Familiefar frikjent etter to år i varetekt: – Håper min sak kan gi håp til andre

10 hours ago 3

Dagen da alt forandret seg for småbarnsfamilien på Romerike, var 22. oktober i 2023.

Det er søndag og Nerijus Gelumbickis (38) ser ut i hagen fra huset på Vormsund.

Han tenker at det er på tide å rydde ned trampolinen for sesongen. Så spiser familien frokost, de voksne drikker kaffe og senere spiller Nerijus dataspill med barna.

Samme ettermiddag ringer en kamerat og spør om Nerijus kan kjøre ham til Gardermoen.

Nerijus svarer ja.

Før han drar, sier han ha det til barna og samboeren Aurelija (39).

Det hverken han eller samboeren vet, er at Nerijus ikke skal komme hjem denne ettermiddagen.

Eller at det skal ta to år før han blir gjenforent med dem.

– Jeg har lyst til å fortelle verden at det er mulig å havne i en slik situasjon, og miste to år av livet sitt. At livet ditt kan ta slutt på én dag, sier Nerijus til VG.

VG møter ham og Aurelija i Oslo. De går arm i arm utenfor politistasjonen på Grønland i Oslo.

Nerijus tenker ofte tilbake til den oktoberdagen i 2023. I dag tror han at alt kunne vært unngått, hvis han bare hadde blitt hjemme da kameraten ringte.

Hendelsesforløpet denne dagen er beskrevet i dommen som senere falt i Oslo tingrett:

Nerijus setter kursen mot Groruddalen i Oslo der kameraten venter på ham. Da han kommer frem, sier kameraten at han har lagt igjen passet sitt.

Det ligger i den gamle leiligheten, forteller kameraten, på andre siden av byen.

De kjører dit for å hente det. I bilen merker Nerijus at kameraten lukter alkohol – og tenker at det er derfor han ikke kan kjøre til flyplassen selv.

Da de kommer frem, kjører Nerijus bilen inn i garasjeanlegget til boligblokken. Her blir de møtt av et stort politioppbud.

– Jeg åpnet vinduet og spurte: Hva skjer her?

Politibetjenten ber ham lukke vinduet, skru av motoren og komme ut av bilen, ifølge Nerijus.

– Politiet spurte: Hva gjør du her? Jeg sa at vennen min skulle hente passet sitt, og at jeg skulle kjøre ham til Gardermoen, sier han.

Så, før Nerijus rekker å forstå hva som skjer, blir han pågrepet og kjørt til arresten. På veien raser tankene gjennom hodet, forteller han.

– Jeg tenkte, hva skjer, hva har jeg gjort? Hvorfor er jeg her i det hele tatt?

Det skal senere vise seg at leiligheten til kameraten står i sentrum av en storstilt politietterforskning:

Det nylig er funnet over 650 kilo hasj der.

– Da jeg ble arrestert, fikk jeg beskjed om at det gjaldt narkotika. Jeg forsto ingenting. Jeg tenkte at det måtte være en misforståelse, og at de vil slippe meg ut så snart de skjønte det, sier han.

Både Nerijus og kameraten er opprinnelig fra Litauen og har kjent hverandre siden barndommen, ifølge dommen.

Nerijus flyttet til Norge sammen med moren sin i slutten av tenårene, og har bodd og jobbet her i omtrent 20 år.

I Norge har han drevet med renhold, utført håndverkertjenester, vært stillasmontør og jobbet offshore.

I 2018 etablerte han, samboeren og barna seg på Vormsund på Romerike. Familien trivdes godt, forteller Nerijus.

– Vi ble veldig godt tatt imot. Jeg lærte norsk fort, og det hjelper for å bli mer koblet til samfunnet, sier Nerijus.

Han legger til:

– Jeg har levd i Norge i 20 år og aldri hatt problemer med politiet.

Kameraten har en annen historie. Han kom til Norge i starten av 2023 etter å ha sonet en lengre dom for vold i Litauen.

Ifølge Nerijus sa kameraten at han nå skulle etablere seg i Norge – og Nerijus ville hjelpe ham med å komme på beina, sier han.

– Han var min barndomsvenn. Selvfølgelig var jeg villig til å hjelpe ham, sier han.

Sammen går de på visning i en leilighet i Oslo. Fordi kameraten hverken snakker norsk eller har såkalt D-nummer, spør de om Nerijus’ navn kan stå i leiekontrakten.

