Europas nest mektigste

Det var tittelen på avsnittet om den danske statsministeren.

Kåret til den nest mektigste personen i Europa av det politiske tidsskriftet Politico.

Bare Donald Trump har større makt i Europa mener de. Noe som er interessant nok i seg selv.

Men la oss bli i Danmark.

Ironien er der. For i hjemlandet har Mette Frederiksen i mange år blitt ansett som «maktfullkommen».

Det er ikke ment som en hedersbetegnelse.

Hvor mektig har egentlig den danske statsministeren blitt?

Altså mer mektig enn Nato-sjefen? Enn Tysklands kansler? Den britiske statsministeren? Frankrikes president?

Hoe? Wie? How? Comment?

Slette-Mette

For det har virkelig ikke alltid vært slik. La meg starte med å ta dere litt tilbake i tid.

Sånn ca. fire år.

Tonen i kommunikasjonen mellom henne og embetsverket hadde vært hard. Men de viktigste tekstmeldingene var automatisk slettet. Umulig å gjenopprette.

«Lev med det», var Frederiksens ikoniske sitat på pressemøtet.

Hun fikk tilnavnet «Slette-Mette».

Noen laget et humoristisk mobilspill hvor Mette Frederiksen måtte hoppe over gravende journalister, tekstmeldinger og mink for å overleve.

Og overleve gjorde hun. Først ett knapt år senere utskrev hun valg. Lang nok tid etter, til at mink-skandalen ikke heftet ved henne i like stor grad.

Da valgresultatet var klart kunne Mette Frederiksen egentlig ha funnet et regjeringsgrunnlag i rød blokk.

Men slik gikk det ikke. Hun ville prøve noe annet først. Og hun lyktes

Holdt sine fiender nærmest

Det var en slik førjulsdag som man kan reise langt for å oppleve denne dagen.

Det hadde til og med lagt seg litt snø på bakken i København.

Fra de mange julemarkedene kunne man lukte en blanding av krydder, epleskiver, gløgg og brente mandler.

Julemusikken fra forskjellige høyttalere blandet seg til en slags ustemt symfoni.

Det kunne være vanskelig å se for seg at den regjeringen som tuslet litt småhutrende ut på slottsplassen foran Amalienborg 15. desember 2022, skulle klare å gå i takt også.

Mette Frederiksen var flankert av de som i valgkampen hadde vært hennes politiske motstandere. Venstre og det helt nye partiet Moderaterne med Lars Løkke Rasmussen.

Dermed fikk danskene en sjelden julegave

Sen første sentrumsregjeringen siden 1979.

Hun gjentok det hun hadde sagt siden valgnatten. At dette var «godt for Danmark».

At en bred flertallsregjering kunne få til mer, spesielt i urolige tider.

Ja, det blir omtrent som om Erna Solberg og Jonas Gahr Støre skulle dannet regjering sammen. Nå vil kanskje noen si at det ville vært godt for Norge også. Men tanken er likevel ganske fjern.

Så må vi ikke glemme: Denne regjeringen var godt for Mette Frederiksen selv også.

Vi skal komme tilbake til det.

Kostnad med fortjeneste

Gjennom de siste årene med fullskala krig i Ukraina har den danske statsministeren vært betingelsesløs i støtten.

Ifølge Kiel Institute har Danmark bidratt med størst andel av sitt brutto nasjonalprodukt i hele verden.

Det har kostet. Men det har også gitt en ikke ubetydelig avkastning.

Jo da. Danskene må klare seg uten Store Bededag som helligdag. Det er det slett ikke alle som liker.

Men samtidig har landet de siste tre årene gått fra å være relativt liten på den internasjonale scenen, til en mye viktigere og tydeligere aktør i europeisk sikkerhetspolitikk.

Men det er ikke bare derfor Politico kårer den danske statsministeren, «Nordstjernen», som de titulerer henne, til den nest mektigste personen i Europa akkurat nå.

Det handler vel så mye om hvordan hun har beveget seg fra å være en ung venstrevridd idealist, til å bli en pragmatisk og internasjonal politiker.

