– Får skyte av alle

9 hours ago 4

Saken oppsummert

Økokrim har samlet bevis for ulovlig ulvejakt gjennom telefonavlytting.
Forsvarerne hevder samtalene reflekterer hverdagslivet i ulvesoner.
Økokrim mener DNA-analyser bekrefter at ulvene tilhører den skandinaviske ulvebestanden.
Forsvarer Trygve Staff mener det kun er den utryddede ulvestammen som er vernet av fredningsvedtaket fra 1973

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

Økokrim har lagt ned et stort arbeid i å sette sammen hva de tiltalte snakket med hverandre om og hvor de gikk på en tidslinje i tiden før to ulver ble skutt 6. og 7. januar.

I desember i 2024 og de første dagene i januar i fjor, fulgte de ekstra godt med på meldingstrafikken. Da hadde det vært samtaler om observasjoner av flere ulver.

Det kom meldinger som: «Nå har vi en jobb å gjøre når det kommer mere sporsnø» og «Får skyte av alle dem, bare det blir snø, så kaller vi det revejakt her oppe, lettere å se hvor de går da.»

– Vi mener at personene gjorde seg klare til ulvejakt gjennom desember, sier politiadvokat Tone Strømsnes Olsen i Økokrim i retten.

– Det er eksempler på at man gjør forsøk på jakt også i denne perioden.

Aktor og førstestatsadvokat i Økokrim, Håvard Kampen, sier til TV 2 at telefonavlyttingen startet med at Økokrim fikk mistanke til miljøet og satte i gang skjulte etterforskningsmetoder som telefonavlytting gjennom vintreren.

– Gjennom det arbeidet opplever vi at ulvejakt skjer, og den 7. januar så får vi i etterkant et inntrykk av at nå har de skutt en ulv, sier Kampen.

Han forklarer at de analyserte det materialet som var kommet inn og identifiserte stedet de mente det måtte ha skjedd.

– Og så rykker vi ut på natten. Der er det jo da en felt ulv.

I overvåkingsmaterialet finner Økokrim at det samme har skjedd dagen før.

– Da må vi ut et annet sted, og der finner vi ved hjelp av en blodhund et spor etter den andre ulven som er blitt borte.

Førstestatsadvokaten mener det har stor betydning at man finner den skutte ulven og spor etter den andre etter å ha hørt på hva jegerne snakker om på telefon.

– I denne saken viser det at vi kan verifisere hypotesene fra meldingene ved å gjøre funn i den virkelige verden, sier han.

– Foreldre lar ikke barn leke på tunet

Advokatene til de tiltalte er sterkt uenige i Økokrims tolkning av de avlyttede telefonsamtalene.

– Saken kan ikke forstås riktig løsrevet fra den hverdagen de tiltalte lever i, sier Anne Marie Sundby.

Hun er forsvarer for den ene tiltalte som har erkjent å ha skutt et dyr, men som likevel ikke erkjenner straffskyld for ulovlig ulvejakt.

– De lever med ulven tett på. Utmarka er en del av det daglige livet, sier Sundby.

– Når ulv er til stede får det praktiske konsekvenser. Det er en naturlig del av livet på bygda. Det er hunder som blir sluppet og det samme med barn.

Hun sier innbyggerne er helt avhengige av å ha kontroll på hvor ulven befinner seg.

– Foreldre lar ikke barn leke på tunet om de får beskjed om at det er ulv i området. De lar ikke barna gå til bussholdeplassen, de må kjøres til skolen. Det er helt nødvendig for hverdagslivet.

– Hva tenker du om at aktor mener at meldingsaktiviteten beviser at de har gått etter disse ulvene for å skyte dem?

Det er jeg sterkt uenig i, og det vil den videre bevisførselen også underbygge, sier Sundby.

Opp til myndighetene å bestemme hvor grensen går for hundegener

De tiltaltes advokater har bedt Økokrim gjøre uhildede DNA-analyser av de to ulvene som er omfattet av tiltalen. De ønsker å få klarhet i om ulvene som er skutt er fra den skandinaviske ulvestammen, noe annet, eller hybrider, altså blanding av hund og ulv.

– Ulvene er ikke hybrider og vi vet hvor de er fra

Politiadvokat Tone Strømsnes Olsen i Økokrim sier de har gjort grundige tester av ulven som er felt hos NINA.

– Det er på det rene at ulvene er en del av den skandinaviske ulvebestanden, sier hun.

Hun sier til TV 2 at det er norske myndigheter som beslutter hvor grensen går, altså hvor mye hundegener en ulv kan ha før den regnes som en hybrid som er uønsket i norsk natur.

– Hvordan kom de seg til Norge?

– I 1973 fredet norske myndigheter den norske ulven. Etter Bernkonvensjonen har norske myndigheter en forpliktelse til å verne de store rovdyrene. Hvis man skal gjøre unntak fra den regelen, så må det foreligge en beslutning fra myndighetene, sier Tone Strømsnes Olsen.

– Når myndighetene har definert den norske ulven som fredet, så er det de også som da må beslutte et unntak, f.eks. ved hybridisering. Det er også de som skal stå for et eventuelt uttak.

– Ikke den samme ulven som ble fredet i 1973

Forsvarer til en av de tiltalte, Trygve Staff, har en annen mening om vedtaket om fredning av den norske ulvestammen fra 1973.

– Hvis man leser vedtaket og begrunnelsen for fredningen fra 11. mai 1973, så ser man tydelig etter mitt syn at tanken er å frede for å bevare en bestående bestand, sier Staff.

– Og så beklager man seg i fredningsvedtaket om at man antageligvis er for sent ute når det gjelder ulv.

– Så vidt jeg har oppfattet, så er det ikke noen tvil om at den opprinnelige norske ulvestammen døde ut. Og så har det kommet noe som NTNU har funnet ut er genetisk distinkt ulikartet fra den opprinnelige norske stammen, sier Staff.

Han sier spørsmålet om fredningsvedtaket fra -73 også gjelder den nye innvandrede ulvestammen i Norge, aldri er behandlet i Høyesterett.

– Høyesterett har lagt til grunn som ubestridt at det er en naturlig bestand som er vernet.

– Hvordan forventer du at retten her vil behandle det spørsmålet du trekker opp?

– Jeg håper jo at det underkastes en juridisk analyse.

I retten trakk han parallellen til om det bare er to «organismer» igjen på Grønland og man beslutter seg for å verne dem.

– Jeg kan ikke bruke mennesker som eksempel, men dette er to spesielt verneverdige individer på en øy, f.eks. Grønland. Og så sier danskene som eier Grønland, at dere er forskjellige, dere må vi verne.

– Så treffer de vernevedtak om de to organismene som lever der. Men de dør ut, de reproduserer ikke. Og så kommer det inn en bråte med slike meksikanske organismer. Er de på en måte omfattet av fredningsvedtaket? spør Staff i retten.

Read Entire Article