Faren til Stine Sofie: – For meg var Baneheia et fantastisk sted før 19. mai 2000

– Litt før klokken åtte om kvelden begynte jeg å bli urolig, sier Sørstrønen.

Jentene hadde valgt å dra opp i Baneheia for å bade, før de hadde planlagt å gå på rulleskøyter hjemme i boligområdet.

Følg livedekningen av rettssaken her:

Jostein Sørstrønen skulle passe begge jentene den kvelden. Han hadde også sønnen sin hjemme.

– Jeg hadde ingen betenkeligheter med å la dem dra for å bade alene. De var veldig dyktige svømmere.

Jostein Sørstrønen vitnet ikke i straffesaken for mer enn 20 år siden, da orket han ikke å være til stede verken i byretten eller lagmannsretten. Nå sitter han i vitneboksen i Sandnes og forteller med rolig og stødig stemme.

– For meg var Baneheia et fantastisk sted før 19. mai 2000, sier han.

– Jeg dro opp til 3. Stampe for å se etter dem, men der var det ingen jenter. Så jeg løp hjem igjen, men der var heller ikke Lena eller Stine Sofie.

Dro for å lete i 05-tiden

Jostein Sørstrønen begynte da å sykle rundt i nabolaget for å spørre om noen hadde sett jentene.

I 22-tiden ringte han til politiet, og fedrene kontaktet deretter jentenes mødre.

– Politiet ba oss om å holde oss unna Baneheia siden de skulle sette inn hunder i søket.

I 05-tiden om natten valgte jentenes fedre å gå ut og lete, de klarte ikke å sitte hjemme. Jostein tok med seg sin 12 år gamle sønn som også bodde med ham denne helgen. Oppe i Baneheia fant Jostein en flaske som han mente å kjenne igjen. Den viste seg seinere å tilhøre jentene.

– Jeg tror vi var veldig nær åstedet på det tidspunktet, og jeg er veldig glad for at det ikke var oss som fant jentene.

– Stine så opp til Lena

Jostein Sørstrønen forteller om hvor fint datteren alltid hadde hatt det sammen med Lena.

– Stine så veldig opp til Lena som var to år eldre. Hun likte alltid å komme til Kristiansand, sier han.

Aktor Andreas Schei spør ham om resten av denne helgen.

– Det var helt svart. Og jeg var veldig redd for at de aldri skulle bli funnet.

– Og hva skjedde etter at de ble funnet, spør aktor.

– Da raste livet sammen, rett og slett. Jeg følte også en belastning for at det var jeg som hadde barna denne helgen.

Følte seg mistenkt

Jostein Sørstrønen forteller om et avhør seinere sommeren i 2000 da han ble konfrontert med ting han hadde sagt i tidligere avhør. Blant annet sa politiet at bare hans eget fingeravtrykk ble funnet på plastposen som jentene bar badetøyet med seg i.

– Jeg opplevde avhøret som en veldig stor belastning. Jeg fikk nesten en følelse av å være mistenkt, sier Sørstrønen.

Da Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen ble pågrepet høsten 2000 var dette en lettelse for Jostein Sørstrønen.

Foreldrene støtter hverandre

– Jeg måtte etter hvert prøve å komme meg i jobb igjen for ikke å gå helt ned.

Om forholdet til de andre foreldrene sier han følgende:

– Vi har blitt stadig tettere de siste årene, og det har vært utrolig fint for meg. Det har vært godt å ha noen å snakke med når det stadig skjer noe nytt i saken, og medietrykket øker igjen.

Jostein Sørstrønen avslutter vitnemålet med å si at han egentlig har lyst å fortelle mer om det som har skjedd med saken i nyere tid.

– Men jeg velger å la det ligge, sier han.