Fagfolk vil droppe ordet «trassalder» – møter motstand hos småbarnsmor

Hun mener at ved å bytte ut ordet, endrer man også synet på barnet.

– Ved å bruke begrep som «selvstendighetsalder», setter vi i stedet lys på at barnet ikke selv har skyld i sin atferd og handlinger, forklarer hun.

Hagen jobber på en avdeling for de minste barna (1–2 år) og ser daglig hvordan denne motstanden ser ut.

– Et eksempel er barn som egentlig er veldig glade i utelek, men som ikke ønsker å kle på seg og heller vil leke innendørs.

I stedet for tvang, bruker hun dialog og valgmuligheter: «Vil du ha på støvler eller sko?», eller «rød eller grå genser?».

– Ved å gi valgmuligheter der det er mulig, blir overgangen lettere for barna å håndtere.

Barnas advokater

Marianne Ree, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, mener at ordene vi bruker, former handlingene våre.

– Når vi merker barn som trassige, fraskriver vi oss ansvaret for å forstå barnet. Dette er en selvstendighetsreise, sier Ree.

Hun mener at begrepet bør pensjoneres snarest og legger til at de voksnes oppgave er å stå stødig i barnets storm.

– Vi skal være barnas advokater. Det betyr at vi må tåle følelsene deres uten å avlede, ignorere eller straffe. Det er i disse øyeblikkene barnet lærer hvem de er, sier hun.

En biologisk fase

Psykolog Hedvig Montgomery er enig i at trassalderbegrepet er misvisende. Men hun er mer opptatt av innholdet i fasen enn selve merkelappen.

– Trass er det i hvert fall ikke, det er jeg helt enig i. Det er et dårlig navn fordi det later som om det har noe med deg å gjøre. Det har veldig lite med deg som forelder å gjøre – dette har med hjernens utvikling å gjøre, sier Montgomery.

Hun beskriver en fase der barnet for første gang oppdager at det kan bestemme over egen kropp og skille mellom «meg og deg».

– Toåringer begynner å få godt språk, men kan mange flere ord inni hodet enn de klarer å uttrykke. De har store drømmer, og så blir de skuffet når verden ikke er sånn. De er nybegynnere og har ikke så mye erfaring med livet ennå.

Montgomery skulle gjerne også kvittet seg med ordet trass, men mener det enn så lenge ikke er utviklet bedre begreper.

– Vi må kalle en spade for en spade

Småbarnsmor Karoline Sundfør fra Finnøy i Stavanger rister på hodet over ekspertrådene.

Hun beskriver en foreldrestil hun kaller «Hippie-Hitler» – en kombinasjon av strenghet og raushet. For henne er ikke ordet «trass» en merkelapp som skader, men en nødvendig beskrivelse av en brutal virkelighet.

– Jeg er innforstått med at det kan være trist å bruke merkelapper, men her må vi kalle en spade for en spade, sier Sundfør.

Hun beskriver situasjoner der barnet reagerer med å slå og brøle i barnehagegarderoben, mens andre voksne sender dømmende blikk.

– Da har du lyst å svare: «Unnskyld meg, men barnet mitt er i trass». Vi trenger en knagg som folk forstår.

Sundfør reagerer på forskerens påstand om at ordet kan være hemmende for barnets utvikling.

– Hvis du blir krenket av ordet, så er det et «deg-problem», ikke et samfunnsproblem. Det er en skadelig utvikling hvis hele samfunnet skal gå rundt og overanalysere ord hele tiden, mener hun.

Advarer mot «språkpoliti»

Mellom foreldrenes frustrasjon og pedagogikken står Hans Holter Solhjell, som er leder i Famlab Norge, og jobber med veiledning og kurs for foreldre, barnehager og skoler.

Han mener også at ordet trassalder er uheldig, men er likevel skeptisk til å tvinge gjennom en språkvask.

– Ordet «trass» legger ansvaret på barnet og antyder at det er barnet som er vanskelig. Som fagfolk må vi passe oss så vi ikke blir et moraliserende språkpoliti, sier Solhjell.

Han mener debatten ofte koker over i rett og galt ordvalg, fremfor å handle om hvordan man faktisk hjelper foreldre.

Oppgjøret med begrepet

Selv om ordet «trassalder» er innarbeidet, mener Hedvig Montgomery at begrepet i bunn og grunn plasserer problemet feil sted. Hun mener løsningen handler om hvordan man som voksen manøvrerer i stormen.

– Hver gang noe blir en stor kamp og du holder hardt på ditt, er det barnet som taper. Blir det et mønster, er det ingen god oppdragerstil.