7 hours ago
4
Møtet fikk konsekvenser for hele verden.
Publisert 08.04.2026 21:08 Sist oppdatert 50 minutter siden
The New York Times skriver at den svarte SUV-en som fraktet Israels statsminister Benjamin Netanyahu ankom Det hvite hus litt før klokken 11 på formiddagen.
Datoen var 11. februar og Netanyahu skal ha hatt ett mål: Å få USA til å bli med på å starte en krig mot Iran.
Amerikanernes president Donald Trump tok Netanyahu med til berømte The Situation Room, der få statsledere blir invitert.
Til tross for navnet, er ikke The Situation Room et rom, men et etterretningskompleks bestående av tre sikrede styrerom, samt to sideværelser hvor generaler og statsråder kan ringe medarbeidere.
I tillegg ligger det også et kommandosenter her, kjent som «The Watch Floor», hvor et dusin ansatte tar imot etterretning fra hele verden.
Hele komplekset er på 460 kvadratmeter.
Netanyahus presentasjon
Statsledere fra andre land blir ytterst sjelden invitert inn i The Situation Room, men denne aktuelle onsdagen i februar ble Netanyahu tatt med inn i et av styrerommene der.
Normalt setter USAs president seg på enden av konferansebordene i The Situation Room, men nå satte Trump seg på langsiden, med ansiktet vendt mot en stor TV-skjerm på veggen.
Netanyahu satte seg på motsatt langside og tok styringen.
Toppsjefen i etterretningsbyrået Mossad, David Barnea, deltok via videooverføring på TV-skjermen, sammen med noen militære ledere, skriver The New York Times.
Det israelske budskapet var, ifølge den amerikanske avisen, at Iran var modent for et regimeskifte.
Presentasjonen besto av fire deler.
Den første var å drepe ayatolla Ali Khamenei. Andre del handlet om å ødelegge Irans militære kapasitet og evne til å true naboene sine.
Etterretning fra Mossad tydet på at det iranske folket ville gjøre opprør mot regimet igjen. Dette var del tre.
Fjerde og siste del handlet om regimeskifte, med innsettelsen av en sekulær leder. En kort video med aktuelle kandidater ble vist. En av dem var tidligere kronprins Reza Pahlavi.
Israels konklusjon var at regimet uansett ville bli så svekket at de ikke kunne stenge Hormuzstredet, og at sjansen for at Iran ville sende missiler mot amerikanske baser i nabolandene, var minimal.
Kun Vance gikk imot
«Dette høres bra ut for meg», sa Trump ifølge Maggie Haberman og Jonathan Swan.
Det er disse to erfarne journalistene som har skrevet artikkelen i The New York Times. Den baserer seg på informasjon de har innhentet i arbeidet med sin kommende bok, «Regimeskifte: På innsiden av Donald Trumps imperialistiske presidentskap».
– Netanyahu var definitivt overbevisende her, men følelsen min er at Pete Hegseth også var sentral for avgjørelsen, sier Scott Gates ved Universitetet i Oslo til TV 2.
Gates er professor i statsvitenskap og har lest artikkelen.
Mens andre i Trumps kabinett var skeptiske til å gå til krig, var forsvarsminister Hegseth angivelig tilhenger av dette.
Dagen etter møtet med israelerne, var Trumps krigskabinett tilbake i The Situation Room for å diskutere om de skulle bli med på Israels forslag om å gå til krig mot Iran.
CIA-direktør John Ratcliffe kalte israelernes løfte om regimeskifte for «absurd».
Utenriksminister Marco Rubio skal ha svart «bullshit, med andre ord».
General Dan Caine skal ha sagt til Trump at «dette er standard prosedyre fra israelerne. De overselger, og planene deres er ikke alltid ferdigutviklede. De vet at de trenger oss, og derfor selger de dette hardt».
Likevel tok ingen av dem et tydelig standpunkt imot å gå til krig, ifølge The New York Times.
Professor Gates merker seg at selv general Caine var motvillig til å ta et klart standpunkt.
– Jeg tror dette ble feiltolket av Trump, men jeg vet ikke. Ingen vet, sier Gates.
Visepresident J.D. Vance var ifølge artikkelen den eneste i kabinettet som tok et tydelig standpunkt imot å gå til krig.
– Jeg tror egentlig ikke at Trump bryr seg så mye om Vance uansett. Han ydmyker ham gang på gang. Jeg tror ikke at han har noen respekt for ham. Men Trump virker ordentlig begeistret for Hegseth, sier Gates til TV 2.
Civita-rådgiver Eirik Løkke deler oppfatningen om at Netanyahu bidro til å overbevise Trump.
– Men Trump ble med på dette ut ifra sine egne tanker. USAs angrep på Venezuela, som hadde stor risiko og rent militært lyktes utrolig bra, bidro til Trumps overmot og beslutning om å angripe Iran, sier Løkke til TV 2.
– I dårligere posisjon
Den endelige beslutningen ble tatt torsdag 26. februar, i et møte som startet klokken 17 lokal tid i Washington.
På dette tidspunkt var alle sin posisjon tydelig.
«Du vet at jeg synes dette er en dårlig idé, men hvis du vil gjøre det, skal jeg støtte deg», sa Vance.
Hegseth skjøt inn at «de må ta seg av iranerne på et tidspunkt uansett, så de kunne like gjerne gjøre det nå.»
Seks uker senere har fem tusen mennesker mistet livet, ifølge Reuters. Det inkluderer mer enn 1600 sivile i Iran.
Iran har stengt Hormuzstredet i flere uker og hele verden merker de økonomiske konsekvensene.
– Situasjonen i dag er at Trump er i en dårligere posisjon vis-à-vis Iran enn da krigen startet, mener Eirik Løkke.
Han mener at Iran sitter igjen med de beste kortene, gjennom sin kontroll over Hormuzstredet.
– Og det gjenspeiles også i våpenhvilen, sier Løkke.
Regimet er intakt, fastslår han. Og USA har fremdeles ikke kontroll på atomprogrammet.
– Trump er også mindre populær på hjemmebane enn noensinne. Det er med andre ord ingen stor suksess for Trump – foreløpig.
Gates er først og fremst lettet over at en våpenhvile er avtalt.
– Jeg er utrolig lettet over at vi ikke fikk se en annen slutt her, med trusler om atomangrep. Det er så skremmende. Og fullstendig uforutsigbart, sier Scott Gates.
– Det står dårlig til med verden, men litt bedre enn det gjorde for et par dager siden, konkluderer han.
English (US)