2 hours ago
1
Foto: Stein J. BjørgeKontrasten mellom medienes narrativ og hverdagen på campus reiser viktige spørsmål om hvordan frykt spres og perspektiver skifter.
Publisert: 11.11.2025 21:24
Planen var klar. Vi skulle flytte til Boston i juli med tre barn for å jobbe som gjesteforskere ved Harvard University. Huset i Norge var leid ut. Skole, barnehage og kontorplass ventet i USA.
Så endret det politiske klimaet seg radikalt. Mediene malte et bilde av et Harvard og USA i krise, med stadig mer dramatiske overskrifter om fryktkultur og evakuering av norske studenter.
Familie og kolleger ble urolige på våre vegne. Som gjesteforskere ble vi advart om at vi kunne få problemer med innreise til USA. PC og mobil ville mest sannsynlig bli skannet. Vi måtte forberede oss på «second inspection» – kanskje til og med å bli sendt hjem – med tre barn og 11 kofferter.
Historiene i mediene ble stadig mer urovekkende: En fransk forsker ble nektet innreise, en russisk forsker ble sendt i interneringsleir. I tre måneder håndterte vi daglig ny informasjon om krisen. Likevel holdt vi oss til planen og dro.
Hvordan frykt spres
Etter tre måneder ved Harvard ser vi et annet bilde enn mediene tegner.
Livet på campus går sin vante gang. Her ferdes studenter og universitetsansatte fra hele verden. På campus sitter transpersoner og drikker kaffe – tilsynelatende uten noen risiko.
Det demonstreres ukentlig mot Trump-administrasjonen her i USA. Flere forskere har mistet midler. Noen har mistet jobben. Men kontrasten mellom medienes narrativ og hverdagen på campus reiser viktige spørsmål om hvordan frykt spres og perspektiver skifter.
Dominerende narrativ
Frykt er en av menneskets sterkeste drivkrefter. Den beskytter oss når vi står overfor reell fare, men kan lamme når den generaliseres.
Frykt for det konkrete kan for noen gå over i angst for det ukjente, særlig når vi står overfor usikkerhet og opplevelse av manglende kontroll. Bekymring blir da en måte å forsøke å håndtere situasjonen på. Det blir et forsøk på å få mental oversikt over ulike potensielt truende situasjoner og scenarioer – og nettopp da blir vi særlig mottagelige for fryktfremkallende budskap.
Vi forstår verden gjennom enkeltfortellinger og generaliserer fra dem. Når et dominerende narrativ skapes – som «frykten på Harvard», oppleves det som virkeligheten, og den kollektive bekymringen øker.
Kollektiv smitte
Mediene spiller en sentral rolle i denne dynamikken. Når historier om trusler og kriser gjentas, begynner vi å oppleve verden som farligere enn den er.
Vi handler ofte i tråd med tilgjengelighetsheuristikken – en mental snarvei som får oss til å overvurdere risikoen for hendelser som er lett tilgjengelige i minnet. Når negative og dramatiske hendelser gjentas, vokser følelsen av fare, selv om den faktiske risikoen er uendret.
Resultatet er kollektiv smitte: Frykt og bekymring spres mellom mennesker. Når mange uttrykker uro, og mediene gir uroen visuell tyngde, forsterkes vår egen opplevelse av frykt. Det blir en slags kollektiv forsterkning av frykt.
Konsekvensen er tap av perspektiv, og frykten vokser seg større og oppleves sterkere enn virkeligheten tilsier.
«Welcome to the United States of America!»
Tilbake på Harvard, hvor universitetslivet syder og koker, blir vi hver dag minnet om at livet her er langt mer normalt enn mange forestiller seg. Hverdagen formes av menneskene som lever sitt liv her – en stille normalitet midt i politisk uro, langt fra det bildet mange får inntrykk av hjemme i Norge.
Og, ja, vi kom oss trygt over grensen. «So you are here to work at Harvard?» spurte grensekontrolløren. «Yes», svarte vi, forberedt på det verste. Han nikket: «Welcome to the United States of America!»
Sverre Urnes Johnson er professor i klinisk psykologi ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Han er seniorforsker ved Modum Bad og gjesteprofessor ved Harvard University.
Miriam Sinkerud Johnson er professor i psykologi ved Institutt for adferdsvitenskap, Oslo Met- Storbyuniversitetet. Hun er gjesteprofessor ved Harvard University.
English (US)