Fengselsbetjenter slår alarm: – Vi har mistet kontrollen

1 day ago 5

Alvorlig underbemanning, vold og psykisk belastning preger hverdagen til de ansatte i Romerike fengsel.
«Politikerne sier vi skal drive human straff, men det skjer ikke,» sier Thomas Kahn.
Bruken av cellefengsel øker, og ansatte mangler tillit til myndighetene.

Bemanningskrisen i norske fengsler har nådd et kritisk punkt.

Nå ropes det varsku fra innsiden av Norges største fengsel.

Ved Romerike fengsel, med plass til 420 innsatte, forteller ansatte om en hverdag preget av underbemanning, stor psykisk belastning, vold, innlåste innsatte, høyt sykefravær og alvorlig frykt for egen sikkerhet.

– Strikken er i ferd med å ryke og det er fullstendig krig i kriminalomsorgen. Taper vi den, så taper samfunnet – for å si det forsiktig, sier Thomas Kahn, fengselsførstebetjent og lokalt tillitsvalgtleder ved Romerike fengsel, avdeling Ullersmo.

Han peker på flukten fra yrket på grunn av lav lønn og økende belastninger, samt liten politisk vilje til å løse problemene.

– Det er hundrevis av fengselsbetjenter der ute som ikke jobber i fengsel. Hvordan skal vi få dem tilbake til oss? Tilbake til kriminalomsorgen?

Presset på de ansatte øker og de føler seg ikke lyttet til.

– Vi har mistet totalt tillit til Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) og politikerne med justisministeren i spissen. Bevilgningene er altfor små. Vi trenger et skikkelig løft – med utropstegn.

– Jeg har sett, hørt og lest om utfordringene. Det er særlig problemer med bemanning og rekruttering, i tillegg til at andelen innsatte med psykiske lidelser har økt. Fengsler er ikke, og skal ikke være en oppbevaringsanstalt, svarer justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen på den eksplisitte kritikken fra fengselsbetjentene.

Astri Aas-Hansen (Ap)

Justis- og beredskapsminister

Hun har reist rundt til en rekke fengsler siden hun tiltrådte som ansvarlig statsråd i februar.

– Jeg er helt enig i at denne utviklingen må snus, sier justisministeren til VG.

Hun understreker at regjeringen har styrket kriminalomsorgens budsjetter hvert år siden Arbeiderpartiet tiltrådte.

– I 2025 er det satt av over 300 millioner kroner til tiltak i kriminalomsorgen. 100 millioner av disse til økt bemanning, sier Aas-Hansen.

Oppbevaring eller rehabilitering?

Ved Romerike fengsel er nesten 20 prosent av stillingene til de som står i førstelinjen ubesatt. Hvert år slutter 40 fengselsfaglige medarbeidere. I sommer kan opptil 70 prosent av fengselsbetjentene være ufaglærte.

– Det er ikke bærekraftig. Vi har mistet kontrollen her inne. Og vi opplever at de innsattes menneskerettigheter går foran de ansattes sikkerhet nå, sier Thomas Kahn.

Han forklarer:

– Kommer vi i en situasjon der det blir konflikt mellom ansatte og innsatte, føler vi at våre rettigheter går på bekostning av innsattes rettigheter. Før hadde vi muligheter til å visitere hvis vi var usikre. Før hadde vi muligheter til å avlytte telefon. Vi hadde fullstendig kontroll. Den har vi ikke lenger.

Dette får følger for fengselsbetjentenes relasjon til de innsatte og det gjør noe med den dynamiske sikkerheten i fengselet.

– Den statiske sikkerheten statiske sikkerheten Statisk sikkerhet i fengsel refererer til de fysiske og materielle tiltakene som er på plass for å opprettholde sikkerheten. Dette inkluderer alt fra fengselsmurer, gjerder og låste dører, til kameraovervåking, alarmsystemer og andre tekniske installasjoner. Hensikten er å forhindre rømming og uønskede hendelser ved å begrense tilgangen til og utgangen fra fengselet, samt overvåke området. øker, med mer innlåsing – såkalt cellefengsel og amerikanske tilstander med «warehousing»: Oppbevaring og lite rehabilitering.

