Flere eldre med store behov skal bo hjemme – Femke kan ikke løpe fortere

– Dersom vi skal yte den samme tjenesten som vi gjør i dag, av samme kvalitet, med like mange hender, så er vi ikke rustet, sier Femke Brock.

Brock er hjemmesykepleier i Stavanger. Arbeidsdagen er variert.

– Jeg kan være i kontakt med en person som ligger på dødsleiet og skal smertelindres, så en person med demens som er forvirret, og så videre til en i psykisk krise, forteller 25-åringen.

Alt dette kan skje på en time.

– Du må klare å omstille deg raskt. Det kan være krevende, men også veldig kjekt når du kjenner på mestring.

Men arbeidsdagen kommer neppe til å roe seg, noe som bekymrer sykepleieren.

– Det er mye som ligger bak et timinutters besøk. Vi kan ikke springe fortere, forklarer hun.

En travel dag skal bli travlere

Det er forventet å være nærmere 200.000 flere personer eldre enn 80 i 2050 (ekstern lenke).

Denne økningen setter hjemmetjenesten under stadig mer press.

Norges Sykepleierforbund (NSF), Allmennlegeforeningen og helse- og omsorgsministeren roper alle varsko om mangel på helsepersonell.

– Vi mangler allerede helsepersonell, og vi kommer til å mangle flere. Det blir færre i yrkesaktiv alder i forhold til antall pensjonister.

Det sier direktør for helse og velferd i Stavanger kommune, Stina Løkke.

Kommunen har satset 10 millioner kroner til hjemmetjenesten (ekstern lenke), men understreker viktigheten av å styrke flere områder, som fysio- og ergoterapitjenesten og legetjenesten for å ha en helhetlig styrking av helsetilbudet.

Norge kommer til å mangle 30.000 sykepleiere og 24.000 helsefagarbeidere i 2040 (ekstern lenke).

Denne problemstillingen er en del av hverdagen til hjemmesykepleier Brock.

– Vi er lært opp til å utøve helhetlig sykepleie. Hvis vi blir pressa til et punkt der vi ikke kan gjøre det, går det på bekostning av meg og min yrkesstolthet, sier hun.

Dette er fremtiden flere steder i landet.

NSF: – Behov for høy kompetanse

I Fredrikstad er to sykehjem i fare for å legges ned.

I Stavanger vurderes flere sykehjemsplasser å nedlegges.

I Harstad forsvinner flere sykehjemsplasser, selv om det er enighet om at kommunen trenger alle sykehjemsplassene de har (ekstern lenke).

Dette reagerer NSF på, som er bekymret for hvordan hjemmetjenesten skal kompensere for heldøgnsplasser.

– Du vil trenge mer folk. Hvis du jobber med blodsmak i munnen hver dag, så legger det opp til at du blir langtidssykmeldt, forteller Eirik Landsnes Prichard.

Han mener det er økt behov for spesialisert sykepleiekompetanse dersom overgangen skal være bærekraftig for personell, pasient og pårørende.

– Vi mener at det vil være større behov for høy kompetanse framover, på grunn av økt kompleksitet i stillingen.

Det er nemlig slik at flere pasienter med omfattende behov, som tidligere ville vært på sykehjem, skal bo hjemme.

Veien videre: Bekymring og optimisme

Når flere skal bo hjemme, må også flere dra til fastlegen.

– Vi er absolutt bekymra. Før man skal gjøre noe såpass omfattende med helsetjenesten, må man sørge for at alle innbyggere har stabile fastleger.

Det sier leder Hans-Christian Myklestul for Allmennlegeforeningen.

120.000 nordmenn har ikke fastlege. Dermed mener Myklestul at mindre syke kommer til å falle lenger ned i køen for fastlegetimer.

– Bruker man mer tid på eldre og syke, så blir det mindre tid til å være tilgjengelig for de som er yngre eller de som er mindre syke.

Forståelse og samarbeid med politikerne mener Myklestul er essensielt.

– Dette handler absolutt om økonomi, men også om å få mest og best mulig helse igjen for hver krone. Da må vi se på nye måter å organisere tilbudet på, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

– Det handler om å rekruttere og beholde kompetanse og få til sømløse overganger mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er en stor oppgave foran oss, men jeg er optimist, sier han.

Brock er spent på hvordan framtiden kommer til å se ut:

– Vi har godt av å kunne tenke litt annerledes, men jeg er jo litt redd for hva som blir forventa av oss.