Får ekspropriere 100 kvm av naboens tomt for å slippe å rygge

Boligen som har stått i sentrum av saken Høyesterett nå har avgjort, ble skilt ut fra en langt større eiendom i Askøy utenfor Bergen på 60-tallet. Tilgangen til eiendommen er til dels svært bratt, og har en vanskelig adkomst. Den siste stikkveien inn til boligen er så smal at man ikke får snudd. Man må altså enten rygge inn, eller rygge ut.

I 2008 fikk den utskilte eiendommen nye eiere, og disse har ønsket å utvide adkomstveien, så man unngår den vanskelige kjøringen. Da trenger de imidlertid å kjøpe 100 kvadratmeter av naboens tomt.

Det har ikke naboen vært interessert i.

Oppe sist på 60-tallet

Nå har Høyesterett kommet til at vegloven § 53, som er den langt mindre kjente fetteren til de ordinære reglene i ekspropriasjonsloven, er anvendelig i et tilfelle som dette. Vegloven § 53 gir jordskifteretten rett til å tvinge en grunneier til å avstå grunn til privat vei, dersom inngrepet «vil vere meir til gagn enn skade».

Det er 56 år siden sist Høyesterett behandlet vilkårene for denne bestemmelsen. Grunneieren anførte at en mer bekvem vei ikke er tilstrekkelig til å begrunne tvangsavståelse av grunn, så lenge naboene allerede har rett til å kjøre på hans tomt. Det er Høyesterett ikke enig i.

Høyesterett stiller bak lagmannsrettens vurdering, som i høst skrev at «det er i samfunnet si interesse at bustadeigedomar har tilkomst som er trygg, og samstundes ikkje skapar unødvendige konfliktar i nabolag». Lagmannsretten kalte videre så dårlig vei til en helårsbolig «utenleg», og pekte på at å «måtta rygga inn eller ut av ein slik smal passasje som denne sidevegen, representerer ein unødvendig usikker tilkomstløysing».

Får medhold

Høyesterett er enig, og oppsummerer:

«Det er et vilkår for ekspropriasjon etter vegloven § 53 at ekspropriasjonsformålet – vegbehov – veier tyngre enn interessene som taler imot inngrepet. Vegbehov kan blant annet begrunnes i hensynet til en hensiktsmessig trafikkavvikling og trygg ferdsel, og at eiendommer i nødvendig utstrekning har tjenlig, tidsmessig atkomst.»

Dermed blir jordskifterettens avgjørelse stående, der grunneieren ble tilkjent 25.000 kroner i erstatning mot å avgi de aktuelle kvadratmeterne. 

Naboen som nå får bygge vei, var i Høyesterett prosedert av Christian S. Mathiassen fra Harris.

– De prinsipielle spørsmål for Høyesterett gjaldt innholdet i kravet til samfunnsinteresse for å fremme en ekspropriasjonssak etter Grunnlovens § 105 og EMK P1-1. Reglene i Grunnlovens § 105 og EMK P1-1 gjelder alle ekspropriasjonssaker, og saken har derfor prinsipielle betydning for alle ekspropriasjonssaker. Slik er dette etter mitt syn en meget viktig avgjørelse for innen ekspropriasjonsretten. At dette temaet kommer opp nå, har nok sammenheng med at Høyesterett tidligere i år behandlet spørsmålet om man kunne gjennomføre innpåkjøp i vei både etter jordskiftelovens regler og veilovens § 53, og at forholdet til samfunnsinteressen ble berørt i skranken i den saken, skriver Mathiassen i en epost.

De 25.000 kronene grunneieren får som vederlag kan fort komme godt med, all den tid han dømmes til å dekke naboenes sakskostnader på nærmere 900.000 kroner for Høyesterett. 

Dommen finner du her.