Ett stort akuttsykehus på Agder er mest realistisk og gir best trygghet

Navn på forfatterne står i bunnen av teksten.

Beredskap er først og fremst fagfolk, ikke bygninger. Kompetanse er beredskap. Robuste fagmiljø gir tilgjengelig kompetanse når den trengs.

Det er derfor grunn til å spørre hvorfor Gundersen, Pihl, Vereide, Sevaldson og Dølbakken ønsker å opprettholde en sykehusstruktur som fragmenterer fagmiljøene og gjør rekruttering vanskeligere.

Det haster å samle funksjoner. Å opprettholde uendret sykehusstruktur med små og fragmenterte fagmiljøer gir vanskeligere rekruttering og løser verken pasientsikkerhets- eller beredskapsutfordringer. La oss ta et eksempel.

En 55 år gammel mann faller ned fra en stige. I beste fall har han brukket håndleddet og kan behandles med gips eller en enkel operasjon før han reiser hjem. Men virkeligheten er ofte mer komplisert. Kanskje falt han fordi han hadde trange blodårer til hjertet, hadde en blodpropp i lungene, et hjerneslag eller en alvorlig infeksjon. Kanskje skyldtes fallet et blødende magesår eller at hovedpulsåren i magen hadde sprukket.

I slike situasjoner er det ikke én spesialist som redder pasienten. Det er samspillet mellom flere fagmiljøer. Kardiologer, nevrologer, karkirurger, gastromedisinere, radiologer og intensivpersonell som må samarbeide raskt og effektivt. Dette er beredskap.

Vi står midt i eldrebølgen, og de neste 25 årene forventes mer enn en fordobling av antall mennesker over 80 år. Disse pasientene har ofte flere sykdommer samtidig og trenger derfor behandling fra flere spesialister, enten innleggelsesårsak er akutt eller planlagt.

Skal du utredes eller behandles for noe planlagt, ønsker du gjerne å velge det sykehuset som leverer best kvalitet. I en akuttsituasjon velger du ikke. Da er du prisgitt kompetansen som finnes der du blir innlagt.

I 2014 utarbeidet Sørlandet sykehus, sammen med en rekke eksterne fagmiljøer og konsulentselskaper, en omfattende analyse av framtidig sykehusstruktur på Agder. Rapporten vurderte kvalitet, pasientforløp, tilgjengelighet, samfunnseffekter og økonomi. Viser til kronikk i Dagens Medisin 11.06.26 – Sørlandet sykehus: Når fagligheten må vike for politisk press.

Konklusjonen var tydelig: Å videreføre tre sykehus etter samme modell som før, ville gi betydelige kvalitetsmessige og økonomiske utfordringer sammenlignet med mer konsentrerte alternativer. Rekruttering av tilstrekkelig og kompetent helsepersonell ble identifisert som en av de største utfordringene. Rapporten anslo samtidig betydelige årlige driftsbesparelser, 200 til over 500 millioner kroner, ved alternative modeller.

Vi er enige i at et helt nytt «Agdersykehus» nær Sørlandsparken er en avsporing nå. Denne muligheten ble valgt bort i 2015. Etter massivt politisk press ble den gamle hovedstrukturen videreført. I etterkant har Sørlandet sykehus opplevd flere alvorlige kriser direkte knyttet til små fagmiljø og manglende rekruttering. Små fagmiljøer har blitt enda mer sårbare, og rekrutteringsutfordringene er fortsatt betydelige. Innen enkelte spesialiteter er fagmiljøene så små at én sykemelding kan få konsekvenser for både drift og utdanning av nye spesialister.

I dag er flere spesialiteter fordelt på tre sykehus med begrenset pasientgrunnlag. Pasientvolum betyr noe. Skal man bli virkelig god, må man behandle mange pasienter. Du ønsker at legen som behandler deg, dine barn eller foreldre, har betydelig erfaring med nettopp din eller deres sykdom.

Samtidig blir medisinen stadig mer spesialisert. Fagfolk trenger kolleger innen samme fagfelt for å utvikle seg, drive forskning og holde tritt med den medisinske utviklingen. Sterke fagmiljøer er blant de viktigste virkemidlene for å sikre rekruttering. Vi konkurrerer med resten av landet om det samme helsepersonellet. Rekrutteringsutfordringene er ikke unike for Agder. Derfor må vi kunne tilby sterke fagmiljøer, gode utdanningsløp og attraktive arbeidsplasser. Små fagmiljøer der det er få som skal dele på vaktene, binder også opp mye arbeidstid i vakt, noe som går på bekostning av planlagt virksomhet og faglig utvikling.

Beredskap er avgjørende – også i fredstid.

Ved å samle og styrke fagmiljøene kan Sørlandet sykehus bli mer attraktivt som arbeidsplass, utdanne flere spesialister og stå bedre rustet til å møte både eldrebølgen og gi beredskap. Det er fagpersonene som utgjør beredskapen. Bygninger uten tilstrekkelig faglig kompetanse er ikke beredskap i seg selv. Samtidig ser vi at vi i overskuelig fremtid vil ha behov for drift ved alle tre lokasjoner (Arendal, Flekkefjord og Kristiansand). Ved å lage en god struktur for ett akuttsykehus, men fordelt planlagt virksomhet, sikrer vi arbeidsplasser med forutsigbarhet for de ansatte. Sterke fagmiljø i fredstid er også det som gir god beredskap i krigstid.

Knud Kalsås, spesialist i indremedisin og kardiologi

Arnstein Tveiten, spesialist i nevrologi

Nils Christian Ween-Velken, spesialist i anestesi

Pål J Stokkeland, spesialist i radiologi

Erik Mulder Pettersen, spesialist i generell- og karkirurgi

Hans Joachim Hauss, spesialist i generell- og gastrokirurgi

Stephan Thomassen, spesialist i ortopedi

Tor Olav Isaksen, spesialist i indremedisin og kardiologi

Kristin Tangstad Gladheim, spesialist i generell- og gastrokirurgi

Glenn Haugeberg, spesialist i revmatologi

Kristine K. Berg, spesialist i mikrobiologi