Bruken av såkalt cellefengsel har økt markant. Det betyr at en innsatt sitter innlåst på cellen for eksempel fra klokken 20 til klokken 14 dagen etter. Eller fra klokken 14 på dagen til klokken syv dagen etter.

– Politikerne sier vi skal drive human straff, en straff som endrer og fører til reintegrering i samfunnet. Det skjer ikke på vår vakt, sier Kahn.

– Vi kan tenke oss hvordan det hadde vært å sitte innlåst på vårt eget bad i 18 timer, sier Elise Eriksen, fengselsbetjent, tillitsvalgt og programansvarlig ved Ullersmo.

Økende vold i fengselet

VG har bedt om innsyn i antall ubemannede stillinger, bruk av ufaglærte, sykefravær, utlåsningstid, cellefengsel og voldshendelser ved Romerike fengsel.

Romerike fengsel har 174 fengselsbetjenter og for tiden 31 ubesatte stillinger (17,8 prosent). 15 stillinger dekkes av midlertidige pliktårsbetjenter.
Sykefraværet for ansatte i innsattavdelinger er 12,85 prosent (januar-mai 2025). Sykefraværet i Norge ellers var 6,71 prosent i 1. kvartal 2025.
Romerike fengsel har i første halvår i år brukt 10 154 timer på innleie av ufaglærte.
I første halvår ble det registrert 63 tilfeller av cellefengsel, der en eller flere avdelinger har vært innlåst ved Ullersmo.
En manuell opptelling ved avdeling Ullersmo viser en betydelig økning av cellefengsel i 2025. I februar, mars og april var det 1134 tilfeller av utelukkelser på ulike innsattavdelinger, med totalt 9250 timer grunnet bemanningsmessige forhold.
Det er registrert 10 tilfeller av vold mellom innsatte i første halvår 2025. I 2024 var tallet for hele året åtte tilfeller.
Det er registrert 57 tilfeller av vold og trusler mot ansatte så langt i år, hvorav 43 tilfeller på Ullersmo og 14 tilfeller på UEØ. Ingen ved Kroksrud avdeling.

KILDE: Assisterende fengselsdirektør Marte Bruer-Skarsbø og administrasjonssjef Silvia R. Strøm ved Romerike fengsel.

Ved ungdomsenheten Øst (UEØ) i Romerike fengsel har sykefraværet blant fengselsbetjentene i perioder vært så høyt som 25 prosent.

– Da skulle varsellampene ha ringt tusen ganger og det skulle vært satt inn tiltak både fra bedriftshelsetjeneste og verneombud, men det skjer ingen ting, forklarer fengselsbetjent og tillitsvalgt Morten Urhaug ved UEØ.

Han er helt overbevist om at mange kolleger forsvinner ut av yrket med posttraumatisk stress.

– Etter lange sykmeldingsperioder slutter de og forsvinner ut av statistikken vår, forklarer han.

Vaktleder og operativ fengselsførstebetjent Roar A. Brenne ved Romerike fengsel har jobbet 35 år i kriminalomsorgen.

Bak de høye murene i Ullersmo høysikkerhetsfengsel sparer han ikke på kruttet.

– Hva er det egentlig politikerne vil med kriminalomsorgen? Vet de hva vi står i med vold, trusler, spyttklyser og slag? Onsdag, torsdag og fredag ble ni ansatte her spyttet på, slått, sparket etter og kastet stein på. To av dem måtte gå av vakt, forteller han.

– Det å være fengselsbetjent på gulvet nå er beintøft, sier han.

En ting er de fysiske angrepene, en annen ting er å stå i de verbale slagene.

– Å bli kalt morapuler, hore og få høre at de skal ta ungene dine og at de vet hvor vi bor, gjør noe med oss. Spesielt når vi kjenner kapasiteten til mange av de innsatte her, sier Brenne.

Fengselsleder Ole Jonny Rydland ved Romerike fengsel sier at de som har valgt å jobbe i fengsel ønsker å bidra til en god tilbakeføring til samfunnet. Forutsetningene for å få dette til begrenser seg gjennom at Norges største fengsel ikke har tilstrekkelig bemanning.

Ole Jonny Rydland

Fengselsleder Romerike fengsel.

