Fellesforbundet forsvarer omstridt praksis

1 week ago 10

Andre fagforeningstopper sier de aldri ville godtatt innmeldingspraksisen til Fellesforbundet. Leder Christian Justnes sier de stoler på at innmeldingene er frivillige.

Oppdatert torsdag 20. november kl. 09:27

Andre fagforeningstopper kritiserer Fellesforbundets innmeldingspraksis.
Utenlandske arbeidere blir meldt inn uten å sende innmeldingen selv.
Fellesforbundet forsikrer om at alle innmeldinger skal være frivillig og sier de stoler på byråene som melder inn arbeiderne.

Utenlandske, inneleide arbeidere meldes inn i Fellesforbundet i hopetall. Og de sender ikke innmeldingen selv.

VG skrev tirsdag om hvordan arbeidere får beskjed fra bemanningsbyråene sine om at det er påkrevd å være medlem i Fellesforbundet når de skal inn i ny jobb.

I noen tilfeller tvangsinnmelder byråene arbeiderne automatisk, ved å sende fagforeningen lister over ansatte, som så blir meldt inn.

Andre fagforeningsledere har sagt at de aldri ville godtatt en innmelding fra noen andre enn arbeiderne selv.

– Organisering skal være frivillig, sier leder Christian Justnes i Fellesforbundet.

Han sier at det å legge inn en klausul i arbeidsavtalen om at arbeideren må bli fagforeningsmedlem «ikke er akseptabelt».

Men han forsvarer at Fellesforbundet lar byråene melde inn arbeidere i fagforeningen.

Hva forklarer innmeldingene?

Lovendring i 2018

VGs undersøkelser viser at praksisen med å presse eller tvangsinnmelde arbeidere inn i fagforeninger har vokst frem etter en lovendring i 2018.

Da Solberg-regjeringen gjennomførte innstramminger i reglene for innleie av arbeidskraft, ble de tvunget av Stortinget til å gå lenger enn de selv hadde planlagt.

Opposisjonen allierte seg med Kristelig Folkeparti, og vant igjennom med endringer som ga store fagforeninger større makt.

Fagforeningene fikk makt

Kort oppsummert ble det sånn at alt utleiebyråene hadde lyst til å gjøre, måtte de nå be fagforeningene om lov til.

For at en bedrift skulle kunne leie inn arbeidere, måtte fagforeningene si ja.
For at arbeiderne skulle kunne jobbe ekstra lange dager i turnus, måtte fagforeningene si ja.

Skylder på hverandre

Makten fagforeningene ble gitt, har gjort at de kan presse byråene til å drive arbeidere inn i deres fagforeninger, ifølge Adecco, som er et av de største bemanningsbyråene i Norge.

En av de største fagforeningene involvert i praksisen, Fellesforbundet, legger på sin side skylden på byråene. De sier de aldri har bedt bemanningsbyråene gå frem på denne måten.

– Hvordan kan dere fastlå at dette er en bevisst handling gjort av arbeiderne, på eget initiativ og frivillig?

– Nei, det må jo ligge i kommunikasjonen med byrået. At vi sørger for å gi klar beskjed om at hvis de skal meldes inn her, og hvis de skal sende en sånn liste som det, så skal det være frivillighet som gjelder.

– Hvis byrået sier det er frivillig, «de har alle tatt dette valget selv», så stoler dere på byrået i det?

– Ja, i utgangspunktet så vil vi jo gjøre det.

VG har gjennom flere måneder skrevet om arbeidsforholdene til arbeidere på Equinors anlegg.

Også der opplever utenlandske, innleide arbeidere å bli tvangsinnmeldt i fagforeninger.

Men praksisen er langt mer utbredt; den foregår på verft og industriarbeidsplasser over hele Norge.

Fagforeningene og byråene står i tottene på hverandre i en rekke rettstvister og politiske dragkamper i Norge.

LO jobber for å få lagt ned hele bemanningsbransjen.

Noen av byråene har på sin side gått til politiet og anklaget LO for å korrumpere norsk politikk gjennom sin pengestøtte til Arbeiderpartiet.

– I en del andre saker har dere et ganske mye mindre tillitsbasert forhold til byråene. Men i dette velger dere å stole på dem?

– Vi stoler jo på dem i ganske mye, sier Justnes.

Han viser for eksempel til den tilliten fagforeningene gir bemanningsbyråene når de godkjenner at de slipper inn på arbeidsplasser. Da skrives det avtaler Justnes sier de må stole på at byråene holder.

Avviser anklager

En frivillig hjelper for de utenlandske arbeiderne beskylder de to erkefiendene, bemanningsbyråene og fagforeningene, for å ha «inngått en deal» hvor arbeiderne er gjort «til en melkeku».

– Å kalle det for en melkeku, det kjøper jeg ikke. Det er ikke disse medlemmene som gir oss mest inntekt og minst arbeid. Men sånn tenker vi heller ikke, svarer Justnes.

Og fortsetter:

– Jeg mener vi har veldig, veldig mange eksempler på at fagbevegelsen i Norge har sørget for at det å komme fra utlandet til Norge er veldig mye bedre og ikke minst tryggere.

Tips oss illustrasjon