Får ikke oppnevnt forsvarer etter Lindesnes-drapene: - Kan virke støtende

Han får heller ikke oppnevnt forsvarer.En advokat som representerer og forsvarer en person som er anklaget for en forbrytelse.

Det er fordi Agder-politiet, som et av flere distrikter, har innført nye rutiner som kort fortalt sier at døde personer ikke kan straffes og derfor ikke kan siktesEn person som er formelt anklaget for en forbrytelse av politiet..

I en ny avgjørelse i en annen sak, skriver Riksadvokaten det samme.

Politiet mener at den 24 år gamle ekskjæresten skjøt og drepte Elina Jeanette (17) og hennes mor Anne Grimstad (51) i deres hjem på Vigeland.

Kort tid senere, to mils kjøretur unna, ble 24-åringen funnet død på en parkeringsplass utenfor Mandal.

– Selv om antatt gjernings­person er død, så skal vi etterforske denne saken på en grundig måte. Og antatt gjernings­person kan jo ikke svare for seg, så da er det ekstra viktig at den jobben vi gjør blir en grundig og god etterforskning, sier politiadvokat Tove Haugland i Agder politidistrikt til VG.

Elina Jeanette (17) og Anne Grimstad (51) ble skutt og drept i sitt hjem natt til mandag forrige uke. Foto: Privat

Fire døde menn drapssiktet i fjor

I 2024 etterforsket norsk politi fire saker hvor den antatte gjernings­personen tok sitt liv i etterkant av drapene.

Felles for disse er at gjernings­personene fikk status som siktet – og det ble oppnevnt forsvarer. En forsvarer er en advokat som skal ivareta klientens rettigheter i saken.

I VGs drapsoversikt under kan du lese mer om de fire drap- og selvdrapssakene som ble etterforsket av norsk politi i 2024:

I februar i år gikk det ut et skriv fra StatsadvokatenEn offentlig tjenestemann som leder påtalemyndigheten i en region og har ansvar for å føre straffesaker på vegne av staten. i Hordaland, Sogn og Fjordane.

Der heter det, kort fortalt:

– Døde personer kan ikke ha status som mistenkt eller siktet, og det er da heller ikke grunnlag for offentlig oppnevning av forsvarer.

Siktet - mistenkt - tiltalt

Det første som skjer når politiet mener de har funnet en som har brutt loven, er at personen får formell status som mistenkt.

Med den statusen kommer det også noen rettigheter, som at man får retten til å få hjelp av en forsvarer.

Men om politiet vil pågripe den mistenkte, eller utføre ransakelser eller andre tvangsmidlerFor eksempel pågripelse/fengsling, ransaking, kommunikasjonskontroll og beslag., vil statusen oppgraderes til siktet.

Da får personen enda flere rettigheter, som offentlig oppnevnt forsvarer. Det betyr at personen ikke må betale for forsvareren selv.

Når saken er ferdig etterforsket, kan den siktede bli tiltalt. Det betyr at politiet mener de har nok bevis til å få personen dømt.

I tilfeller der den antatte gjernings­personen er død, vil saken alltid bli henlagt da det ikke er noen som kan bli dømt.

Statsadvokat­embetet har bestemt at det må være slik lovverket skal tolkes, siden en død person ikke kan ha straffe­ansvar, da de slutter å være rettssubjektEn enhet, som en person eller organisasjon, som har rettigheter og plikter i henhold til loven. når de dør.

– Et forsvarer­oppdrag forutsetter en klient, som ikke eksisterer. Arvingene eller dødsboet kan ikke tre inn i denne rollen. Om arvingene eller boet har behov for advokat, må de etter gjeldende regelverk skaffe det på egenhånd, heter det i føringene som ble sendt ut fra Statsadvokaten.

Krimteknikere jobber i et telt i Lindesnes 31.mars. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

– Kan skape forvirring

Dette er føringene Agder også har innført.

I Trøndelag er de til vurdering og ennå ikke innført, opplyser førstestatsadvokat Unni Sandøy.

– I og med at føringene pt ikke er gitt fra RiksadvokatembetetDen øverste påtalemyndigheten i Norge, som har ansvar for å føre tilsyn med påtalemyndighetene i landet. er det opp til det enkelte statsadvokatembetet om vi ønsker å innføre de samme føringene, skriver Sandøy i en epost til VG.

Det samme gjelder i Oslo. Statsadvokat Lars Erik Alfheim skriver til VG at det er varslet at det vil komme nasjonale føringer i nær fremtid.

Advokat Mette Yvonne Larsen Foto: Helge Mikalsen / VG

Forsvarergruppen, ved leder Mette Yvonne Larsen, sier at de ser at flere hensyn kan trekke i ulike retninger, men at de likevel stiller seg bak føringene.

– Det kan virke støtende og uklart om det oppnevnes forsvarer for en som ikke kan straffes, som ikke har skyldevne eller kan tiltales fordi vedkommende er død, sier hun til VG.

– Det kan også skape forvirring rundt hva som skjer med en straffesak når den antatte gjerningsperson er død. Skal saken likevel føres for retten?

Hun sier at det likevel kan være andre hensyn som kan trekke i en annen retning.

– Men dersom det er behov for at en advokat bistår i forbindelse med en avklaring av saken, så vil det antakelig la seg gjøre å oppnevne advokat etter andre regler, legger hun til.

«Nye muligheter»

En person må etter loven være siktet for at politiet skal kunne bruke tvangsmidler mot dem. Tvangsmidler er for eksempel ransaking En undersøkelse av en person eller eiendom for å finne bevis på en kriminell handling., beslagNår politiet tar eiendeler som bevis i en etterforskning. eller fengsling.

At døde personer ikke kan siktes, vil ikke hindre at politiet gjennomfører nødvendige undersøkelser, heter det i skrivet.

– Tvert imot kan handlings­rommet for det være utvidet. Liket kan være gjenstand for sakkyndige undersøkelserEkspertvurderinger som brukes for å samle bevis i en etterforskning., etterforskning eller gjennomgang av beslag. Ransaking av eiendom og eiendeler er særlig aktuelt tvangsmiddel. Inngrepet skjer da ikke overfor avdøde, men arvingene eller dødsboet, og det er vilkårene for ransaking hos tredjemannRansaking av eiendom som tilhører noen andre enn den mistenkte eller siktede i en straffesak. som gjelder.

Tredjemanns­ransaking er ransaking på et sted som tilhører noen andre enn den mistenkte eller siktede i en straffesak.

Riksadvokaten har varslet at han også vurderer å opprette en ny henleggelseskode i saker hvor antatt gjerningsperson er død, da det i dag blir henlagt som «mistenkt gjerningsperson er død» – og en død person ikke kan være mistenkt.