Færre hjemmefødsler med doula

– Kvinnene blir tryggere. De stoler på oss, sier forsker og jordmor Hanna Oommen ved Sørlandet sykehus.

– Og det gir en rekke positive effekter for hvordan de bruker helsevesenet.

Forskeren har studert 339 kvinner som fødte i perioden 2018 til 2023 på ni norske sykehus.

Alle fikk støtte fra en flerkulturell doula, en ordning som i dag består av 180 kvinner som behersker en rekke språk og dialekter.

Kortere barselopphold

Kvinner med kort botid i Norge får oftere problemer ved graviditet og fødsel.

Forskjeller i språk og kultur – og manglende tillit – gjør at gruppen oftere går gjennom akutte keisersnitt, store blødninger og dødfødsler.

Arbeidet til Oommen har tidligere påvist at bruk av flerkulturell doula motvirker mange av disse problemene.

I en ny studie påvises flere effekter:

• Færre uplanlagte fødsler utenfor sykehus
• Sjeldnere behov for ambulanse (oftere taxi/buss)
• Raskere kontakt ved bekymringer
• Kortere liggetid på sykehus etter fødsel

– Vi ser at bruk av doula gir en mer effektiv og fornuftig bruk av helsetjenestene, sier Oommen.

Redde og føder hjemme

Det siste året har debatten rast om hjemmefødsler i Norge.

Ifølge Folkehelseinstituttet øker antallet gravide som ønsker å føde hjemme med jordmor til stede.

I Norge har 280 kvinner født hjemme med jordmødre til stede de siste to årene.

Det er uenighet i fagmiljøene om hvor trygt det er.

I sin forskning har Oommen også fulgt en gruppe nyankomne migranter som ikke fikk doula-støtte.

Dette er en helt annen gruppe enn etniske nordmenn som ønsker en frifødsel hjemme uten helsepersonell.

Blant innvandrer-mødre med kort botid var det 5 prosent fødsler utenfor sykehus.

Med hjelp av en flerkulturell doula gikk det ned til 0,3 prosent.

– Disse kvinnene er redde, de kan ikke språket og de er alene. Med hjelp av en flerkulturell doula så lykkes vi med å få flere av dem til fødsel på sykehuset, sier Oommen.

Også pappa bekymret

Tigu Akberon er flerkulturell doula i Kristiansand med bakgrunn fra Eritrea.

– Jeg forteller på deres språk hvordan de skal pushe, hvordan de skal puste, sier Akberon.

Hun sier arbeidet som doula har gitt henne en stor «familie».

– Det er en glede å hjelpe kvinnene fra Eritrea. De kan ikke språket, de har ikke familie – og skal føde i et fremmed land.

Med bare noen måneders fartstid i Norge har mange ikke nok informasjon om helsevesenet.

– De har ikke peiling. Jeg svarer på alle slags spørsmål. Og dermed blir de trygge, sier Akberon.

Hun sier også fedrene har nytte av doula.

– Mange pappaer har aldri fått lov til å være på en fødestue. Også mennene sier de føler seg tryggere, sier Akberon.

Nord-Norge uten doula

Tilbudet med flerkulturell doula fortsetter å vokse i Norge.

For tiden finnes 182 kvinner fra en rekke nasjoner som totalt dekker 39 ulike språk og dialekter.

10 sykehus i Sør-Norge har ordningen på plass, men fortsatt mangler Nord-Norge.

Nord-Norge er neste satsingsområde, og Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø er i dialog med Sanitetskvinnene.

– Forhåpentlig får vi på plass tilbudet der i løpet av 2026, sier jordmor Kristina Øien Sæhle i Sanitetskvinnene, som koordinerer ordningen i Norge.

Satsingen er løftet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027, og fikk doblet støtten på statsbudsjettet i fjor.

– Kvinner med kort botid i Norge faller ofte mellom stoler i helsetjenesten, blant annet på grunn av språk og kultur. Disse nye resultatene viser hvordan flerkulturell doula kan bidra til like helsetjenester for kvinner, sier Øien Sæhle.