Får stryk for dette – har gitt «langrennsklær» til alpinistene

At utøverne får klær tilhørende andre idretter er ikke det eneste oppsiktsvekkende med klespakken:

– Jeg har veldig stort hode, så alle hodeplaggene er for trange, rett og slett.

NRKs reporter har nettopp spurt alpinist Simen Sellæg om hvor mange hodeplagg han har fått fra Olympiatoppen i årets OL-kolleksjon.

– Skal vi se ... Tre pluss tre pluss tre i tillegg til noen capser. Ja, det blir vel elleve-tolv da.

Totalt tolv hodeplagg bestående av luer, pannebånd og capser i forskjellige farger, sier han.

Tolv hodeplagg han ikke har bedt om. Og tolv hodeplagg han selv sier at han ikke kommer til å bruke.

– Mye klær som kommer hjem i plast

Ifølge Olympiatoppen får utøverne en OL-kolleksjon av flere grunner.

Blant annet er utøverne pålagt av IOC «å stille med mesterskapsbekledning som representerer landet og flaggets farger på en god måte».

Men alpinistene forteller at de ikke bare har fått klær de skal bruke under OL.

– Det er jo mye langrennsklær og tightser som ikke blir brukt her i hvert fall, sier lagkamerat Fredrik Møller.

– Det blir mye klær som kommer hjem i plast. Det blir det absolutt, sier Sælleg.

– Jeg vet ikke om det kommer til å bli brukt så mye i det hele tatt. Jeg går langrenn kanskje én gang i året, sier Madeleine Sylvester-Davik.

Olympiatoppen begrunner kolleksjonens størrelse med de ulike temperaturene i Italia.

– Dette kan variere mye, for eksempel er det – 15 grader i Cortina og +15 i Milano, i tillegg til stor variasjon på dag- og kveldstid, sier prosjektleder i Olympiatoppen Siw Braaten Ytterdal.

– Trenger dere så mye klær som dere har fått?

– Vi har fått så mye klær at jeg kommer til å bruke omtrent 20 prosent. Resten gir jeg bort, sier lagkamerat Adrian Smiseth Sejersted.

– Nei, men jeg klager ikke, svarer Sellæg.

Norge har tatt ut 94 utøvere til OL og Paralympics. Alle har fått hver sin klespakke med OL-kolleksjonen.

Flere av dem forteller til NRK at tre store bager med klær nå fyller rommene deres.

– Bruk-og-kast-mentalitet

Ytterdal i Olympiatoppen sier utøverne får like luer og pannebånd bare med forskjellige farger for at de skal ha muligheten til å matche ulike antrekk.

– Det er jo et klassisk symptom på den bruk-og-kast-mentaliteten som vi må komme oss bort fra i tekstil, sier Tale Hungnes.

Hun er leder i Framtiden i våre hender, og mener OL-kolleksjonen er mye større enn nødvendig.

– Det er ikke sånn at én OL-kolleksjon er det som velter hele klimaregnskapet. Men vi vet jo at klesindustrien og hurtigmote er store miljøsinkere, sier Hungnes.

Blant annet er hun kritisk til at Olympiatoppen ikke skiller mer mellom hvilke plagg de ulike utøverne får.

– Istedenfor at utøverne må ta imot hele pakken, så kunne de selv valgt bort ting de tenker at de ikke trenger. Det ville vært et enkelt og effektivt første skritt for å redusere svinn.

Den samme tanken har også slått Sellæg.

– De kunne sikkert kuttet litt i antall plagg, eller kanskje de kunne ha sendt ut et skjema før OL om hva folk er keene på, eller hva folk kommer til å bruke, sier alpinisten.

Klærne gis videre

Tore Øvrebø er toppidrettssjef på Olympiatoppen. Han er enig i at noen av utøverne får klær de ikke har bruk for under OL.

– Men noen kommer til å bruke alt, og så er det noen som deler ut til familien. De er stolte over ungen sin, som har vært med i disse flotte lekene, og så kan dele på gleden i form av klær, sier han.

Selv om våre reportere har snakket med flere alpinister og skøyteløper Ragne Wiklund, som forteller at de har fått langrennsklær, vil Øvrebø ikke gå med på at det er det de har fått.

– Jeg tror ikke de har fått spesifikke langrennsklær, men de har fått ting som de kan bevege seg i hvis de skal trene, sier han.

Hvis utøverne hverken vil beholde, gi bort eller selge klærne etter mesterskapet, har Olympiatoppen en løsning.

– Etter OL og Paralympics har utøvere mulighet til å levere tilbake tøyet, slik at det kan gjenbrukes i ungdomsmesterskap, sier Ytterdal.

Men er utøverne klar over det?

– Nei, det visste jeg faktisk ikke, sier Sylvester-Davik.

– Grønnvasking

Hungnes er glad for at det finnes muligheter for å levere tilbake klærne, men mener likevel at man i større grad burde ha tenkt bærekraft i årets OL-kolleksjonen.

– De kunne for eksempel ha valgt å gjenbruke gamle klær eller lagd helt standard, tidløse landslagsdrakter av høy kvalitet, som kunne ha gått i arv mellom utøvere og blitt brukt over flere sesonger.

Årets kolleksjon kommer fra Craft. I en e-post til NRK sier markedssjef i Craft, Caroline Graham, at de fleste plaggene i kolleksjonen er laget av resirkulert polyester.

– Resirkulert polyester høres bra ut, er det bra?

– Nei. Dette er en grønnvaskingsstrategi som tekstilbransjen har. De samler inn masse brukte plastflasker som kunne vært gjenbrukt som plastflasker, sier Hungnes.

Ifølge Hungnes er det dumt fordi det hindrer gjenbruk av plastflaskene sånn som de er. Det forsvinner også mye energi i forvandlingen fra flaske til tekstil.

– I tillegg spinnes flaskene om til en tråd som sprer ut mye mikroplast, sier hun.

Olympiatoppen vil ikke svare på om de kommer til å endre praksis til neste OL.