Fersk rapport: Unge sier ikke ifra når de opplever rasisme

– Det har blitt en trend at man ikke skal si ifra om at man har opplevd rasisme, sier Yasir A. Mohamed og Maria Aaby Ranneberg.

De er elever ved Kristiansand katedralskole Gimle.

Ungdommene mener at det har blitt ukult eller anti-woke å si ifra, og de tror at rasisme er vanskelig å definere.

• Vil du ha noen tips til hvordan du kan få det psykt mye bedre? Da kan du lese denne saken.

Vanskelig å si ifra

NRK møter de to ungdommene i kantina på skolen de går på.

De har fått lese en fersk rapport fra Universitetet i Agder som avslører at mange ungdommer i Kristiansand ikke sier ifra hvis de opplever strukturell rasisme.

– Jeg synes ofte det er vanskelig å skille mellom hva som er rasisme og hva som er mobbing, sier Mohamed.

Han har ikke opplevd rasisme selv, men kjenner mange som har det.

Han tror den voksende trenden om å være politisk ukorrekt spiller inn.

– Anti-woke har bidratt til at rasisme er visket bort. Det skal ikke være grenser og man skal ikke bry seg om hva andre mener, sier han.

Maria Aaby Ranneberg tror mange tier stille for å ikke virke overfølsomme.

– Så dersom du opplever noe rasistisk så tenker du at det bare var sagt på spøk, og at du ikke må være så prippen på ting, sier hun.

– Et tydelig problem

Hver tredje tenåring i Norge med flerkulturell bakgrunn har opplevd rasisme, viser tall fra Unicef.

Rapporten fra UiA har sett på rasisme som kan skje når ungdommene går fra skole til lærlingplasser, eller ut i arbeidslivet.

– Rasisme basert på deres navn, hudfarge og bakgrunn både i skolehverdagen og i yrkeslivet eksisterer. Så vi har helt klart et problem med det i denne kommunen.

Det sier Katja Skjølberg. Hun er førstelektor i statsvitenskap ved UiA.

Undersøkelsen er bestilt av Kristiansand kommune, og er et samarbeid mellom UiA, fylkeskommunen og Næringsforeningen.

– Jeg tenker at her må vi stikke fingeren i jorda og innrømme at vi har et problem som må snakkes om, sier Skjølberg.

Underkommuniserer

Undersøkelsen fokuserer på ungdommer med minoritetsbakgrunn fordi frafallet fra videregående skole er størst blant gutter i den alderen.

– Ungdommene vi har intervjuet er veldig forsiktige med å definere opplevelsene sine som rasisme. Jeg vil si at de underkommuniserer det, forklarer Irene Trysnes som er en av forfatterne bak undersøkelsen.

Forfatterne tror ikke Kristiansand er alene om å ha en utfordring med rasisme. Lignende undersøkelser er gjort for Oslo, Bergen og Trondheim kommuner.

– Hva bør Kristiansand prioritere for å endre situasjonen?

– Språkopplæring i familiene og bedre rutiner når ungdommene går fra skole og over til yrkesliv er viktig. Noen forteller også at de må bytte navn for å komme til intervju for praksisplass, sier Trysnes, førsteamanuensis i fakultetet for samfunnsvitenskap.

I rapporten er det foreslått flere tiltak:

Håper på løsninger

Rapporten legges frem for det nye bystyret i Kristiansand i neste uke.

Varaordfører Charlotte Beckmann Finnestad (KrF) håper rapporten gir forslag til løsninger.

– Jeg tror rapporten vil gi oss et viktig bilde av situasjonen. Kristiansand skal være en by for alle, sier hun.

Også Antirasistisk Senter synes det er positivt at strukturell rasisme kartlegges.

– Man må begynne med å anerkjenne at problemene finnes, anerkjenne at strukturell rasisme eksisterer og er et problem, for å kunne stoppe det, sier Maria Wasvik.

Hun er rådgiver på høyreekstremisme hos Antirasistisk Senter.

– Det er kjempeflott at kommuner gjennomfører slike undersøkelser for å kjenne omfanget av problemet, for de er jo nettopp en type aktør i samfunnet som har midler og mulighet til å skape endring, sier hun videre.