Fikk 760.000 i bot etter Snapchat-video

1 hour ago 1

I januar 2025 begynte influenser Benedicte Haugaard å merke symptomer på utbrenthet.

Hun slet med å finne de riktige ordene og husket dårligere. Plutselig opplevdes jobben mye vanskeligere.

– Jeg var på et skikkelig mørkt sted.

Skulle finne kuren

Etter å ha sett en episode av TV 2s dokumentarserie «Norge bak fasaden» om biohacking, bestemte hun seg for å prøve dette selv.

Kanskje var det nettopp dette som skulle bli kuren?

Biohacking handler om å forbedre egen helse, energi og prestasjon gjennom livsstilsendringer, teknologi og kosttilskudd.

Haugaard forteller at hun testet mange ulike metoder, som meditasjon, isbading og munnteip.

– Vi tok blodprøver, urinprøver, MR, løpetest og styrketest, forteller Haugaard.

Hun bestemte seg for å dele alt hun lærte med følgerne sine i en egen serie i sosiale medier.

På Snapchat og Instagram har Haugaard til sammen over 100.000 følgere.

– Hadde aldri hørt om det

Som en del av serien intervjuet hun en rekke eksperter på ulike felt.

En gjenganger blant dem hun snakket med, var ifølge Haugaard at de anbefalte NAD.

– Jeg hadde aldri hørt om det før.

Haugaard startet å ta NAD i tablettform. Dette selges lovlig både i Norge og i Spania, hvor hun selv har bosatt seg.

Hva er NAD?

NAD står for nikotinamidadenindinukleotid.
Det er et koenzym (et fettløselig, vitaminlignende stoff) som finnes i alle kroppens celler.
NAD i tablettform selges lovlig som kosttilskudd i Norge.
Intravenøse NAD-behandlinger har trendet på sosiale medier, men er ikke lovlig i Norge.
Behandlingen markedsføres i sosiale medier som en foryngelseskur med flere positive effekter.
DMP advarer sterkt mot å ta imot intravenøs behandling med NAD, ettersom produktene ikke er godkjent til intravenøs bruk og kan medføre helsefare.

Hun forteller at hun kom over en norsk klinikk som tilbød NAD intravenøst da hun til sommeren var hjemme i Norge.

Behandlingen delte hun med sine følgere på Snapchat i juli, hvor hun blant annet skrev:

«Bor du i Alicante-området og vil prøve? N.N. og Kevin er klare for å ta imot dere som vil prøve NAD ila høsten, om det blir nok interessenter. Let me know!»

I august kom sjokkbeskjeden:

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) mente innleggene var reklame for et legemiddel, i strid med legemiddelforskriften.

– Det falt meg ikke inn i det hele tatt at det var ulovlig i Norge, sier Haugaard.

Like etter behandlingen reklamerte hun for NAD-tilskudd i tablettform.

– Her forstår jeg at det kan oppstå forvirring. Det tar jeg på min kappe.

– Mer enn bare personlige erfaringer

Legemiddelinspektør Pål Magnus Nordby i DMP påpeker at den aktuelle Snapchat-storyen inneholdt en annonse for et produkt som inneholdt NAD.

– I tillegg var det bilder av intravenøs behandling med NAD og salgsfremmende påstander som blant annet «Slik skal jeg kurere PMS», sier han.

I samme Snapchat-story ble også klinikken navngitt.

– Dette indikerer at det er mer enn bare deling av personlige erfaringer om helse og velvære.

Til TV 2 sier Haugaard at hun ikke var sponset av klinikken som gjennomførte behandlingen.

5000 kroner om dagen

Direktoratet påla influenseren å publisere et innlegg i sosiale medier med opplysninger om at NAD med intravenøs behandling regnes som legemiddel i Norge, at det er ulovlig å importere, og at produktene ikke oppfyller krav til kvalitet og sterilitet og kan medføre helsefare.

Innlegget måtte være synlig i minst 14 dager. TV 2 har fått innsyn i vedtaket.

Hvis hun ikke publiserte innlegget innen fristen i september, måtte hun betale en daglig tvangsmulkt på 5000 kroner.

Det har nå endt i en bot på 760.000 kroner.

– Det er penger jeg ikke har. Jeg gikk rett i kjelleren, sier hun.

– Gir null mening

Haugaard forteller at hun klagde samme dag som hun fikk vedtaket fra DMP. I februar kom svaret fra Helse- og omsorgsdepartementet:

Hun fikk ikke medhold i klagen.

– Jeg kan godt poste en beriktigelse, men jeg kommer ikke til å si at NAD medfører helsefare, for det tror jeg ikke på.

– Hadde jeg visst at tvangsmulkten gikk i bakgrunnen mens de brukte et halvt år på å behandle saken min, hadde jeg postet beriktigelsen med en gang.

Selv mener hun DMP har brutt veiledningsplikten.

– Er det riktig å ta en straff som du samtidig har rett til å klage på? For meg gir det null mening.

– Idiotisk straff

Haugaard stiller spørsmål ved hvor grensen går for hva som er reklame og ikke.

– I mitt hode er reklame noe som gir økonomisk gevinst.

At det var nettopp Haugaard som fikk en slik kalddusj, mener hun er tilfeldig.

– Det er en helt idiotisk straff.

Tilbys ikke i Norge

Ifølge legemiddelinspektøren har DMP tidligere kontaktet klinikker som tilbød intravenøs behandling. De erfarer at slik behandling ikke lenger tilbys ved norske klinikker.

– Boten er ikke knyttet til reklamen i seg selv, men at DMPs pålegg om å publisere objektiv og nøytral informasjon om legemiddelet ikke er gjennomført innen fristen.

Åpner for å redusere boten

Han forklarer at DMP informerte Haugaard om klagerett, med en lenke til mer informasjon. Derfor mener de Haugaard ble tilstrekkelig opplyst om dette.

– Der forklares det tydelig at man selv må søke om utsatt iverksetting av vedtaket.

DMP har etter klagesaken var ferdig behandlet, informert Haugaard om at de er åpne for å redusere den samlede tvangsmulkten.

– Den påløpte summen kan oppfattes som uforholdsmessig høy.

Han understreker at dette forutsetter at den pålagte informasjonen publiseres i alle sosiale kanaler.

– Utfordrende

Ifølge Mathilde Hogsnes, som forsker på blant sosiale medier, influensere og markedsføring ved Høyskolen Kristiania, er grensen mellom personlige erfaringer og reklame i sosiale medier preget av gråsoner.

– Influensere er ikke lenger bare promotører for andre, men også personlige merkevarer i seg selv, poengterer hun.

– De har en enormt stor påvirkningskraft.