lesing enn tidligere.
Andelen elever som presterer på laveste mestringsnivå har økt med seks prosentpoeng siden 2022.
Det tilsvarer omtrent 3400 flere elever som strever med å lese godt nok.
Ifølge Utdanningsdirektoratet har leseprestasjonene på 5. trinn gått jevnt ned siden 2022, året da prøvene ble justert for å speile de nye læreplanene.
Skal satse mer på lesing
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier resultatene viser at Norge må satse tungt på lesing framover.
– Å kunne lese godt er helt avgjørende for å forstå og lære i alle fag, for utdanning og arbeid og for å leve gode liv. Vi har allerede levert ekstraordinære løft i budsjettene for flere fysiske skolebøker og forsterket satsing på skolebibliotekene, sier hun i en pressemelding.
Nordtun varsler nå en storstilt satsing på lesing de neste årene.
– De neste fire årene vil vi bruke minst én milliard kroner ekstra på et nasjonalt leseløft. Her skal vi blant annet se hva som gir den beste leseopplæringen, sier Nordtun.
Resultatene fra nasjonale prøver 2025:
5. trinn:
- Elevene leser litt dårligere enn i fjor, og resultatene i lesing har gått ned tre år på rad.
- 29 prosent er på laveste nivå i lesing. Det er 3400 flere elever enn i 2022.
- 25 prosent er på høyeste nivå, fire prosentpoeng færre enn 2022.
- Resultatene i engelsk og regning er omtrent som i fjor.
8. trinn:
- Elevene gjør det bedre i både regning og engelsk enn i fjor.
- Flere elever ligger nå på de høyeste nivåene i engelsk.
- Resultatene i lesing er stabile, men 35 prosent ligger fortsatt på de to laveste nivåene.
- Sammenlignet med 2022 er nivået litt lavere i både lesing og regning.
Kilde: Kunnskapsdepartementet
Positiv utvikling
På 8. trinn går det motsatt vei. Her viser årets resultater bedring i både regning og engelsk, etter to år med svakere utvikling.
Elevene gjør det stadig bedre i engelsk, og andelen på de laveste mestringsnivåene har gått ned siden 2022. Flere elever havner nå på de høyeste nivåene.
I lesing er bildet mer stabilt. Andelen elever på laveste nivå har gått litt ned siden i fjor, mens andelen på nest laveste nivå har økt.
Totalt presterer 35 prosent av elevene på de to laveste nivåene, fem prosentpoeng flere enn i 2022.
Skal byttes ut
Regjeringen vil også gjøre endringer i hvordan nasjonale prøver gjennomføres.
De nåværende prøvene skal etter hvert erstattes av såkalte læringsstøttende prøver, som skal gi lærerne mer nyttig informasjon om elevenes utvikling, ikke bare resultater i form av tall.
– Her har vi lyttet til lærerne. Det nytter ikke å bare få tall. Det viktigste er at elevene blir bedre. De nye prøvene skal ha et tydelig formål – å gi læreren best mulig informasjon om hva elevene kan, og hva de må jobbe mer med, sier Nordtun.
Hun legger til at dette vil også være nyttig informasjon for kommunene når de skal avgjøre hvordan elever skal få en bedre opplæring.
Lærere og partene i skolesektoren skal også være med på å utforme de nye prøvene sammen med Utdanningsdirektoratet.
De nåværende nasjonale prøvene vil brukes videre til de nye er klare.
English (US)