Det er kostbart for unge i etableringsfasen å komme inn på boligmarkedet.
Kravet til egenkapital er høy, sikkerhet for lån er krevende, og rentene på boliglån er for tiden relativt høye. Så er da boligprisene meget høye.
De fleste velger å tinglyse eiendommen de har kjøpt, og da påløper det 2,5 pst. dokumentavgift av kjøpesummen. For en eiendom som koster 4 millioner, blir det kr 100.000 i tillegg, som de unge sikkert kunne bruke til mye annet for å etablere et hjem. Fritak for dokumentavgift for unge som kjøper sin første bolig, kunne være en god sak for Frp/Høyre å satse på. Det finnes mange unge som gjerne vil kjøpe sin første bolig i de kommende år, og som kan være potensielle stemmer for de borgerlige partiene ved stortingsvalget.
Dokumentavgift på bolig er en fiskal avgift som er satt urealistisk høyt for å fylle opp statskassen. Avgiften ble innført i 1976, før vi hadde noe oljefond, så det er kanskje rom for enkelte forandringer. I fjor sørget dokumentavgiften for godt over 8 milliarder kroner til statskassen.
For øvrig er tinglysing av eiendom i Norge en frivillig sak, men som de fleste boligkjøpere foretar for ordens skyld, og som sikkerhet for eiendomsretten.
Vi opplever ellers at «proffene» og andre som kjøper en eiendom for å oppgradere/pusse opp, og så selger den for en høyere pris, unnlater å tinglyse denne for å unngå dokumentavgiften. Hvis man da etter minimun ett år kan dokumentere at en har bodd i boligen i denne tiden, kan boligen selges uten at det betales skatt på verdistigningen. Aktørene kan gå utenom tinglysing og dokumentavgift ved blankoskjøte og eiendomstransaksjon via aksjeselskap, som er enkelt å opprette i dag.
For flittige, arbeidsomme og dyktige personer, som kan utføre det meste av en eventuell oppgradering selv, kan det være gode penger å tjene på dette. Eiendomskatten slipper man nok ikke unna for den tiden en sitter med eiendommen.