Flere kjøper «EU-sjekk» av helsa: – Kan gjøre vondt verre

– Jeg er litt nervøs. Men det skal bli godt å få gjort denne sjekken.

Per Nystøl står på venterommet på den nyåpna avdelingen til Austad Diagnostikk i Kristiansand.

Klinikken er den nyeste av de 14 avdelingene selskapet har åpnet i Norge. De tilbyr alle ulike former for helsesjekker.

Prislappen for disse varierer fra cirka 3000 til nesten 5000 kroner.

Nystøl fikk tipset om full skanning av kroppen med ultralyd etter tips fra en kompis.

– Det er litt hjertesykdom i familien, og så mistet jeg min bror brått, nylig. Da har jeg lyst å sjekke at alt er ok med helsa mi, forteller han.

Nystøl er ikke alene. Tilbudene om ulike former for slike undersøkelser florerer.

Flere eksperter advarer mot trenden og mener slike sjekker kan gi falsk trygghet.

Skanner hele kroppen

Det er lege og radiolog Gunnar Austad som skal undersøke Per Nystøl på klinikken i Kristiansand.

Han starter han en manuell skanning av store deler av kroppen med et ultralydapparat.

Det kommer raskt frem levende bilder av pulsårer og lymfebanene i kroppen.

– Vi kartlegger også om det er risiko for hjerte- og karsykdommer. Vi ser på indre organ som lever, bukspyttkjertel og galleblære.

Austad legger til at man også sjekker bryst og armhuler hos kvinner.

Han er klar på at slike undersøkelser har en nytteverdi.

– Siste året oppdager vi krefttilfeller eller forstadier til dette hos rundt én av hundre pasienter vi tester.

«Hypokonderlegen» advarer

Etter undersøkelsen kommer pasient Per Nystøl smilende ut av undersøkelsesrommet.

– Det var positivt og ingen funn av sykdom. Nå føler jeg meg som 50 igjen, sier 60-åringen.

Han forteller at han nå kan senke skuldrene.

Professor emeritus ved Universitetet i Bergen, Ingvard Wilhelmsen er en kjent stemme i diskusjonen rundt helseangst.

Han har hypokondri som spesialfelt, og er særlig kritisk til at folk kjøper det han populært kaller «EU-kontroller», for å bli beroliget.

– Det er lite vits å ta ultralyd av hele kroppen eller en full MR-undersøkelse dersom man ikke har noen spesielle symptomer på forhånd.

Han mener at denne type helsesjekker har størst verdi som forretningside.

– Hvis alt virker normalt etter en helsesjekk, hvor lenge føler man seg da trygg? – Cirka i ett sekund.

Ingvard Wilhelmsen

Professor og psykiater

Wilhelmsen viser til dansk forskning, basert på 17 store studier.

Denne viser at slike undersøkelser hadde liten eller ingen effekt på dødelighet, ifølge professoren.

– De kan tvert imot bidra til å øke helseangsten på lengre sikt. Man kan fort komme inn i en ond sirkel. Det blir økt fokus på sykdom og nye utredninger, uten at det er snakk om alvorlig sykdom, forklarer han.

Gunnar Austad på klinikken svarer at han har svært få pasienter med reel helseangst.

Legen mener den danske forskningen det vises til ikke er relevant for dagens helsesjekker.

Han mener denne i stor grad baserer seg på eldre data, helt tilbake til 1950-tallet.

– Det er gjort annen dansk forsking som tvert om viser nytten av ultralyd-sjekkene vi utfører.

Ifølge Austad ser man her en reduksjon i dødelighet på 7 prosent for enkelte sykdommer hos pasienter som har gjennomført sjekken.

Øker kraftig

Austad Diagnostikk er størst i landet på helsesjekk med ultralyd.

Pågangen av folk som ønsker disse har økt jevnt, forteller Austad.

– Vi har hatt en økning på cirka 20 prosent hvert år siden 2010. Det er snakk om totalt flere tusen pasienter i året, legger han til.

I 2019 hadde selskapet 10 klinikker. Nå har det blitt 14 her hjemme, og én i Danmark.

Det er snakk om pasienter fra begge kjønn og fra alle aldre.

– Noen kommer fordi de har konkrete symptomer. Andre har opplevd sykdom i nær familie.

NRK har kontaktet tre andre klinikker som driver med ulike former for private helsesjekker.

Ingen ønsker å svare på konkrete spørsmål fra NRK omkring tilbudet, og hvor mange sjekker de utfører i året.

Legeforeningen kritisk

Ketil Størdal er talsperson for kampanjen Gjør kloke valg i Den norske legeforening.

Han mener det er et nærmest umettelig marked for slike helseundersøkelser. Og han er kritisk til at de blir utført på ellers friske personer.

– Vi får fort såkalte «falske positive tester». Det er tester som viser noe uvanlig, men som ikke har noen betydning.

Ifølge Størdal kan dette igjen føre til flere runder med undersøkelser, som vil belaste et hardt presset helsevesen ytterligere.

– Fellesgoder i helsevesenet blir her brukt for å avklare tilfeldige funn som dukker opp fra screeningen. Det kan også føre til skjevfordeling av fellesgoder dersom noen kan kjøpe seg inn i en helsekø på denne måten.

Størdal mener slike tester i noen tilfeller kan virke direkte mot sin hensikt.

– Det kan føre til bruk av mer risikable medisinske tester for så å komme fram til at det var snakk om falsk alarm.

Gunnar Austad avviser dette. Han mener det private tilbudet snarere avlaster det offentlige helsevesenet.

Han understreker at helsesjekkene betales av pasientene selv.

Pasient Per Nystøl er fornøyd med dagens sjekk. Han kan godt tenke seg å ta en ny på et senere tidspunkt.

– Det er for å være litt på den sikre siden. Og jeg er komfortabel med å ha prioritert dette.