– Kriminalomsorgen og Romerike fengsel er i en krevende bemanningssituasjon. Alle som jobber i vår organisasjon er preget av at vi ikke har en førstelinje med tilstrekkelig kapasitet. Vi får ikke levert den kvaliteten på vårt samfunnsoppdrag som vi ønsker, sier han.

Rydland berømmer de ansatte for den gode jobben de gjør i en krevende arbeidshverdag.

– Ikke helsebringende miljø

Underbemanningen bidrar til mer statisk sikkerhet og mindre dynamisk sikkerhet, det vil si mindre relasjonssikkerhet mellom ansatte og innsatte.

– Den handler om å skulle kjenne de innsatte såpass godt, at jeg kan se og vite om en har en dårlig dag. Nå er imidlertid kontakten så liten fordi vi er så få ansatte, at jeg ikke klarer å lese den innsatte lenger. Da mister vi det viktigste verktøyet vi har hatt i yrket de siste 30–40 årene, forklarer Morten Urhaug.

Han legger til:

– Positive relasjoner til de innsatte er med på å forebygge psykisk uhelse i form av selvskading, selvdrap, vold, dop og utagering mot oss.

Lokal tillitsvalgt i Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY), Thomas Kahn, er hoderystende bekymret.

– Dette er ikke et helsebringende miljø å jobbe i. Vi blir dårlige av å være her, sier han.

Psykiske belastninger i Kriminalomsorgen

Ansatte i kriminalomsorgen har en vesentlig rolle for å ivareta samfunnssikkerheten i Norge. Dette er de psykiske belastningsskadene de ansatte rapporterer om i jobben:

Symptomer som oppfyller diagnosekriteriene for posttraumatisk stresslidelse, PTSD (9 prosent)
Symptomer som oppfyller diagnosekriteriene på depresjon (12 prosent)
Symptomer som oppfyller diagnosekriteriene på angst (19 prosent)
Har opplevd at en kollega har blitt alvorlig skadet (28 prosent)
Høyt nivå av somatiske plager (36 prosent)
Har vært vitne til at en innsatt eller domfelt har begått selvmord eller forsøkt på det (to av tre ansatte).

Kilde: Rambøll-rapporten på oppdrag fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) om psykiske belastningslidelser blant ansatte i kriminalomsorgen (2023)

Marius (38) har en dom på seks år og 10 måneder for en narkotikasak.

Han vokste opp i et tungt kriminelt miljø og har vært innsatt i Romerike fengsel siden januar 2024, fra høsten 2023 i Halden fengsel.

Vi møter han på Post 4 i fengselet, der han har sin celle nesten innerst i gangen.

Denne våren har han opplevd økende tilfeller av cellefengsel der han sitter innlåst i 16–17 timer i strekk.

– Det påvirker meg mentalt, og jeg blir sittende med mange tanker.

Han har talt antall cellefengseldager siden februar til å være 16–20.

Marius har tatt aktivt del i sin egen rehabilitering med mestringskurs, kunnskap om rus, psykisk helse og kriminalitet. Og han er blitt en del av erfaringskonsulentene innen psykisk helse og rusarbeid som blant annet holder foredrag.

Han opplever tydelig at kriminalomsorgen er i en presset situasjon.

– Kontaktbetjenter har ikke tid til å sitte og snakke med deg. De er bare inne for å låse deg inn og låse deg ut og gi deg medisiner, forteller han.

Han får støtte av «Issam» som ikke vil stå frem med sitt egentlige navn eller på bilde.

– På en mørk sti

33-åringen er dømt til seks år og to måneder for grov narkotikaovertredelse og hvitvasking. Han bruker også navnet «Issam» i sitt arbeid i Røverradioen.

– Da jeg kom hit var jeg plutselig 18 timer på cellen hver dag. Du kan jo tenke deg hvilken storm folk kommer ut med, når 18 mann på posten har vært innlåst i 19–20 timer, forteller han.

Innlåsingen har gått hardt inn på ham, fordi han er vant til å være sosial.

– Jeg blir psykisk sliten av det og merker at jeg mye fortere kommer inn på en mørk sti. Det er lettere å bare gi faen i livet.

Både Marius og «Issam» som jobber målbevisst for å rehabilitere seg, tenker at kriminalomsorgen har blitt et rent oppbevaringssted.

