Få har fullt beredskapslager: – Det kan faktisk skje ting

Tidligere i år sendte norske myndigheter ut 2,5 millioner brosjyrer til alle husstander i Norge, der de skrev hva vi bør ha i hus om en krise plutselig oppstår.

Kampanjene denne høsten har kostet 11,7 millioner kroner, ifølge direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Det er over 9 millioner kroner mer enn de vanligvis bruker på slike kampanjer.

NRK har sjekket hvor alvorlig vi alle har tatt oppfordringen.

En undersøkelse Norstat har gjort svarer folk slik på spørsmålet om de har et beredskapslager hjemme som gjør at de klarer seg i minst tre dager.

Slik svarte folk:

– To av ti er ikke så mange. Men syv av ti har jo et delvis beredskapslager. Og det er jo veldig gode tall. Og da er jeg selvfølgelig veldig interessert i hva de har i det lageret, og at det er det viktigste.

Det sier direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Elisabeth Sørbøe Aarsæther.

Anbefalingen fra myndighetene er at vi skal klare oss i en uke hjemme uten hjelp, og at lageret må holde hele uken for alle i husstanden.

De fleste har litt beredskap

Fatima Mehidi er student og er blant flertallet som sier de har et «delvis» lager.

– Jeg har jo et lite beredskapslager, hvis man kan si det sånn. Jeg har jo et par ting. Men jeg kunne jo tenkt meg å begynne på et større et.

– Det er det som er litt skummelt med hvordan ting er nå. Fordi jeg føler at hele samfunnet er som et stort spørsmålstegn. Fordi det er jo krig, og kanskje internett slutter å funke, og krisesituasjoner som pandemier. Så man burde jo alltid være forberedt.

Vann er viktigst

I undersøkelsen svare den største gruppen at de har et delvis beredskapslager. Det er ikke spurt om hva dette innebærer.

Årsæther i DSB mener andelen som svarer at de har et lager og andelen som sier de delvis har et lager er stor og gledelig til sammen.

– Vi må bare fortsette å snakke om dette. Og vi opplever jo at det er veldig stor interesse. Og så tror jeg vi må kikke enda mer hen til arbeidsplasser, næringsliv og så videre.

Hun sier også bedrifter må ha en beredskap som gjør at de kan fortsette virksomheten sin om noe skulle skje.

– Det viktigste man må ha, det er vann.

– Og så prøver vi å kommunisere at mange har et lager nesten uten å være klar over det. For eksempel på kjøkkenet. Mange har jo ved. Mange har jo ovn. Det er de som ikke har det, som skal tenke ekstra gjennom dette, sier Årsæther.

Mange har ingenting ekstra

Tre av ti svarer at de ikke har noe lager i det hele tatt.

Justisminister Emilie Enger Mehl sier det er positivt at mange har noe på lager, men påpeker viktigheten av et komplett lager.

– Jeg håper at enda flere skaffer seg et fullt beredskapslager. Og særlig nå som den nye anbefalingen er at folk bør være forberedt på å klare seg opptil en uke i et verste scenario.

Mehl er enig i at det aller viktigste man må ha, er vann. Hun mener også at flere bør være beredskapsvenner for hverandre.

– Det er mange som kanskje bor i et sameie eller borettslag eller andre ting hvor det kan være krevende å ha et fullt beredskapslager for kun seg selv. Da er det jo også nå tatt initiativ til at sameier f.eks. kan få råd om hvordan man lager et felles beredskapslager for alle som bor i en bygning eller den type ting.

Fatima Mehidi sier hun vil tenke på dette fremover.

– Kanskje ikke være så naiv på at vi lever i et land som Norge og at alt er fint, men at det faktisk kan skje ting, og at det er bedre å være forberedt enn å komme for seint.