Huseieren har ingen problemer med det, selv om det er kameraten som skal bo der, ifølge dommen.

Da kontrakten går ut noen måneder senere, går Nerijus og kameraten på nok en visning – og de finner en ny leilighet.

Også denne gang står begge sitt navn i kontrakten, og igjen får huseieren vite at det er kameraten og ikke Nerijus som skal bo der.

I mellomtiden har kameraten bodd i en leilighet på vestkanten – leiligheten politiet senere skulle finne over 650 kilo med hasj i.

Nerijus kjøper også en bil til kameraten i sitt navn. Årsaken, ifølge Nerijus, er at kameraten ikke kan få registrert seg i motorvognregisteret uten norsk Bank-ID.

De tette båndene til kameraten skal senere skape store problemer for Nerijus.

For er han ikke litt vel hjelpsom overfor kameraten?

– Jeg er heldig og har bodd i Norge og bygget et liv her, ikke sant. Jeg er villig til å hjelpe andre og gi informasjon om hvordan man kan åpne firma eller enkeltpersonforetak, fordi jeg har kunnskap, sier han.

Da saken senere er oppe i retten, kommer det frem at Nerijus har gjort det samme tidligere, for andre litauere som har kommet til Norge.

– Hvis jeg hjelper noen, så kommer den mannen til å gå et annet sted og hjelpe noen andre der. Og til slutt kommer det tilbake til meg igjen.

Derfor skal man alltid hjelpe når man kan, mener Nerijus.

– Det er en tro jeg har, sier han.

Politi- og påtalemyndigheten trekker dette i tvil.

Fordi kameraten bor i leiligheten der det store partiet med hasj blir funnet, er han en naturlig del av etterforskningen.

Men politiet mistenker at også Nerijus er involvert i saken.

For hvorfor står kameratens bil og hans andre leilighet i Nerijus sitt navn?

Hjemme på Vormsund begynner samboeren Aurelija og barna å bli urolige.

Hun ringer og ringer, uten å få svar. Det går én, to og tre dager, forteller hun.

– Jeg forsto i hjertet mitt at noe var galt. Nerijus gjør aldri sånt. Han kommer alltid når han lover, sier hun til VG.

Så, etter noen dager, kommer politiet på døren, forteller Aurelija.

– Det første jeg spurte om, var: Er han død?

Men politiet svarer at Nerijus hverken er død eller syk.

– Så viste de meg et papir om å få søke gjennom hjemmet vårt. De sa det handlet om narkotika.

Aurelija får sjokk. Hun har tusen spørsmål.

Men fordi Nerijus sitter i full isolasjon i varetekt, får hun ikke snakke med ham. Hun får heller ikke vite mye fra politiet.

Men på måten de oppfører seg og snakker på, forstår Aurelija at saken er alvorlig.

Hittil har Nerijus stått for familiens hovedinntekt.

Hva skal hun gjøre uten ham?

Etter bare noen få dager tar Aurelija en stor beslutning: Hun pakker sammen sakene og tar med seg barna tilbake til Litauen.

Barna lurer på hvor pappa er. Og hvorfor skal de flytte?

Aurelijaa vet ikke hva hun skal si.

Hva sier man som mor, når barnas far sitter i fengsel, siktet for alvorlige narkotikalovbrudd?

– Den eldste trodde at faren var død, siden han ikke hadde kommet hjem igjen. Det var veldig vanskelig, sier hun.

Samtidig sitter Nerijus utålmodig på cellen.

Allerede dagen etter fengslingen, gir han fra seg mobiltelefonen sin og koden slik at politiet kan undersøke den.

Håpet er at det vil vise at Nerijus snakker sant, forteller han:

At han bare skulle hente kameraten sin og kjøre ham til Gardermoen – og at han ikke har noe med narkotikabeslaget å gjøre.

I stedet gjør politiet nye funn i saken.

Under etterforskningen dukker en tredje mann opp på bilder fra et overvåkningskamera.

Den ukjente mannen blir filmet mens han sitter i en leiebil sammen med Nerijus sin kamerat.

Politiet mener de frakter store mengder narkotika i bilen.

Fra litauisk politi får norske myndigheter vite at den ukjente mannen er en del av et større kriminelt nettverk fra Litauen.

Politiet begynner å spane på ham. Etter hvert tar de ham på fersk gjerning mens han smugler store mengder hasj over grensen ved Svinesund, ifølge tingrettsdommen.

