Fagfeller har gang på gang beskrevet professor Glenn Diesens arbeid som propaganda

Glenn Diesen (bildet) fremstår som en professor som ikke bryr seg om fagfellevurdering og har et selektivt forhold til fakta, skriver David Erland Isaksen. Foto: Rodrigo Freitas, NTB

Fagfeller har gang på gang beskrevet professor Glenn Diesens arbeid som propaganda.

I USA har vi sett hvordan fagfellevurdering, kunnskap og ekspertise er blitt tilsidesatt av en regjering som fremmer kvakksalvere med og uten forskerutdanning.

I Norge er vi heldigere med et politisk system som lar seg informere av fagfellevurdert kunnskap, men vi opplever en bølge av desinformasjon på sosiale medier og andre plattformer.

Gode avgjørelser bygger på god kunnskap, men folk bedømmer ikke alltid godt hvilke stemmer som formidler kunnskap, og hvilke som sprer desinformasjon. Mange hevder for eksempel at de kan bedømme om noen sier sannheten, kun basert på deres fremføringsevne.

Ikke en professor verdig

Fagmiljøet plikter å informere offentligheten når en kollega kommer med påstander og argumenter som ikke holder vann, og som fagfeller har kritisert.

Jeg underskrev oppropet i Aftenposten som 37 ansatte ved Universitetet i Sørøst-Norge signerte. Der tar vi avstand fra kollega og professor Glenn Diesens politiske holdninger, slik de blant annet kom til uttrykk i NRKs «Debatten» 20. mai.

For min del gjelder det både den politiske holdningen om at vi ikke skal hjelpe Ukraina i deres forsvar mot Russlands invasjon, og slik de kom til uttrykk gjennom virkemidler som historieforfalskning, feilsitering og gjentagelse av narrativer fra russisk propaganda.

Historieprofessor Sven G. Holtsmark har i et debattinnlegg i Aftenposten påpekt hvordan Diesen feilsiterer Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og bruker kilder på en måte som ikke er en professor verdig.

Besitter frekkhetens nådegave

Det er heller ikke første gang slik lemfeldighet er påpekt i fagfellevurderinger. Gang på gang har fagfeller beskrevet Diesens arbeid som mer propaganda enn analyse, men han besitter en frekkhetens nådegave og en mangel på skam som gjør at han fortsetter ufortrødent på samme måte uten å endre metode eller korrigere faktafeil.

Her er et lite utvalg av fagfeller:

Historikeren Roger Chapman skriver i sin anmeldelse av Diesens bok «The Decay of Western Civilization and the Resurgence of Russia» at «noen av ideene hans ser ut til å passe inn i alt-right», og at Diesen siterer den paleokonservativepaleokonservativePaleokonservatismen vektlegger tradisjon og en kristen og nasjonal identitet, en begrenset statsmakt, og er kritisk til frihandel og storkapitalens makt i nærings- og samfunnsliv. Paleokonservatismen er blitt en inspirasjonskilde for trumpismen og alt-right-bevegelsen. Kilde: Wikipedia politikeren Pat Buchanan og tidligere rådgiver for Donald Trump Steve Bannons ideer «med tilsynelatende tilslutning».

I tillegg til «Diesens angivelige sympati for autoritarisme» påpeker Chapman også «hans motvilje mot å bruke et tveegget sverd når han analyserer».

Boken fremstår mer som et manifest enn som en analyse, og minner Chapman om den russiske filosofen Pyotr Yakovlevich Chaadayev, som mente Russland var løsningen på verdens problemer.

Chapman skriver: «Denne siste inkarnasjonen av russisk messiansk tenkning kommer omkring 185 år senere, og denne gang tilbys den av en utlending, om enn en åpenbar russofil [ ...] Når han omtaler Russlands angrep på naboland som nasjonsbyggende initiativer [ ...] ser ikke Diesen at dagens Russland selv er offer for hybris.»

Det er en knusende kritikk av Diesens manglende objektivitet og evne eller vilje til å utføre en balansert analyse. Diesen fortsetter imidlertid i samme sporet med senere bøker.

Mangler vilje eller evne

Her anmelder Susanna Rabow-Edling, førsteamanuensis ved universitetet i Uppsala, Diesens «Russian Conservatism» i 2021 for tidsskriftet Nordisk Østforum:

«Diesens bok blir vanskelig å lese, siden det er uklart om den utgjør en samfunnsanalyse eller et partsinnlegg i debatten om Russlands fremtid. Dersom man leser boken som en samfunnsvitenskapelig analyse, foreligger det noen alvorlige mangler.»

Rabow-Edling fortsetter: «Til å begynne med bruker Diesen gjennomgående ideologisk ladede ideer som analytiske begreper. Hans ambisjon synes ikke å være å vise at russisk konservatisme hviler på konservatismens fundamentale og universelle antagelser, men å presentere disse konservative antagelsene som objektivt sanne. Subjektive vurderinger og objektiv analyse blandes.»

Igjen fremstår Diesen med manglende objektivitet og manglende evne eller vilje til å utføre en balansert analyse.

Et forsvarsskrift for invasjonen

Dette har fortsatt til i dag. Professor Pavel K. Baev ved Institutt for fredsforskning (Prio) beskriver Diesens nyeste bok «The Ukraine War & the Eurasian World Order» som et forsvarsskrift for president Vladimir Putins invasjon av Ukraina.

Han skriver: «Rettferdiggjøring av Russlands aggresjon mot Ukraina er et problem president Putin aldri har klart å løse. Diesen har påtatt seg å gi en akademisk forklaring på Putins skjebnesvangre beslutning [ ...] som russisk propaganda trompeterer uten belegg. Den russiske invasjonen beskrives som en aggressiv krig som har gitt et utvetydig positivt resultat ved å bli gravplassen for liberalt hegemoni.»

Boken mangler teoretisk forankring og gjentar propaganda uten analyse eller kritikk: «Lange sitater fra Putin og Xi Jinping skal tilsynelatende gi overbevisningskraft til argumenter som mangler retning.»

Baev beskriver boken som en «blanding av overfladisk historie, vulgær geopolitikk og ufortynnet propaganda».

Går til verks uten objektivitet eller balanse

Det betyr ikke at det ikke finnes noen positive anmeldelser av Diesens bøker. Sergej Karaganov, en av Putins rådgivere, beskriver «The Decay of Western Civilization and the Resurgence of Russia» som «et sjeldent eksempel på intellektuelt mot, til og med tapperhet».

Det finnes også et helt nettverk av Putin-vennlige akademikere i Vesten som gir hverandre positive anmeldelser på det de skriver. Men disse er ikke representative for fagmiljøet og gjenspeiler ikke fagfeltets vurdering.

Diesen fremstår som en professor som ikke bryr seg om fagfellevurdering, har et selektivt forhold til fakta og går til verks uten objektivitet eller balanse for å forsvare og fremme Putins politikk og propaganda.

Undergraver søken etter sannhet

Diesens politiske holdninger legitimerer det statsviteren og historikeren Eugene Finkel beskriver som et forsøk på folkemord. Hans metode og uttrykksform undergraver søken etter sannhet og kunnskapsformidling gjennom historieforfalskning og feilsiteringer.

Det er dette jeg tar avstand fra.

Som professor Tor Hernes skriver: «Ved å manipulere det som skal være forskningsbasert kunnskap til å fremstå som noe annet, undergraves forskningen også som institusjon. Jeg og andre kolleger ved Universitetet i Sørøst-Norge, som har som oppgave å hjelpe studentene med å tydeliggjøre premissene for sine påstander, opplever dette som et direkte svik.»