Fant 1,5 meter høyt tårn av avføring: – Et stort samfunnsproblem

– Det var kattebæsj overalt hvor man gikk på gulvet. Det var ikke ett sted hvor det gikk an å sette seg ned uten å sitte på kattebæsj.

Slik beskriver Åshild Roaldset i Dyrebeskyttelsen Norge synet som møtte dem i en enebolig i Telemark.

I høst aksjonerte de sammen med politiet og Mattilsynet mot et ektepar som bodde med over 50 katter.

Utenfor kjøkkenvinduet fant de et tårn av katteavføring på minst 1,5 meter.

Inne i huset vasset de frivillige i et 10 centimeter tykt lag med avføring.

– Det er ingen som ønsker å ha det så forferdelig hjemme, sier Roaldset.

Hentet ut 200 katter

I et nabolag i Fredrikstad har naboene fortalt om flytende kattebæsj i hagene og døde dyr etter at en nabo har samlet på katter.

Naboene har sendt over 50 klager til kommunen, Mattilsynet og politiet angående katteproblemene.

Dyrebeskyttelsen og Mattilsynet har ved flere anledninger aksjonert mot eiendommen.

I begynnelsen av januar slo Mattilsynet og politiet til igjen.

– Vi har nok hentet ut nærmere 200 katter fra adressen i løpet av årenes løp, sier krimsjef i Fredrikstad-politiet, Geir Willadsen.

Eieren er fradømt retten til å ha dyr, men nekter å vedta foreleggene.

– Levemiljøet har vært uhygienisk og skadelig for kattene. De har blitt syke og har ikke blitt fulgt opp med veterinærbehandling. Dette har gått ut over kattenes livskvalitet og velferd, står det blant annet i en dom fra februar 2025.

Etter aksjonen i januar ble eieren løslatt av retten mot politiets vilje. Eierens forsvarer, Hans Thomas Revhaug, ønsker ikke å kommentere saken.

Politiet sperret av boligen i Fredrikstad og Mattilsynet jobbet i dagevis med å hente ut katter under aksjonen i januar.

Christian Nygaard-Monsen/NRK

Betydelig økning

Dette er kun to eksempler på en dyster statistikk.

Tall NRK har hentet inn, viser en betydelig økning i antall bekymringsmeldinger om dyrevelferd til Mattilsynet.

I 2015 mottok Mattilsynet 8235 bekymringsmeldinger, mens antallet i 2024 hadde økt til 13.939.

På ni år har økningen vært på nesten 70 prosent

Mattilsynet forklarer økningen i bekymringsmeldinger med at terskelen for å melde fra er lavere, og at folk er mer opptatt av dyrevelferd. Men ressursene strekker ikke alltid til.

– Vi har begrenset med ressurser og vi må til enhver tid prioritere saker etter alvorlighetsgrad, sier Kjerstin Helene Kolvik Iversen, seksjonssjef for selskapsdyr og sportsdyr i Mattilsynet.

Hun erkjenner at saker som den i Telemark og Fredrikstad er krevende.

– Uten kastrering kan et lite antall dyr på kort tid utvikle seg til en omfattende populasjon, forklarer Iversen.

Flere ganger det siste året har NRK omtalt kattekolonier og problemer med kattehold.

– Et stort samfunnsproblem

Fra boligen i Telemark hentet Dyrebeskyttelsen ut over 50 katter. Helsesituasjonen var kritisk for de fleste av dyrene:

• Katter med traktbryst og manglende testikler som følge av innavl.
• Byller, store floker og knekte tenner.
• Ingen av kattene ble vurdert til å være over 6 år gamle, noe som tyder på at dyrene dør unge på gården.

– Hadde du gjort det samme med sauer, så hadde du havnet i fengsel, sier Roaldset.

Her kan du se bilder av noen av kattene som ble hentet ut. NRK advarer mot sterke inntrykk:

NRK kjenner identiteten til eieren av boligen, men har valgt å anonymisere eieren av hensyn til personvern.

Eieren av boligen i Telemark bekrefter at Mattilsynet aksjonerte i boligen, men hevder at mange av kattene som ble hentet ut var katter på besøk.

– Jeg kan ikke forstå at kattene mine var syke. Noen hadde kanskje mistet en tann, men jeg har ikke sett tegn til noe annet. Jeg har hatt katter i mange år og vet når de er syke, men ingen av dem var det nå, sier eieren til NRK.

Dyrebeskyttelsen vurderte avliving som eneste utvei for alle bortsett fra to katter. Grunnen var at dyrene var for syke og redde til å rehabiliteres.

Regningen faller som regel på den frivillige organisasjonen i slike saker, ifølge Roaldset.

Hun mener systemet svikter i møte med såkalt «dyresamling», som ofte knyttes til psykiatri.

– Det er et stort samfunnsproblem.

Mener systemet svikter

Roaldset beskriver en fastlåst situasjon der ansvaret faller mellom flere etater og ingen tar ordentlig tak i problematikken.

Resultatet er at dyrene, naboene og eieren selv blir stående alene i situasjonen i årevis.

– Disse sakene går ikke an å løse uten å ha flerpartssamarbeid. Mattilsynet må på banen, men kommunene må også se at de har en rolle her, sier Roaldset.

– Det er ofte snakk om psykiatri og en del av disse boligene er brannfeller. Derfor bør også kommunehelsetjenesten og brannvesenet på banen, fortsetter hun.

Krimsjefen i Fredrikstad bekrefter at ansvarsfordelingen kan være vanskelig.

– Det kan oppleves som at det faller mellom to, eller tre stoler enkelte ganger. Det er ikke noen klare skiller, og det utfordrer oss, sier Willadsen.

Mattilsynet forteller at de har retningslinjer for samarbeid med politiet i de mest alvorlige dyrevelferds‑ og dyrekrimsakene, og at de samarbeider med kommuner i enkeltsaker.

– Samtidig er det verken hensiktsmessig eller praktisk mulig å etablere formelle samarbeidsavtaler med alle landets kommuner.

Roaldset mener samfunnet må tørre å bruke straff eller tvang når en persons handlinger går så hardt utover uskyldige tredjeparter – enten det er naboer eller hundrevis av dyr.

– Vi har en dyrevelferdslov som skal beskytte dyrene. Vi kan ikke godta at den alltid må vike for alt annet lovverk. Når man hjelper dyrene i slike saker, hjelper man også menneskene, sier hun.