Fensfeltet klart for internasjonalt samarbeid

3 hours ago 4



Feltet på Fen i Nome i Telemark er Europas største påviste forekomst av sjeldne jordarter.

Fensfeltet kan få sikkerhetspolitisk betydning. Kina har i dag nærmest monopol på sjeldne mineraler. Samtidig ønsker Nato og EU å bli selvforsynte.

Det har derfor vært press fra flere kanter om å få fortgang i prosessen med å utvinne de avgjørende mineralene.

– Det har vel ikke vært viktigere enn det er nå, at vi utvikler mineralene våre for å ta vare på behovene vi har sjøl i en krevende sikkerhetspolitisk tid.

Det sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til NRK.

En kvinne i boblejakke og hvit lue intervjues foran en plakat som bare delvis skimtes i bakgrunnen.

Næringsminister Cecilie Myrseth mener såkalt SMP-samarbeid er viktig.

Foto: Håkon Iversen / NRK

Åpner for internasjonalt samarbeid

Aktøren Rare Earths Norway (REN) søkte i sommer om å bli definert som et strategisk EU-prosjekt under Critical Raw Materials Act (CRMA).

Nå har Nærings- og fiskeridepartementet bestemt seg for å foreslå REN som et prosjekt for Minerals Security Partnership (MSP).

– Det er utrolig viktig. Det vi har på Fensfeltet med kritiske mineraler, det trenger verden, ikke minst i den tiden vi lever i nå, sier Myrseth.

– At vi foreslår det, gjør at det blir lettere å kunne tiltrekkes av kapital og investorer, som er det som trengs for å utvikle Fensfeltet videre, legger hun til.

Mulig statlig mineralselskap

MSP er et internasjonalt samarbeid mellom 14 land og EU, som har sikker og bærekraftig forsyning av kritiske råmaterialer i fokus.

– I dag utvinnes det for lite mineraler blant våre allierte. Vi er altfor avhengige av noen få, store aktører. Nå prøver vi å bidra med å tiltrekke flere aktører som kan være med og investere, sier ministeren og understreker:

– Så skal det sies at samtidig gjør vi vurderinger på om man bør opprette et statlig mineralselskap eller ikke.

Dette blir første gang Norge foreslår et prosjekt til MSP. Etter to ukers høring, går saken til gjennomgang – om ikke det kommer inn protester.

– Helt avgjørende

– Det å bli nominert som det første norske prosjektet under Mineral Security Partnership er veldig viktig. Det viser en klar prioritering av selskapet og Fensfeltet av norske myndigheter og et samlet storting.

Alf Reistad, daglig leder i Rare Earths Norway ser rett i kamera og har på seg en grønn vest og hjelm.

Daglig leder i Rare Earths Norway, Alf Reistad.

Foto: Ken Markus Christensen / NRK

Det sier daglig leder i REN, Alf Reistad.

Han kaller MSP-forslaget «helt avgjørende»:

– Å få økt tilgang til finansiering og det å bli prioritert som et strategisk viktig prosjekt i den vestlige alliansen, det har en avgjørende betydning for oss.

REN har tidligere uttalt at målet er å være i drift i 2030. REN-lederen understreker at det fortsatt gjenstår mange skritt før gruvedrift kan settes i gang.

– Målet vårt er å være i gang med testuttak og en pilotfabrikk i drift i løpet av 2026, sier Reistad.

Naturvernforbundet: Hastverk er lastverk

Naturvernforbundet har advart mot at eksternt press kan føre til at det tas snarveier i prosessen med å utvinne metallene.

Bildet viser en mann i blå anorakk som står midt i grønn natur.

Leder Naturvernforbundet Truls Gulowsen

Foto: Anders Bakkerud Larsen / NRK

– Hastverk er lastverk, enten man har mye penger eller lite penger, sier leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen.

– Det som har vært viktig for oss hele tiden, det er at man ikke får det så travelt med eksternt press og utenlandske forventninger at det bidrar til at det tas unødvendige snarveier på miljøområdet, understreker han.

Gulowsen trekker fram plassering av gruveanlegg, sikring av vann, valg av teknologi og mengde avgangsmasser til deponi som viktige miljøhensyn.

– Tar bekymringer på dypeste alvor

Naboer har også uttrykt bekymring for en forhastet prosess hvor gruvedrift kan ødelegge naturen i lokalmiljøet.

REN-leder Alf Reistad påpeker at det er Nome kommune som leder jobben med å finne hvor industriområde og deponi skal plasseres.

– Men vi tar alle sånne bekymringer på dypeste alvor. Vi prøver å ha en god dialog med alle involverte. Og vi har spesiell kontakt inn mot alle miljøorganisasjonene, for på en tidlig fase å motta alle deres bekymringer, slik at vi kan inkludere det i vårt konsept, sier han.

Fensfeltet

Deler av Fensfeltet har bebyggelse på overflaten.

Foto: Sindre Thoresen Lønnes / NRK

Næringsdepartementet mener det ikke er grunnlag for Naturvernforbundets bekymring.

Fensfeltet omfattes av de samme reglene som alle andre mineralprosjekter, inkludert krav om konsekvensutredning knyttet til arealavklaringen og utslippstillatelser, understreker statssekretær Tomas Norvoll.

Statssekretæren mener kommunen legger til rette for en grundig, åpen og koordinert prosess.

Bekymret for utenlandsk kontroll

En annen bekymring som har vært luftet, blant annet av Investeringskontrollutvalget, er at Norge kan miste styringen med de to aktørene på Fensfeltet.

– Vårt selskap har to norske eiere, og vårt mål er å etablere eller å få i drift Fensfeltet ved hjelp av de to eierne. Norske myndigheter kan styre hvilke aktører som tillates inn, sier REN-lederen til dette.

– Vi er på ingen måte naive når det gjelder utviklingen av næringen. Men det som er utfordrende, er at siden forrige nye minerallov kom i 2009, har det ikke kommet på plass et eneste nytt mineralprosjekt, sier næringsministeren.

Ambisjon om bærekraft

Hun understreker at de ønsker å få på plass en ny minerallov i løpet av våren.

– Vi er utålmodige, og derfor har vi lagt fram en ambisiøs mineralstrategi. Målet og håpet er at vi får opp flere mineralprosjekter, sier Myrseth.

På spørsmål til REN om de kan garantere at prosjektet på Fensfeltet blir bra for folk og natur i nærområdet, svarer Reistad:

– Det er absolutt vårt mål at dette skal gjøres på den beste mulige måten. Regjeringen har en ambisjon om å utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring i Norge. Vi har lagt opp til underjordsdrift som er både elektrifisert og autonom, og har stort fokus på å utnytte forekomsten maksimalt.

Publisert 15.01.2025, kl. 09.14

Read Entire Article