«Falske nyheter» finnes ikke

Bildet er fra en Make America Great Again-samling i Washington, Michigan i 2018. Foto: Joshua Roberts, Reuters/NTB

Begrepet «falske nyheter» har fått fotfeste i den offentlige samtalen, og dette gjør mer skade enn nytte.

Det som ofte omtales som «falske nyheter», er i virkeligheten én av to ting: Det kan være faktiske nyheter (altså journalistisk bearbeidet informasjon om aktuelle hendelser), men som noen ikke er enige i eller ønsker å tro på.

Det kan også være ulike former for uriktig, villedende eller skadelig informasjon. I denne andre kategorien kan det være snakk om desinformasjon (bevisst spredning av feilinformasjon for å manipulere eller skade), feilinformasjon (feilaktig informasjon delt i god tro) eller malinformasjon (korrekt informasjon brukt på en måte som skader eller villeder).

Tvil som våpen

Når vi i dagligtalen samler alle disse begrepene under sekkebetegnelsen «falske nyheter», mister vi evnen til å skille mellom intensjon, virkemiddel og effekt.

Denne forvirringen svekker både faglig presisjon og felles forståelse av trusselen vi står overfor. Vi har nylig sett hvordan usikkerhet kan være et mål i seg selv, som i diskusjonene rundt droneobservasjonene over norsk territorium. Hensikten var ikke nødvendigvis fysisk skade, men å så tvil.

Å bruke begreper som «falske nyheter» kan bidra med en tilsvarende form for tvil om en nyhetssak stemmer eller ikke. Vi risikerer at tvil og mistanke smitter over til nyheter fra redaktørstyrte medier. Slik tvil kan undergrave tillit – ikke bare til medier, men også til myndigheter og til hverandre.

Språket former virkeligheten

Språket påvirker hvordan vi oppfatter og håndterer samfunnsutfordringer, og «fake news» er ikke et politisk nøytralt begrep. Da begrepet ble kåret til Årets nyord i 2017, var det et uttrykk som fanget tidsånden.

Bruken hadde eksplodert i kjølvannet av det amerikanske presidentvalget, og frasen dukket opp i tusenvis av norske avisartikler. Jeg skjønner hvorfor.

Kampen om sannhet og tillit i en digital offentlighet var og er høyst reell. Men nettopp fordi det fikk så rask og bred utbredelse, bør vi stille spørsmål ved hva det faktisk betyr, og hva det gjør med vår forståelse av nyheter. Jeg mener også det er spesielt problematisk nettopp at begrepet ble popularisert og ytterligere politisert av den amerikanske presidenten Donald Trump som et retorisk våpen mot journalistikk han simpelthen ikke liker.

På samme måte som sosiale medier ikke er medier i journalistisk forstand, er ikke «fake news» det samme som desinformasjon. Derfor er det uheldig at disse begrepene brukes om hverandre. Nyheter er hverken faktiske eller falske: Nyheter er nyheter, enten vi liker dem eller ikke.

Når vi forskere strever med å enes om definisjoner, er det rimelig å anta at begrepene også er uklare for andre som ikke jobber med dette til daglig. I akademia er det en tendens til å gå bort fra begrepet «falske nyheter». Det er fordi begrepet i seg selv er problematisk, ettersom det bidrar til å legitimere antidemokratisk propaganda, eller fordi det favner for snevert og gir et forenklet bilde av et problem som i virkeligheten er langt mer komplekst og sammensatt.

Fra et forskningsperspektiv kan man også tenke seg at utydelige begreper brukt om hverandre kan gjøre det vanskeligere å måle, analysere og sammenligne fenomenene over tid og på tvers av sammenhenger.

Å diskutere begrepsbruk har imidlertid ikke bare akademisk eller språklig verdi. De praktiske konsekvensene av å bruke uklare begreper er at det kan føre til trusselvurderinger og analyser som ikke kan brukes på tvers av sektorer. Det kan gi dårligere forutsetninger for effektiv koordinering og målrettede tiltak.

Strategi krever presisjon

I 2024 inkluderte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for første gang kildekritikk i sine egenberedskapsråd, med tips til hvordan du kan «unngå å bli lurt av falske nyheter».

I juni 2025 la regjeringen frem sin første nasjonale strategi mot desinformasjon, som en del av arbeidet med å styrke den norske motstandskraften. Strategien peker på at desinformasjon kan svekke den offentlige samtalen og undergrave tilliten i samfunnet. Tiltakene for å styrke motstandskraften må være kunnskapsbaserte, åpne og vise respekt for ytringsfriheten.

Strategien har tre hovedmål:

• Å øke bevissthet og kunnskap om desinformasjon i befolkningen
• Å bedre evnen til å avdekke og motvirke desinformasjon
• Å styrke samhandling mellom offentlige, private og sivile aktører nasjonalt og internasjonalt

Dette arbeidet henger også sammen med Totalberedskapsmeldingen og regjeringens satsing på digital sikkerhet, der desinformasjon fremheves som en trussel mot nasjonal sikkerhet og stabilitet. I strategien mot desinformasjon har Medietilsynet fått økte bevilgninger for å styrke befolkningens kritiske medieforståelse. Det pekes på behovet for bedre regulering av teknologiplattformer som sprer desinformasjon raskere enn redaksjonelt innhold.

Alt dette er viktig og vil resultere i viktige tiltak. Sannsynligheten for at slike satsinger lykkes, øker imidlertid med en felles situasjonsforståelse. Dette må starte med en felles begrepsavklaring. Et første steg er begrepsavklaring.

«Falske nyheter» er et begrep uten fast definisjon og brukes om alt fra satire og feilinformasjon til målrettet desinformasjon og journalistikk man ikke liker. Et så ladet og upresist begrep forenkler et komplekst problem og svekker vår evne til å møte det. Presise begreper gir presise tiltak, og presise tiltak er vårt beste utgangspunkt for å bygge motstandskraft og beskytte demokratiet mot trusselen vi faktisk står overfor.

Jeg ønsker meg derfor en offentlig begrepsavklaring når det gjelder uønsket informasjonsaktivitet og tilhørende fenomener som misinformasjon, desinformasjon og malinformasjon. Jeg gjorde selv et forsøk i innledningen til denne teksten.

Å slutte å bruke «falske nyheter» er et lite steg på veien mot å redusere begrepsforvirringen. Ikke bare fordi begrepet blir brukt som et politisk våpen eller fordi jeg mener vi ikke trenger det, men fordi det undergraver forståelsen av hva nyheter faktisk er.