Fastlegekrise? Slik kan legene spare 250.000 timer i året.

Mer enn halvparten av norske kvinner lever med en eller annen form for kronisk sykdom, skriver Karen Fonk. Foto: Privat

Et grensesprengende designløp reduserte ventetiden for utredning av brystkreft med 90 prosent. Det samme kan vi gjøre med stoffskiftepasienter.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Jeg har en kronisk sykdom. Det er bare en liten greie, men nok til at jeg bør sjekke verdier omtrent hver sjette måned for å leve slik jeg ønsker.
Det foregår på denne måten:

1. Jeg melder fra til fastlegen min.
2. Fastlegen min henviser meg til laboratoriet, der jeg skal ta prøvene.
3. Jeg møter opp og tar prøver.
4. Fastlegen leser resultatet av prøvene.
5. Fastlegen tar kontakt med meg og forteller meg resultatet. Dette må hun gjøre. uansett om resultatet tilsier at jeg kan fortsette livet som før, eller om jeg må justere medisinene.

Fem steg, flere timer og hundrevis av kroner i egenandel for prøver alle vet jeg må ta. Er ikke det i overkant mye?

Kronisk tidsklemme

Både fastlegen min og jeg er beviselig i en kronisk tidsklemme. Fastlegeordningen nasjonalt er i krise. Kvinner i lignende livssituasjon som meg har gjennomgående høyt sykefravær og høye stressnivåer.

Nylig leste jeg at 250.000 nordmenn har diagnoser som ligner min egen. En kvart million mennesker må gjennom det samme løpet som legen min og jeg. Hver sjette måned, og oftere dersom verdiene svinger.

La oss forsiktig anslå at fastlegen bruker en halv time på korrespondanse og sjekking av prøvesvar. Ganger vi det med 250.000 (antall stoffskiftepasienter i Norge) og en frekvens på to ganger i året, ender vi på 250.000 timer – for fastlegen.

Og minst like mange for stoffskiftepasientene.

En revolusjon

I dag sitter fastlegene våre med hvert sitt system. Det er problematisk i seg selv. La oss derfor gjøre et tankeeksperiment der flinke fagfolk får mandat til å utforme prosessen på nytt, men denne gangen på nasjonalt nivå.

En lynrask runde personlig brukerinnsikt og litt kjapp drodling tar meg hit:

1. Hver sjette måned får jeg en digital påminnelse om å ta prøver.
2. Jeg tar prøvene.
3. Dersom verdiene er fine, får jeg en melding som forteller meg det.
4. Dersom verdiene mine har endret seg, blir jeg automatisk kalt inn til en e-konsultasjon med fastlegen.

For meg er antall møtepunkter redusert fra fire til tre. I tillegg har jeg tryggheten om at prøvene mine tas når de skal. For fastlegen min er dette en revolusjon. Dersom prøvene mine er innenfor normale verdier, trengs hun ikke i dette løpet.

Vær så god. 250.000 timer spart. Eller 128 årsverk om du vil. Og det på én pasientgruppe.

Og det slutter ikke der. 60 prosent av norske kvinner lever med en eller annen form for kronisk sykdom (Statistisk sentralbyrå, 2011), for mennene er tallet 54 prosent. Det er mange unødvendige meldinger til og fra fastlegen.

Må løse problemene sammen

Her kommer en god nyhet: Vi har klart å endre oss før. For noen år siden kuttet et grensesprengende designløp ventetiden for utredning av brystkreft med 90 prosent. Man jobbet tett på både pasient og helsevesen, og resultatet var et løp som ikke bare sparte tid, men ga tryggere og mer fornøyde pasienter samt mindre presset helsepersonell.

Alle vant, bortsett fra brystkreftpasientene som ikke var tilknyttet Oslo universitetssykehus. De har samme løp som før.

Derfor må vi denne gangen handle nasjonalt. Vi må lære av hverandre. Vi skal ikke løse ting på hver vår tue, men begynne et sted, samles og skalere. Problemene vi deler, må vi løse sammen.

I Norge i dag har vi 5056 fastleger. Da hjelper 128 nye årsverk godt. Kjenn litt på det. La oss begynne med stoffskiftepasientene. Og la oss gjøre det igjen – for hele landet denne gangen.