Europarådets korrupsjonsgranskere med sterk kritikk av Norge: – Registrerer ingen reell fremgang

Europarådet og OECD slår fast: Norske myndigheter viser ikke vilje til åpenhet rundt lobbyisme eller til å forhindre interessekonflikter på politisk toppnivå.

Stortinget og regjeringsapparatet har de siste årene vært rystet av mange skandaler. Men viljen til å rydde opp er på flere områder ikke til stede, ifølge Europarådets antikorrupsjonsorgan. Foto: Gorm Kallestad, NTB

Høyre-politiker Linda Hofstad Helleland er i hardt vær. I mai ble det kjent at hun har kombinert vervet som stortingsrepresentant med styrearbeid i milliardselskapene Norlandia og Reitan-familiens dagligvarekonsern.

Helleland får 1,2 millioner kroner i året for å sitte på Stortinget. Samtidig har hun tjent rundt 650.000 kroner på styrehonorarene og fått reise med privatflyet til Reitan-familien.

Kritikere trekker frem at Helleland som stortingsrepresentant vedtar lovverk og rammebetingelser for næringslivet. Det gjør hun mens hun også har fått betalt for å ivareta selskapenes interesser.

VG har spurt Helleland hvilken informasjon hun har delt både med styrene og partiet. Det ønsker hun ikke å svare på.

Linda Hofstad Helleland (H) kritiseres for å ikke være åpen om hvordan hun har blandet rollene som politiker og styremedlem. Det er det heller ingen krav til at hun må. Foto: Rodrigo Freitas

Saken er den siste i rekken av avsløringer de siste årene om politiske interessekonflikter: problematisk aksjeeierskap, habilitetsrot, lobbyister med egne livstids-adgangskort til Stortinget, misbruk av pendlerboligordninger og reiseregningsjuks.

Dette har ført til statsrådsavganger, regelendringer og politietterforskninger.

Men på et strukturelt plan er det fremdeles store mangler, ifølge rapporter fra Europarådet Europarådet Europarådet er en traktatfestet, mellomstatlig organisasjon med 46 medlemsstater. Korrupsjonsbekjempelse noe av det organisasjonen jobber med. og OECDOECDOrganisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Står for Står for The Organisation for Economic Co-operation and Development. Organisasjonen har 38 medlemsland i Europa, Nord-Amerika, Mellom-Amerika, Asia, Midtøsten og Oseania (2023) og omfatter alle de nordiske landene..

Der kritiseres Norge for manglende systematisk arbeid mot korrupsjon, fraværende konsekvenser ved interessekonflikter på politisk toppnivå og liten vilje til å sikre åpenhet rundt lobbyismelobbyismeLobbyvirksomhet er en aktivitet som innebærer at interesseorganisasjoner, bedrifter, pressgrupper og enkeltpersoner forsøker å påvirke folkevalgte politikere og andre beslutningstakere i staten. Kilde: Store Norske Leksikon rettet mot statens mektigste.

Langt bak andre land

I sin siste gjennomgang peker OECD blant annet på at:

• Norge mangler en nasjonal strategi mot korrupsjon (først i sommer ble det klart at Økokrim får en egen antikorrupsjonsenhet)
• Det ikke finnes regelverk om lobbyvirksomhet eller et lobbyregisterlobbyregisterEt lobbyregister er en offentlig database som inneholder informasjon om hvem som driver lobbyvirksomhet, hvem de forsøker å påvirke og hvilke saker det gjelder..
• Arbeidet med å hindre interessekonflikter bærer preg av manglende rutiner og systematikk.

OECDs egne oversikter viser hvor langt bak Norge henger sammenlignet med de andre medlemslandene:

Samtidig har Norge falt på oversikten over verdens minst korrupte land i den såkalte CPICPICorruption Perceptions Index-indeksen. Norge ligger bak land som Finland, Danmark, Singapore, New Zealand og Luxembourg.

Guro Slettemark er generalsekretær i Transparency International Norge. Hun mener situasjonen er et faresignal, og peker på at Norge er et land med stor grad av tillit.

– Det er en veldig stor fordel for oss, men det forutsetter kanskje en enda større grad av åpenhet for at man skal kunne bevare og opprettholde den graden av tillit.

Venstre har en rekke ganger tatt til ordet for et lobbyregisterlobbyregisterEt lobbyregister er en offentlig database som inneholder informasjon om hvem som driver lobbyvirksomhet, hvem de forsøker å påvirke og hvilke saker det gjelder., men har fått nei fra kollegene sine på Stortinget.

– Det er ubegripelig at forslaget som stadig kommer fra Venstre, stemmes ned år etter år, sier Slettemark.

Europarådets korrupsjonsgranskere: «Registrerer ingen reell fremgang»

Europarådet har et eget antikorrupsjonsorgan. Det kalles GrecoGrecoGroup of States Against Corruption. De siste årene har de gitt en rekke råd til norske myndigheter.

Den siste rapporten deres kom tidligere i sommer, og den legger særlig vekt på regjeringspolitikere og statlige toppledere.

Greco skriver at de har anbefalt norske myndigheter få på plass:

• Kontrollrutiner vedrørende interessekonflikter, inhabilitet, gaver og relasjoner med lobbyister
• Sanksjoner ved manglende rapportering av opplysninger som kan påvise inhabilitet eller interessekonflikter

De konkluderer med at norske myndigheter ikke har vist noen vilje til å gjøre dette.

«Greco registrerer ingen reell fremgang på dette området», heter det.

Regjeringen mener på sin side at dagens system holder mål.

– Skader Stortingets troverdighet

VG har spurt Høyre-leder om hun synes det er greit at Helleland er stortingsrepresentant og betalt styremedlem i private selskaper samtidig. Da har hun vist til at det ikke er noen regler til formelt hinder for en slik rollekombinasjon.

Rødts stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson har et annet perspektiv.

– Det skader Stortingets troverdighet når en representant har slike verv ved siden av, som gir inntekter som tilsvarer en god årslønn, sa Kristjánsson til avisen i mai.

Linda Hofstad Helleland skriver i en e-post til Aftenposten at hun ikke ønsker å kommentere denne saken.

Åpenheten kan styrke tilliten

Slettemark mener det er viktig å få på plass et lobbyregister.

– Lobbyvirksomhet er en legitim og naturlig del av vårt demokrati, men det er et sentralt poeng at man har åpenhet om hvem som er med på å påvirke de politiske beslutningene.

– Det betrakter vi som et tillitsskapende tiltak i seg selv, det at det er åpenhet om hvem som ønsker å påvirke politiske beslutninger.

Mangel på åpenhet kan skape mistillit på sikt, forklarer Slettemark.

– I vår digitale verden er dette nokså lett å få til. Vi ser at flere og flere land innfører det.