Fagforeningenes krav etter EU-dom: Deltidsansatte skal ha rett på overtidsbetaling

En samlet arbeidstagerside fastslår: EU-domstolens ord om deltid og overtid er norsk lov – uansett hva arbeidsgiverne sier.

– Vi står sammen hele arbeidstagersiden, inkludert de som ikke er her i dag, Akademikerne, det sier generalsekretær i YS Harald Lismoen til Aftenposten. Han står ved siden av LO-nestleder Henriette Jevnaker og Unio-leder Steffen Handal. Foto: Kjetil Magne Sørenes

Det er ikke sånn på norske arbeidsplasser i dag. Men jobber du deltid, har du faktisk rett på overtidsbetalt når du jobber utover avtalt arbeidstid. Og det kan du takke EU for!

Det mener LO – men definitivt ikke NHO.

– Arbeidsgiverne må innse at dette er norsk rett. Dette er en del av norsk arbeidsliv og har kommet for å bli, sier LO-nestleder Henriette Jevnaker til Aftenposten.

LO, Unio og Ys tropper opp sammen for å svare på bredsiden fra arbeidsgiverne i Aftenposten. Akademikerne klarte ikke å stille på kort varsel, men er med i ånden.

– Akademikerne stiller seg bak budskapet om at EU-dommene har konsekvenser for norsk arbeidsliv. Det håper vi på dialog med arbeidsgiverne om, sier leder Lise Lyngsnes Randeberg til Aftenposten.

LO, Unio og Ys tropper opp sammen på for å svare på bredsiden fra arbeidsgiverne. Akademikerne klarte ikke å stille på kort varsel, men er med i ånden. Foto: Kjetil Magne Sørenes

Konflikt om EU-dommer

Konflikten bunner i to kjennelser fra EU-domstolen i Luxembourg.

Kort fortalt sier dommene at var usaklig forskjellsbehandling at ansatte i deltidsstillinger ikke fikk overtidsbetalt for arbeid utover avtalt arbeidstid. Dette gjaldt i to konkrete saker (se faktaboks).

I dag får du bare overtidsbetalt for merarbeid utover arbeidsmengde tilsvarende en full stilling.

Men EU-dommene kan altså gi en radikal endring – til kraftige advarsler fra en samlet norsk arbeidsgiverside.

De advarer mot:

• En eksplosiv mangel på arbeidskraft, fordi deltid plutselig kan lønne seg mer enn heltid.
• En demontering av den norske heltidskulturen.
• At arbeidslivet vil stenge døren for ressurssvake arbeidstagere, som vil ha behov for å jobbe i lavere stillingsbrøker for å delta i yrkeslivet.

NHO mener dessuten at EU- og EØS-retten åpner for at dagens praksis kan være lovlig, som et nødvendig og forholdsmessig tiltak for å fremme heltidsstillinger som normalen i norsk arbeidsliv.

Men fagforeningene vil ikke snakke om hvorvidt dette nå er norsk rett – bare eventuelt om hvordan dette kan innføres. De lover å være konstruktive.

Arbeidstagerorganisasjonene omtaler kritikken fra arbeidsgiverne er overspent og lite konstruktiv.

Til det siste punktet, om at døren kan bli stengt for ressurssvake arbeidstagere, sier Unio-leder Steffen Handal:

– Jeg synes det er å skyve en svak gruppe i det norske samfunnet foran seg. Det vil fortsatt være fult mulig å ansette folk i deltidsstillinger.

Til arbeidsgivernes frykt om en demontering av den norske heltidskulturen, sier han:

– Vi mener jo at dette nye prinsippet vil gjøre det lettere å presse frem heltidskultur i norsk arbeidsliv.

– Det komplette motsatte synet enn NHOs altså?

– Ja.

Fagforeningene viser til at arbeidsgiverne har styringsrett, og selv bestemmer og både størrelse på stillinger og hvem som skal pålegges overtid.

En kløft av uenighet

LO-nestleder Jevnaker viser til en undersøkelse Oslo Economics gjorde for Arbeids- og inkluderingsdepartementet i fjor. I den heter det at deltidsansatte som ønsker å øke sin stillingsprosent, utgjør arbeidskraftreserve anslått til i overkant av 30.000 årsverk.

– Så der har du de årsverkene du trenger innenfor helsevesenet for eksempel, sier hun.

På dette punktet er det en kløft av uenighet mellom partene.

Arbeidsgiverne viser til at lovverket er «tindrende klart» på at det er ulovlig for arbeidsgivere å bevisst ansatte folk i en for lav stillingsprosent, for på den måten sikre seg en billig arbeidskraftreserve de kan hente inn ved behov.

Og dessuten: At de ikke har fått tilbakemelding om at dette regelverket ikke fungerer som det skal fra arbeidstagersiden.

Aftenposten spør LO-nestlederen om dette, og får til svar:

– For å ta det helt deskriptivt. Fakta er at hittil i år, så er det sånn at for helsefagarbeidere – en samfunnskritisk funksjon, ekstremt viktig i kommunene – så er 30 prosent av stillingene lyst ut som heltidsstillinger. 70 prosent er deltid. Dette sier seg selv.

Inviterer arbeidsgiverne til bordet

Fagforeningslederne sier til de nå håper å få arbeidsgiverne over i et mer konstruktivt spor.

– Vi kan vel invitere dem til bordet for å begynne å snakke om løsninger, sier Jevnaker.

– Hvorfor er det behov for å finne løsninger. Har ikke EU-domstolen allerede funnet løsningen?

– Det er bare erkjenne at dette er en stor endring for norsk arbeidsliv. Det har vi god tradisjon for å finne løsninger på sammen, svarer Jevnaker.

Hun forteller om behov for et enormt arbeid i norske virksomheter og kommuner for å gjennomføre endringen i praksis.

Hun mener for eksempel at det er «helt logisk» at man nå må kartlegge alle deltidsansattes stillingsbrøker sett opp mot deres reelle arbeidstid.

– Vi må sette oss ned og se på de ulike sektorene, hvordan vi skal løse dette, hvordan arbeidet skal organiseres, på vaktplaner og turnuser og så videre. Vi sier at ja, dette er gjeldende rett, og så må vi diskutere løsninger ut ifra det.

– Men slik dere ser det, er det ikke en annen løsningen enn at deltidsansatte skal få overtid for merarbeid utover avtalt arbeidstid?

– Nei, altså det er loven.