Etter cava-frokosten sjanglet jeg mellom festkledde barnefamilier, og skammen brant innvendig

DEBATT: Når det nærmer seg nasjonaldagen, blusser de vanlige debattene opp. Hvilke flagg er det greit å bruke på 17. mai, hvilken bunad er innafor, og ikke minst for mye alkohol skal vi drikke denne dagen?

Denne debatten om fyll 17. mai er, i kontrast, ikke om hva som er norsk, fordi vi vet alle hvor typisk norsk dette er. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

17. mai nærmer seg. Som vanlig diskuterer det hva det betyr å være norsk denne ene dagen – og hva som hører hjemme på nasjonaldagen. Noen skiller ikke på hva som hører hjemme og hvem som hører hjemme, som når flaggdebattene raser. Noen mener det bare er det norske flagget som hører hjemme, andre flagg avvises – ‘de flaggene kan vel heises på sine egne dager, eller andre dager’.

Hva er det som flagges?

Litt pussig, for når en ser barnetog og folketog så bæres det flagg, vimpler, og faner, for organisasjoner, fellesskap, skoler, og barnehager, for å vise at de feirer og er en del av Norge. Sånn sett finnes det kanskje ingen andre dager i året som passer bedre til å også feire, og flagge, for de som er bindestreksnordmenn, eller nordmenn med stolthet og Pride?

Misforstå meg rett, det hadde vært merkelig om alle viftet med VIKING IL som om det var mesterskapsfinale, men det hadde vært tilsvarende merkelig om BRODD IL ikke fikk flagge med egne farger i folketoget. Og om noen vil være semantiske og si at drakter, faner, vimpler og bannere ikke er flagg-flagg, så er det greit, men så handler vel debatten aller mest om hva som flagges.

Bunaden et minefelt

Det er i det minste inntrykket jeg får når bunadsdebattene blusser opp. Om bunaden er et så viktig symbol for Norge, så er det rart hvor utilgjengelig den er for mange. Du skal helst ha historisk tilhørighet til stedet. Den skal ikke sys i utlandet. Den skal ikke endres på. Og den skal koste deg dyrt. Alle skal flagge med norsk flagg, men bare de som har råd og rett på mønsteret skal bære bunad? Jeg synes bunaden er flott, og er glad i tradisjon og tradisjon håndverk, men vi kan vel også gi plass til selvsydde folke- og festdrakter som viser noe som også er nåtidig, levende og inkluderende.

Parodien på nordmenn med bunad, norsk flagg, og ski på beina er vel så godt som sidestilt med alkoholbasert ekstroversjon i solen. Det er i hvert fall flere nordmenn som drikker enn de med bunad og hytte på fjellet. I år løftes alkoholkonsum høyere opp enn vanlig. Da er det plutselig noe som fortoner seg som erkenorsk – kultur- og tradisjonsrik norsk eksportvare som charterflys til Syden – som plutselig ikke hører hjemme. Av alle mine minner fra 17. mai er to av de minst stolte øyeblikk alkoholbaserte.

17. mai-fyll skaper skam og pinligheter

Etter en festlig cavafrokost som student i Trondheim befant jeg meg plutselig lent opp mot et tre i solsteiken og så folketoget gynge foran meg. Jeg kjente behovet for solkrem på utsiden, og en form for skam av å sjangle mellom feststemte barnefamilier brenne på innsiden. Flere år seinere sto jeg og så på folketoget i Stavanger ved fisketorget. Foran en restaurant står en stor betongkrukke med et tre i midten. På den ene siden sitter to fulle russ og snakker tett opp i hverandre. På den andre siden ligger en mann i dress – med en norsk sløyfe i jakken – og kaster opp. I midten står en måke og venter på tur. Mannen sjangler bort, måken kaster seg over restene, og russen ler av noe helt annet.

Denne debatten er, i kontrast, ikke om hva som er norsk, fordi vi vet alle hvor typisk norsk dette er. For en gangs skyld er debatten om hva som hører hjemme på 17. mai, om hvem som hører hjemme. En kan kanskje også ta det så langt som å si at debatten er et oppgjør med et norsk særtrekk i konflikt med andre norske verdier – inkludering og fellesskap.

Jeg støtter dette. Ta på deg hjemmesydd festdrakt, flagg med det norske flagget i en hånd og tilhørigheten din i den andre. Flagge med høy promille har en tross alt tradisjon for å gjøre på en rekke andre dager i Norge, 17. mai kan vi velge å være norske for noe annet.