Hun har klart å mikse sosialdemokratisk velferdspolitikk med høyresidens tøffe linje på felt som innvandring og forsvar.

Den danske retorikken er mildere enn hos mange store ytre-høyrepartier i Europa.

Derfor blir også Danmark mer lyttet til i slike spørsmål.

Trump, asylsøkere og Grønland

Da Danmark ville opprette asylmottak i det som kalles «tredjeland», altså land utenfor Europa, ble det sett på som veldig kontroversielt. Men denne uken gikk EU med på å åpne for at medlemslandene kan inngå avtaler med enkelte land om å behandle asylsøknader utenfor EU.

Og hun har vært en av de som har snakket høyest om at EU må bli uavhengige av amerikansk støtte for å kunne forsvare seg.

Legg til at hun snakket USA midt imot da USAs president Donald Trump ville «overta» Grønland. Og på mange måter fikk stilnet den amerikanske retorikken.

For Mette Frederiksen har de siste tre årene åpenbart vært en mulighet å markere seg internasjonalt nettopp fordi hun har hatt en regjering som har kunnet føre denne politikken. En slags lilla blanding. Ikke for rød. Ikke for blå.

Hun har trolig kunnet utrette mer her, enn hvis hun måtte forholde seg til Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten. Det ville nok krevd en langt større tilstedeværelse på hjemmebane.

Sånn sett var det også godt for Mette Frederiksen å slippe det.

I motvind på hjemmebane

Men det er som kjent vanskelig å bli profet i eget land.

På mange måter virker Frederiksen å ha havnet litt i den samme fellen som for eksempel Emmanuel Macron i Frankrike, Sanna Marin i Finland, Angela Merkel i Tyskland og Justin Trudeau i Canada – som enten var eller er mer populære internasjonalt enn i sitt hjemland.

Kommunevalget i Danmark i midten av november bør ha tent ildrøde varsellamper inne i Statsministeriet i på Christiansborg i København.

Socialdemokratiet tapte 5,2 prosentpoeng i oppslutning. Og de tapte makten i en rekke kommuner, blant dem København.

Venstre gikk også tilbake. Men sammenlignet med hvor langt nede de har vært i perioder etter at de ble med i Mette Frederiksens regjering, så var valget en reell opptur.

De fikk også flere borgermestere enn før og vant dermed makten i mange kommuner.

I opptakten til lokalvalget laget den danske influenseren Frede Dyrnesli en video med Mette Frederiksen hvor hun skal svare hvilket av to alternativer som er viktigst.

Og Frederiksen svarte at å innføre aldersgrense på TikTok er viktigere enn å få gjort noe med de høye matvareprisene og gi høyere lønn til sykepleiere.

Mette måtte velge...

...og mente aldersgrense på TikTok var en viktigere politisk sak enn de høye matvareprisene

Hun har senere skrevet at det var feil svar, og at hun ikke kjente konseptet med hurtige og skarpe spørsmål godt nok.

Kritikken har selvsagt ikke latt vente på seg.

Nytt politisk landskap i Danmark

Samtidig har høsten vist at det nå er borgerlig flertall på flere nasjonale målinger.

Og det har tent en gnist hos Venstre, som både kan gjenreises som det største borgerlige partiet.

Og kanskje få statsministeren.

Så når deres formand, Troels Lund Poulsen «ikke garanterer» at Venstre vil bli i regjeringen helt frem til valgdatoen – som er senest 31. oktober neste år, så er det et frempek på en politisk krise.

Trekker de seg ut, kan det bli vanskelig for Mette Frederiksen å styre en mindretallsregjering med Moderaterne som henger like godt sammen som et papirark på en regnværsdag.

Da må det antageligvis skrives ut nyvalg enten hun vil eller ikke.

De borgerlige virker samtidig å være mer interessert i å finne sammen enn på lenge. Noe som kan bety slutten for Mette Frederiksens tid som statsminister i Danmark.

Men hvis hun kan finne seg en internasjonal toppjobb, så spørs det om hun vil bruke et av sine gamle sitater på det å tape statsministerkontoret:

«Lev med det».