Finnes det tullestudier?

Likhets-Norge og solidaritets-Norge på sitt beste. Det er mange som mener dette er en av de viktigste bærebjelkene i den norske velferdsstaten og bidrar sterkt til utjevninger i samfunnet. Men det koster.

Er det derfor likegyldig for samfunnet, for skattebetalerne, hva slags utdanning den enkelte velger? Er alle fag like nyttige for samfunnet?

Nå er det stort sett søkerantallet som bestemmer om et studium, et fag eller en yrkesutdanning tilbys eller ikke. Det er markedets etterspørsel som avgjør. En markedsorientert organisasjon som NHO blandet seg inn i dette for noen år siden. Flere ganger. Enkelte fag var unødvendige og for kostnadskrevende for samfunnet. Mener NHO. Og nå får de støtte av flere. Som snakker om unyttige studier. Og som har de humanistiske fagene i tankene.

Dette er en trend i tiden som rett og slett er angrep på vår velferdsstat. På våre verdier, på våre liv. På våre kunnskaper. På vårt demokrati. Og angrepene er blitt sterkere og flere med årene.

Høyres stortingsrepresentant, Peter Frølich gjenopptok debatten i fjor sommer. Han gikk lenger i sitt ordbruk enn NHO. Tullestudier var ordet han brukte for å karakterisere enkelte fag. Oda Oline Omdal, som har bakgrunn fra Unge Høyre og som nå er fylkestingsrepresentant for Høyre i Agder, har ment noe om tullestudier i Fævennen. Hun skriver blant annet at «Å prioritere handler ikke om å ekskludere. Det handler om å inkludere på en måte som faktisk virker. Det betyr at vi må våge å si at noen studier ikke bør ha offentlig støtte, og at noen utdanningsløp må styrkes kraftig. Det betyr at vi må lytte til unge som står utenfor, og spørre: Hva trenger du for å komme i gang? Svaret er sjelden «et nytt masterprogram i abstrakte begreper». «Dette handler ikke om å nedvurdere humanistiske fag eller akademisk nysgjerrighet».

Åpen

Hun mener altså at å ekskludere noen fag ikke er en nedvurdering av disse fagene, men at det derimot er inkluderende. Dette er tull. Selvsagt er det hun skriver en nedvurdering av de humanistiske fagene.

Denne nedgraderingen av enkelte studier har opptatt meg og andre en stund, så jeg har oppbevart i mine gjemmer en leder fra Fævennen fra 28.7.99. Der skrives det at det ved universitetene var færre studenter enn tidligere som valgte «tradisjonell høyere akademisk utdanning». Og «I en tid da verdier stort sett måles i det man kan kjøpe for penger, er det ikke særlig smart å velge en «ulønnsom» utdanning. Men er det slik det norske samfunnet vil ha det? Vi tror ikke det. Et samfunn dominert av halvstuderte IT-, markedsførings- og økonomibroilere er ikke mye å trakte etter. Det kan regjeringen gjøre noe med ved å bedre vilkårene for høyere utdanning. Regjeringen bør snarest innse at tiden er inne til virkelig å satse på verdier som varer lenger enn til neste konjunkturomdreining».

Jeg var og er så hjertens enig. Og forhåpentligvis så har ikke Fævennen skiftet mening. Men hvordan har så utviklingen vært? Har avisens vurderinger og advarsler hatt noen betydning? Fått noen konsekvenser? Absolutt ikke. Men det burde de ha gjort.

Det er pengene som rår. Og noen har glemt at mennesket ikke lever av brød alene. Som Jesus uttrykte det. Vi har også behov for åndelig, kulturell og sosial føde for et meningsfylt liv. Og for å bevare og utvikle et meningsfullt samfunn.

Det bør et liberalkonservativt parti som Høyre være opptatt av. For det er noe vi mennesker lever AV, men så er det noe vi lever FOR. De fleste lever av en eller annen form for arbeid. Arbeid de får lønn for. Men det er ikke alltid det samme som de lever for. Brødfag kaller danskene de studiene og de fagene som vi lever av. Realfagene, og noen økonomiske fag, for eksempel, er brødfag. Og det er ikke brødfagene som diskuteres i de tusen hjem, mellom foreldre og barn eller i syklubbene og på pubene. Eller på idrettsplassene.

Fritt Ord fant for noen år siden det nødvendig å utgi en rapport om de humanistiske fagenes situasjon i Norge.

Rapporten fikk navnet: Hva skal vi med humaniora? Spørsmålet ble sannsynligvis stilt og var og er aktuelt på grunn av den store oppmerksomheten som brødfagene er blitt gitt de senere årene. Det er i grunn skremmende at det i det hele tatt har dukket opp en tanke om at vårt samfunn kan klare seg uten sterk vekt på humaniora. Og det er enda verre at innflytelsesrike mennesker kan mene at det vi har mest behov for i et demokrati, er flest mulig studenter med høyskolekompetanse i realfag og økonomi. Og at mange samfunnsbærende fag bør nedprioriteres. Det er historieløst.

Og verst er det at det skjer i en tid da demokratiene angripes fra mange hold og blir færre og færre i verden. En tid da en Trump regjerer i USA. Kanskje på grunn av mindre vektlegging på de fagene som skapte våre demokratier.

Skal den demokratiske delen av verden komme noenlunde velberget gjennom denne tiden, så er ikke løsningen at færre studerer «tullefag», men derimot at mange flere gjør det. Uten satsing på humaniora, er det stor fare for at flere demokratier svekkes. Også Norge. Humaniora er den beste medisinen mot en slik utvikling.