På cellen får Marius besøk av YS-leder Hans-Erik Skjæggerud som organiserer de rundt 2000 medlemmene i KY, Kriminalomsorgens Yrkesforbund.

Dagen i Ullersmo fengsel har rystet fagforeningstoppen.

– Det vi hører og ser er på mange måter en varslet katastrofe, som vi jo har sett antydninger til over lang tid. Kriminalomsorgen står på kanten av stupet. Det er fortvilende for de ansatte, for de innsatte, og det vil være helt ødeleggende for samfunnet hvis dette får lov til å fortsette, sier Skjæggerud.

Regjeringens nye planer for kriminalomsorgen

– Vi vil sørge for et straffesystem som virker og som er rettferdig, sier justisminister Astri Aas-Hansen.

Om bemanningsutfordringene svarer hun:

– De ansatte spiller en avgjørende rolle for kvaliteten i straffegjennomføring og om den forebygger videre kriminalitet. Dagens situasjon krever tiltak, og derfor er bemanning ett av de prioriterte områdene i stortingsmeldingen

20. juni la regjeringen frem en ny stortingsmelding om straffegjennomføring.

Den innleder slik: «Formålet med straffelovgivningen er å forebygge kriminalitet. Hvordan vi straffer, og formålet med gjennomføringen av straff, sier mye om et samfunn».

I Stortingsmeldingen fremgår det flere sentrale tiltak for å styrke kriminalomsorgen, blant annet at regjeringen vil sikre bedre bemanning og kompetanse i kriminalomsorgen, gjennom å:

Prioritere ressurser for å styrke bemanningen (rekruttere og beholde personell)
Øke opptaket til utdanningen ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS, inkludert en desentralisert utdanning
Omgjøre dagens grunnutdanning til fengselsbetjent til en treårig bachelorgrad i straffegjennomføring.
Styrke relevant etter- og videreutdanning for ansatte i kriminalomsorgen.

Dette er grepene regjeringen har tatt:

Regjeringen har styrket kriminalomsorgens budsjetter hvert år siden vi tiltrådte, og i 2025 er det satt av over 300 millioner kroner til tiltak i kriminalomsorgen. 100 millioner av disse til økt bemanning.
Bevilget midler til økt opptak ved fengselsbetjentutdanningen. Dette innebærer 50 plasser på et desentralisert deltidsstudie i lokale fengsler, som starter opp januar 2026. Det kommer i tillegg til 25 nye plasser på KRUS. Dette bøter på bemanningsproblemer både på kort og lang sikt.

Han mener den sittende regjeringen bærer et stort ansvar og han har selv tatt opp alvoret med statsminister Jonas Gahr Støre.

– Folk i Norge må forstå at dette er en stor problematikk, at den kriminalomsorgen vi har i Norge i dag fører galt av sted og vil ramme oss som borgere i samfunnet. Blir ikke folk klar over hva som skjer, så vil politikerne i stor grad se bort.

Han frykter amerikanske tilstander.

– Skal vi ha oppbevaring, sånn som vi ser i USA, eller skal vi ha en kriminalomsorg der formålet er å få innsatte tilbake til samfunnet igjen? Fortsetter regjeringen langs den veien vi er nå, så beveger vi oss helt klart i retning til amerikanske tilstander, sier han.

De to fengselsbetjentene Roar A. Brenne og Morten Urhaug, frykter at det må skje noe alvorlig før politikerne tar grep.

– Den aller største frykten vår er at vi må miste en kollega på veien for å bli sett og hørt. Jeg har hørt det på mange betjentkontorer, at folk sier at hvis det skjer noe alvorlig med en av oss, da blir vi faktisk sett, da blir vi hørt, og da får vi de pengene vi trenger, sier de to.

En rapport fra 2023, på oppdrag fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), viser at:

Én av fire i kriminalomsorgen har fryktet for eget liv på jobb
Syv av ti er redde på jobb
70 prosent opplever trusler.

– Det er som om fengselet er et samfunn i samfunnet, der spillereglene er litt annerledes, der vi kan tøye strikken litt lenger fordi det synes litt mindre det som skjer her inne.

Read Entire Article