I tillegg oppdager politiet at det har blitt oppbevart hasj i den andre leiligheten til kameraten – den som står i Nerijus sitt navn.

Politietterforskningen tegner nå et bilde av storstilt narkotikavirksomhet med forgreninger til utlandet.

Nerijus vet ikke noe av dette ennå.

I dagene etter fengslingen, klamrer han seg fast til håpet om at politiet vil forstå at alt er en eneste, stor misforståelse.

Men tiden går, uten at noe skjer.

– Da jeg våknet, var det første jeg tenkte: Hvor er familien min? Hva gjør de? Har de det bra? Men jeg kunne ikke ringe dem, sier han.

Familiefaren beskriver det første halve året i varetekt som en «katastrofe». I dag er Nerijus glad han ikke visste hvor lenge han skulle sitte varetektsfengslet.

– Aldri i livet om jeg tenkte at jeg skulle sitte to år, sier han.

Når brev- og besøksforbudet blir opphevet, får Aurelija og ungene omsider komme på besøk.

Da de drar, forsøker Nerijus å forestille seg at han er på jobb offshore, slik han har vært så mange ganger før.

– Fengselscellen og rommet du bor på når du jobber offshore er litt likt. Også der hadde jeg TV, seng og en dusj. Det samme som i cellen, bare litt mer luksus, sier han.

Våren 2025 tar påtalemyndigheten ut tiltale i saken.

Den er overbevist om at Nerijus og de to andre mennene sammen er ansvarlige for å ha oppbevart omtrent 850 kilo hasj i to forskjellige leiligheter.

De tre mennene har hatt forskjellige roller i saken, mener påtalemyndigheten:

Kameraten til Nerijus bidro ved å stille leiligheten til disposisjon for oppbevaring av narkotika. Den litauiske mannen fra videoopptakene sto bak transporten. Begge kan ha stått for pakkingen av den, ifølge tiltalen.

Nerijus, derimot, fungerte som en slags stråmann eller tilrettelegger for narkotikanettverket, mener påtalemyndigheten.

Denne rollen var han «perfekt» for:

Nerijus snakker norsk, har norsk forankring og kan inngå leiekontrakter og kjøpe bil – og kan på den måten bidra til å skjule virksomheten.

Det finnes ikke ett enkeltstående og fellende bevis mot ham, men en rekke opplysninger som til sammen tyder på at Nerijus har medvirket.

Blant annet ble Nerijus sine fingeravtrykk funnet på en notisblokk i leiligheten der politiet fant de over 650 kiloene med hasj.

Påtalemyndigheten mener at boken inneholder et regnskap over narkotika.

Politiet fant også en arbeidsjakke som tidligere tilhørte Nerijus sitt selskap i en av leilighetene der det ble oppbevart hasj.

Da politiet ransaket hjemmet hans, fant de også ett gram marihuana under en kommode.

«De fant også utstyr som kan benyttes til dyrking av cannabis i en bod. På terrassen lå det en plastpose med råttent plantemateriale, som fremsto som cannabisplanter», står det i dommen.

Nerijus har hele tiden stått fast på at han ikke har noe med saken å gjøre, og at han ikke visste at kameraten var involvert i storstilt narkotikakriminalitet.

Det tror ikke påtalemyndigheten på:

«De var barndomsvenner og hadde mye kontakt. Påtalemyndigheten mener det derfor ikke er troverdig når [Nerijus] sier at han ikke kjente til at [kameraten] hadde befatning med narkotika, og at dette var grunnen til at han trengte hjelp til å leie bolig og fronte bilkjøp», står det i dommen.

Påtalemyndigheten mener derfor at Nerijus «var fullt innforstått med og har medvirket til oppbevaringen av narkotika» i begge leilighetene.

Derfor mener den at han skal dømmes til 12 år og 6 måneders fengsel.

Rettssaken går i Oslo tingrett i september 2025.

Da dommerne senere konkluderer i saken, mener de at omstendighetene påtalemyndigheten har trukket frem, «er forenlige med en forståelse av sakens beviser der [Nerijus] er skyldig i ha medvirket til oppbevaring av narkotika».

Men det er ikke nok. Spørsmålet de må stille seg, er om det er mulig å forstå bevisene i saken på en annen måte.

Og her kommer tingretten til en annen konklusjon enn påtalemyndigheten.

Dommerne mener nemlig at bevisene kan forstås annerledes.

De trekker blant annet frem at Nerijus ga fra seg telefonen og koden til politiet i et avhør, allerede dagen etter at han ble pågrepet.

