Fastleger og finansiering: Uklokt valg å avskrive forskning man ikke liker

Finansieringsordningen for fastlegene ser ut til å bidra i motsatt retning av hva samfunnet ønsker, skriver forskerne Kristian Amundsen Østby og Arnstein Mykletun. Illustrasjonsfoto:Gorm Kallestad, NTB

Hvor kloke valg fastlegene gjør, kan helt sikkert påvirkes av holdningskampanjer. Men det kan også påvirkes av økonomiske incentiver.

Legeforeningens «Gjør kloke valg»-kampanje understreker viktigheten av å redusere unødvendig og skadelig medisinsk aktivitet. Hvor kloke valg fastlegene gjør, kan helt sikkert påvirkes av holdningskampanjer. Men det kan også påvirkes av økonomiske incentiver.

Dagens finansieringsordning for næringsdrivende fastleger belønner leger for å gjøre mest mulig på kortest mulig tid gjennom såkalt «innsatsstyrt finansiering». Dette straffer fastleger som ønsker å gjøre kloke valg, blant annet fordi de klokeste valgene ofte tar mer tid.

At hurtighet kan gå på bekostning av kvalitet, er ingen ny tanke. Tidligere fastlege Gisle Roksund har skrevet følgende i Varden: «Vi kan ikke ha en finansiering (…) som legger opp til å behandle flest mulig på kortest mulig tid. Innsatsstyrt finansiering må bort.»

Roksund uttalte seg da om finansiering av sykehusene. Men kan det tenkes at også fastleger kan påvirkes av slike økonomiske incentiver?

Fastlønnede fastleger

Vi har nylig publisert en forskningsrapport som beskriver nettopp det: Pasienter av næringsdrivende fastleger med høy inntekt har høyere forbruk av antibiotika og vanedannende legemidler. I tillegg får de flere sykepengedager og flere henvisninger til MR-undersøkelser.

Finansieringsordningen for fastlegene ser altså ut til å bidra i motsatt retning av hva samfunnet ønsker. Kommunalt ansatte fastleger, som jobber for fastlønn, gjør også klokere valg på disse områdene enn sine næringsdrivende kolleger.

Enkelte næringsdrivende fastleger har latt seg provosere av dette. Deriblant Roksund selv, som sammen med tre kolleger har skrevet et debattinnlegg i Aftenposten som kritiserer vår rapport.

Kritikken fra Roksund og hans medforfattere er ikke uventet. Flere av dem var negative til forskningsprosjektet vårt allerede før forskningen var offentliggjort. Men formen på kritikken er likevel overraskende. De hevder at rapporten har metodesvakheter, men alle deres innvendinger er enten håndtert i rapporten, basert på misforståelser eller uten relevans til rapportens konklusjon. Vi har svart ut innvendingene i detalj i kommentarfeltet under debattinnlegget.

Metodesvak kritikk

Skepsis er bra. Forskningskritikk er viktig. Og det finnes svakheter ved enhver vitenskapelig metode. Men i dette tilfellet er det kritikken som er metodesvak, ikke rapporten. Kritikken fremstår selektiv og motivert av at resultatene peker i en annen retning enn hva kritikerne hadde ønsket seg. Ingen av innvendingene er vesentlige, og de har ikke påpekt systematiske skjevheter som har konsekvenser for konklusjonene.

Det finnes pr. i dag ingen bedre forskning på dette feltet enn vår rapport. For å bli tatt på alvor som medisinskfaglige aktører må man vise at man kan forholde seg til ny kunnskap, også når denne viser noe annet enn det man selv skulle ønske. Særlig burde dette oppta alle med engasjement for kloke valg i helsevesenet.