Fjernet fridag for å skaffe penger. Nå viser det seg at byråkratene bommet helt.

De fjernet en fridag for å skaffe mer penger. Så viste det seg at regjeringen bommet på regnestykket.

Det blir ingen langhelg i Nyhavn for danskene i år. Store bededag er blitt vanlig arbeidsdag. Foto: Fredrik Hagen, NTB

Det er meldt om sol og fint vær i København fredag. Men i år som i fjor må danskene finne seg i å gå på jobb på store bededag.

Tidligere var dette en offentlig fridag. Langhelgen ble ofte brukt til konfirmasjoner og å spise hveteboller.

Men i 2023 tok regjeringen en beslutning. Det er krig i Europa. Det trengs mer penger i statskassen for å finansiere forsvaret. Flere må jobbe. Alle må bidra, sa statsminister Mette Frederiksen. Derfor ble fridagen fjernet. Det skulle øke handlingsrommet med tre milliarder danske kroner, ifølge regjeringen.

Det var kraftige protester både fra fagbevegelsen og fra kirken. Nå, foran årets bededag, stilles spørsmålet: Var det egentlig nødvendig?

Det ble stor debatt og mye motstand da den nye danske regjeringen, bestående av Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne, ble enige om å fjerne en fridag. Foto: Mads Claus Rasmussen, Ritzau Scanpix/NTB

Det viser seg nemlig at Danmark har mye mer å rutte med enn tallknuserne i finansdepartementet regnet med. Enkelt sagt: De er mye rikere enn de trodde.

I avisen Politikens podkast sies det rett ut: «Vi er steinrike. Skal vi få bededagen tilbake?»

Danskene har mindre å rutte med enn Norge, men har likevel den sunneste økonomien i EU.

Hva har skjedd?

Gang på gang har det danske finansdepartementet oppjustert hva staten egentlig sitter igjen med når utgifter trekkes fra inntekter. Det kalles det «finanspolitiske råderommet».

Hele fem ganger siden 2023 har finansbyråkratene funnet ut at de har mye mer å rutte med enn de trodde.

Til sammen utgjør oppjusteringene 47 milliarder danske kroner, et beløp som tilsvarer budsjettet til den danske grunnskolen. Og mer er i vente.

Hva er årsaken?

• Rekordmange er i jobb. For eksempel velger flere eldre å stå i jobb. Flere innvandrere jobber, og det er mye utenlandsk arbeidskraft.
• Dansk næringsliv, og særlig legemiddelindustrien, har enorme inntekter. Blant annet kommer det mange skattekroner fra danske Novo Nordisk, som står bak slankemedisinen Ozempic.
• En annen utvikling er at det fødes færre barn, som gjør at utgiftene til skole og barnehage blir lavere.

Kort og godt har regnemodellene gitt et for pessimistisk syn på hva staten har på kistebunnen.

Flere politikere på venstresiden reagerer på opplysningene og mener det viser at man kunne brukt mer penger på velferd. Og at man ikke hadde trengt å ta en fridag fra danskene.

Kommentator Bent Winther i Berlingske skriver at særlig sosialdemokratenes kjernevelgere og venstresiden vil spørre seg om store bededag kommer tilbake. Eller om det virkelig er nødvendig å sette pensjonsalderen opp til 70 år i 2040.

Det blir stilt spørsmål ved om noen med vilje har latt være å fortelle om alle pengene. Men det regnes ikke som hovedforklaringen til at prognosene er blitt feil.

Danmarks finansminister Nicolai Wammen i samtale med sin norske kollega Jens Stoltenberg. Nå viser det seg at Wammen har mer å rutte med. Foto: Nils Meilvang, Reuters/NTB

Modellene som brukes, får skylden. Finansdepartementet har varslet at det vil ha et «metodeettersyn». Det vil si at det vil ettergå regnemodellene som er blitt brukt. Finansministeren innrømmer at metodene de har brukt, ikke klarer å fange opp utviklingen de har sett de siste årene.

Betyr dette at danskene kan få fridagen tilbake?

Lite tyder på det. Finansministeren står fast på at det var nødvendig å fjerne den.

Og for ordens skyld: Danskene har ikke færre fridager enn nordmenn. De har også mulighet til inneklemt helg når det blir Kristi himmelfartsdag 29. mai.