Målet var at politiet skulle finne ut hvilken adresse Nerijus først plukket kameraten opp ved.

På dette tidspunktet lå det nesten 200 kilo hasj på denne adressen, skulle politietterforskningen senere avdekke.

Dette betyr at Nerijus – ved å gi politiet telefonen sin – i praksis ledet politiet direkte til et nytt, stort narkotikabeslag.

«Det har formodningen mot seg» at Nerijus skulle gjort dette hvis han visste at det var hasj der, mener retten.

Videre skriver retten at Nerijus’ kamerat «objektivt sett» trengte hjelp av en som kunne norsk til å inngå leiekontrakter, fordi han ikke selv behersket språket.

Nerijus hadde gjort det samme for andre tidligere, påpeker dommerne:

«Vitneforklaringer underbygger videre [Nerijus'] forklaring om at han ofte hjalp landsmenn i Norge med tjenester knyttet til offentlige myndigheter, eierskap til bil og lignende.»

Retten mener også at tallene i notisblokken – den som hadde Nerijus sine fingeravtrykk på seg – ikke nødvendigvis inneholder et narkotikaregnskap.

«Tallene utgjør åpenbart ikke noen prisliste for ulike typer narkotika», står det i dommen.

I tillegg har Nerijus forklart at han og kameraten kunne «ha hatt notisboken fremme en gang han var hjemme hos ham, hvor de kan ha diskutert prising av et byggeprosjekt eller lignende».

Det finnes også naturlige forklaringer på at Nerijus’ arbeidstøy kunne havne i leiligheten der det ble oppbevart hasj, mener retten.

Blant annet har Nerijus forklart at han lot folk forsyne seg av slikt arbeidstøy da selskapet hans gikk konkurs – og at jakken kan ha havnet hos kameraten og senere i leiligheten på den måten.

Om det ene grammet marihuana som ble funnet under kommoden i huset, sa Nerijus at en kamerat kunne ha lagt det igjen i hjemmet hans.

Også politibetjenten som fant marihuanaen mente den «godt kunne ha ligget der en stund».

Foruten at Nerijus har kjøpt noen brukerdoser av narkotika ved noen tilfeller, finnes det heller ingen holdepunkter for at han har vært involvert i salg av narkotika på telefonen hans, mener retten.

Inntil nå har ikke kameraten forsøkt å renvaske Nerijus.

Men Nerijus sin advokat, Daniel Storrvik, husker en episode fra rettens siste dag. Da reiser kameraten seg opp og tar ordet.

Det skal få betydning for Nerijus.

– Kameraten sier at det han skammer seg mest over, er at han har dratt Nerijus inn i saken, sier Storrvik til VG.

Retten vektlegger også dette da de konkluderer.

I motsetning til påtalemyndigheten mener retten at Nerijus kan ha snakket sant da han sa at han ikke visste eller hadde grunn til å mistenke at det ble oppbevart hasj i kameratens leiligheter.

Dommerne konkluderer med at det «foreligger en realistisk mulighet for at tiltalte [Nerijus] er uskyldig».

Dermed blir han frikjent.

– Hvorfor vil du fortelle om denne saken?

– For meg er det viktig at mennesker som tror jeg har vært involvert i dette, får vite at jeg er renvasket, sier han.

– Foreldre har kanskje tenkt at barna ikke kan være venn med mine barn, fordi de er barn av en kriminell.

16. oktober i fjor går Nerijus ut av fengselsporten som en fri mann, for første gang siden 22. oktober 2023.

Så reiser han til Litauen og overrasker barna:

– Det har vært litt av en reise, oppsummerer Nerijus sin forsvarer, Daniel Storrvik.

Også Storrvik syns Nerijus’ forklaring virket for «god til å være sann» i starten.

– Men hver gang noe virket mistenkelig, hadde det en naturlig forklaring etter at vi hadde boret i det, sier Storrvik.

– Vi brukte veldig mye tid på å snakke med Nerijus om hvordan han ikke kunne vite at kameraten drev med narkotika. Vi sa: «Hvorfor har du ikke spurt hva han driver med?» Etter hvert forsto vi at det kan bli oppfattet som uhøflig å blande seg og å spørre for mye. Kulturen er annerledes. De er vant til at alle gjør sitt og passer på seg selv, sier han.

Og dersom Nerijus skjønte at kameraten drev med narkotika, ville han uansett ikke forstått omfanget, tror Storrvik.

