Falsk propaganda på nett er blitt vanlig, forklarer KI-ekspert.
Publisert 04.02.2026 20:04 Sist oppdatert 46 minutter siden
Fredag 30. januar 2025 ble mer enn 3 millioner dokumentsider, inkludert 2000 videoer og 180.000 bilder frigitt i forbindelse med den omfattende Epstein-saken.
Flere millioner dokumenter er fremdeles ikke offentliggjort.
Den enorme mengden Epstein-dokumenter har spredt seg som ild i tørt gress på internasjonal basis. Det samme har falske KI-generte dokumenter gjort.
Ekspert Jill Walker Rettberg påpeker at det er lett å bli lurt av de falske utgavene.
– Jeg tror ikke det er mulig å se om disse dokumentene er korrekt generert eller ikke, deler Rettberg.
Hun sier at bare er én ting man kan gjøre for å være helt sikker.
Les hva dette er lengre nede i saken.
– Kan gjøre skade på folk
Jill Walker Rettberg er professor ved Senter for digitale fortellinger på UiB. Hun understreker at det er lurt å være på vakt over falske dokumenter, og tenke kritisk rundt hva som er sant og ikke.
Ifølge eksperten, kan de falske dokumentene gjøre skade på andre mennesker.
– Ja, jeg tror absolutt at falske dokumenter kan påvirke vanlige folks oppfatninger av skyld og uskyld, eller andre tolkninger. Vi ser for eksempel at noen av menneskene som er nevnt i Epstein-dokumentene, ikke har direkte deltakelse i saken, utdyper Rettberg.
Derfor publiserer TV 2 kommunikasjonen med Epstein
Jeffrey Epstein var en dømt seksualforbryter da han pleiet kontakt med flere av de mektigste menneskene i verden.
TV 2 mener at Epsteins metode for å bygge nettverk med personer i mektige, offentlige posisjoner har stor offentlig interesse.
For å vise frem hvordan han jobbet, mener TV 2 det er nødvendig å referere privat kommunikasjon mellom Epstein og enkeltpersonene det gjelder. Å vise frem omfanget av kommunikasjonen er også relevant for å kunne danne seg et inntrykk av forholdet han hadde til menneskene han pleiet.
TV 2 forstår at det er belastende for personene som er en del av dokumentene, at deres private korrespondanse blir offentlig kjent. Vi mener likevel hensynet til opplysning av saken er viktig gitt de alvorlige beskyldningene mot Epstein.
– Det eneste du kan gjøre
Men å skille mellom falsk og ekte kan gi selv den mest erfarne KI-eksperten hodepine. I Epstein-saken, mener Rettberg det bare er én ting du kan gjøre for å avsløre falske dokumenter.
– Det
som er bra med denne saken, er at de faktiske dokumentene ligger ute på
justice.gov. Så det går an å sjekke innhold du finner opp mot kilden, sier eksperten oppmuntrende.
Hun understreker likevel at ikke alle KI-generte bilder kan sjekkes på denne måten. Da gjelder det nok en gang å tenke kritisk.
– Genererte bilder har fortsatt feil i seg, så se på detaljene. Selv om det ikke lenger er så vanlig at folk får seks fingre, er det ofte andre feil. En arm som har en merkelig vinkel, eller at perspektivet er feil, deler eksperten.
Hun oppfordrer også til å se etter feil i ord, bakgrunn og andre detaljer.
I tillegg kan de etablerte mediene bidra til å gjøre jakten på sannheten enklere, mener eksperten.
– Når det står om noe i etablerte medier, så kan man stole på at journalisten har gjort jobben med å ta faktasjekken, forklarer Rettberg.
Erfarne fotojournalister fra TV 2 oppfordrer til å være kildekritisk og gjøre dine egne undersøkelser når du vurderer KI-bilder.
Les flere av deres råd under.
Råd fra erfarne fotojournalister:
· Sjekk om bildet er publisert tidligere.
Dette kan du for eksempel gjøre ved å
dra bildet inn i Google. Der får man raskt beskjed om bildet er publisert et
annet sted tidligere.
· Sjekk offisielle kilder, f.eks. justice.gov/epstein.
Finner du dokumentet her? De ekte filene har et filnavn, så hvis det synes i innlegget man har sett kan man
bruke det til å søke.
· Se etter visuelle feil i bildet manuelt.
Ser du tegn på at det
ikke er et ekte fotografi?
· Kryss-sjekk med etablerte medier.
Har troverdige nyhetsmedier publisert
dette innholdet?
Kilder: Hanna Hjardar og Marte Christensen
Får kick av KI
Til tross for at deling av falskt innhold har konsekvenser, mener Rettberg at det er mange årsaker til hvorfor folk lager det.
– Noen får et slags kick når folk deler eller liker det du har laget. Andre synes det er gøy med trolling, og noen ønsker kanskje bevisst å ødelegge ryktet til andre, sier Rettberg.
I tillegg peker hun på propagandaspredning og hybridføring fra fremmede stater som eksempler på årsaker.
Jakten på sannheten krever derfor stadig mer av enkeltpersonene.
– Det er nesten blitt slik at hver og en av oss må være undersøkende journalister, mener Rettberg.
I en verden hvor falskt innhold blir lettere å lage og vanskeligere å avsløre, vil derfor profesjonelle journalister bli mer nødvendige, mener eksperten.
– Journalister har ikke bare sett på hva som står i e-postene, men de har intervjuet andre, og funnet flere kilder som bekrefter det. Det sier noe om hvorfor vi faktisk har journalister, forklarer Rettberg.






English (US)