Ett innlegg på Facebook endret alt

Nå tror jeg vi stortingsrepresentanter må se oss litt i speilet.

OPPVEKKER: – Jeg tror vi på Stortinget må se oss selv i speilet når det gjelder hva vi legger opp til å bruke tiden på, skriver kronikkforfatteren. Foto: Gisle Oddstad / VG

Torsdag 24. april kl. 08:05

<-KRONIKKFORFATTER: BÅRD LUDVIG THORHEIM

stortingsrepresentant (H)

Det var ett eneste Facebook-innlegg som skulle til.

Plutselig snudde partiene og deres representanter om en lov som de omtrent hadde vedtatt. Disse innvendingene burde alle være meget godt kjent med allerede og ha gjort seg opp en mening om lenge før de stemte for loven.

Sivilbeskyttelslesloven klargjør regjeringens handlingsrom ved håndtering av ekstraordinære kriser.

Loven gir ikke regjeringen nye fullmakter utover det man antar at de har etter gjeldende rett, men rydder opp i et rettslig landskap som kan være uoversiktlig, utdatert og dels basert på ulovfestet rettRettsregler som ikke er skrevet ned i lover, men som er utviklet gjennom praksis og domstolsavgjørelser..

Lovforslaget har vært utredet, på høring, behandlet i komité og partigrupper. Men ett Facebook-innlegg snudde opp ned på alt, nå er halve Stortinget i tvil om de bryter grunnloven og begraver demokratiet vårt (!)

Enda mer oppsiktsvekkende er det at forslagsstillerne – Ap og Sp – blir så usikre nå. I tillegg til den omfattende behandlingen i Stortinget av deres partigrupper, har de utredet dette grundig i embetsverket og behandlet det i regjering lang tid i forveien.

Hva kan være forklaringen? Kan det være andre ting som opptar representantene, som gjør at de ikke tar sin mest grunnleggende oppgave, i henhold til Grunnloven, tilstrekkelig på alvor?

Nemlig å være lovgivere for lover som skal kunne stå seg helst utover vår levetid.

Kan noe av forklaringen være at det ble levert inn 109 representantforslag bare uken før påske? Da var vi oppe i 274 forslag bare i denne sesjonen.

Til sammenligning er det et fåtall lover som vedtas. Men dessverre er det ikke stor forskjell i grundighet i behandling av lover sammenlignet med representantforslag, noe som også følger av den store mengden av sistnevnte.

Representantforslag eller «dokument 8» som det kalles, har ofte ikke større betydning enn nyttårsforsetter.

Det er ønsker om å få noe endret eller utredet av regjeringen – som det som regel ikke er flertall for.

Men mediene lager sak hvis du kan si «jeg har foreslått det i Stortinget!»

Det er dette vi bruker det aller meste av tiden på.

Og for mange av representantene må det har gått så mye på bekostning av å vurdere lovforslag at ett eneste Facebook-innlegg var nok til at de skiftet mening etter alt det særdeles gode saksmaterialet vi har blitt forelagt over lang tid.

For min egen del støtter jeg lovforslaget og mener det gir oss en bedre beredskap (ref. 9. april 1940) uten at det hverken strider mot grunnloven eller svekker Stortingets politiske og juridiske posisjon.

Men det er ikke poenget å ta den diskusjonen her, og jeg har respekt for at andre ser det på en annen måte.

Jeg tror vi på Stortinget må se oss selv i speilet når det gjelder hva vi legger opp til å bruke tiden på.

I tillegg til lovarbeid håper jeg også å få tid til å møte folk og bedrifter den nærmeste tiden for å forstå hvordan jeg kan bidra til å løse deres største utfordringer. Det er ganske relevant foran et stortingsvalg og generelt.