– Han visste at kameraten hadde sittet i fengsel for vold, men det var helt utenkelig at kameraten skulle oppbevare hasj i en leilighet han hadde leid for ham. Nerijus anså dette som et veldig stort svik. De mengdene som ble funnet var også helt utenfor hans fatteevne, sier Storrvik.

– Og Nerijus var kjent for å hjelpe arbeidere og litauere.

VG har forelagt beskyldningene fra Nerijus for kameratens tidligere advokat, Fisnik Baki.

– Jeg har tatt opp dette med klient. Han ønsker ikke å kommentere saken. Det ønsker ikke jeg heller, skriver Baki til VG.

Nerijus´advokat, Daniel Storrvik, forteller at han lenge trodde at påtalemyndigheten ville henlegge saken mot klienten.

I likhet med retten, påpeker Storrvik at Nerijus ga fra seg mobiltelefonen der politiet fant adressen til den andre leiligheten det ble oppbevart hasj.

Storrvik spør: Hvorfor skulle Nerijus gjøre det, hvis han virkelig var en av bakmennene i nettverket?

– Det mener jeg illustrerer bekreftelsesfellene i denne saken, sier han.

VG har spurt Oslo politidistrikt og Øst statsadvokatembete hva de selv tenkte om at Nerijus, ved å gi fra seg mobiltelefonen, i praksis kunne ledet dem til et stort hasjbeslag.

VG har også spurt om de ønsker å kommentere etterforskningen, rettssaken og konsekvensene den har fått for Nerijus og hans familie.

I tillegg har VG spurt om politi- og påtalemyndighet ser saken i et annet lys i dag og om noe kunne vært gjort annerledes i saken.

De har også fått anledning til å svare på kritikken som rettes mot dem.

I en e-post til VG skriver statsadvokat Monica Krag Pettersen at tiltalen ble tatt ut etter en grundig vurdering av det samlede bevisbildet.

Videre skriver Krag Pettersen at tiltalen ble tatt ut etter en omfattende etterforskning mot et litauisk transportnettverk og at den ble gjennomført med bistand fra litauisk politi.

– Til sammen har ni litauiske borgere vært pågrepet og siktet i saken, og etterforskningen for øvrig har resultert i en rekke straffedommer mot personer i mottagerleddet, skriver hun.

– I straffesaker hender det at domstolene vurderer bevisene annerledes enn påtalemyndigheten, basert på hvordan bevisene fremstår under hovedforhandlingen. At én av tre tiltalte, som her, senere blir frifunnet, innebærer ikke i seg selv at etterforskningen eller de påtalemessige vurderingene har vært mangelfulle, skriver Krag Pettersen.

Hun legger til:

– Påtalemyndigheten kommenterer ikke enkeltstående etterforskningsskritt eller bevisvurderinger i avsluttede straffesaker utover det som fremgår av rettens avgjørelse.

Statsadvokat

Monica Krag Pettersen

Nerijus sier han vil fortsette å hjelpe venner og familie i fremtiden, men være mer varsom med å «sette ting i mitt navn».

– Så håper jeg at min sak kan gi håp til andre som sitter i fengsel, og som kanskje også er uskyldige.

Familien ble værende i Litauen etter at Nerijus kom ut av fengsel. Nå pendler han frem og tilbake fra sin nye jobb i Danmark.

Både han, Aurelija og barna savner Norge, men familien vil ikke rive barna opp fra miljøet sitt enda en gang.

– Vi likte hvordan vi levde, miljøet vårt og hvordan det fungerer i samfunnet i Norge. Vi ville leve her hele livet. Hadde ikke dette skjedd, skulle vi bodd her i Norge. Det er 100 prosent sikkert, sier han.

Nerijus erkjente straffskyld for oppbevaring av grammet med marihuana under kommoden og ble dømt for dette. Påtalemyndigheten anket ikke frifinnelsen for de alvorlige narkotikalovbruddene. Dommen er dermed rettskraftig.

For de to andre tiltalte, kom avgjørelsen i ankesaken i mars.

Borgarting lagmannsrett endte til slutt med å dømme Nerijus sin kamerat til 11 år og seks måneder fengsel, det samme han fikk da saken var oppe i tingretten.

For den tredje mannen, han som sto for transporten, ble straffen økt fra 9 år og seks måneder til 13 år i fengsel.

– Den blir anket, sier hans advokat, Torgeir Tønsager Falkum, til VG.