Et strengt ungdomsopprør

3 hours ago 2

Debatten i Høyre om veien videre handler om politisk retning. Men det er også i stor grad et oppgjør mellom ulike generasjoner.

Vi undervurderer ofte hvor sterkt vi blir påvirket av de årene vi gikk fra å være ungdom til å bli voksen. Vårt syn på verden blir åpenbart preget av i hvilket tiår vi har hatt våre formative år.

Noe av forklaringen

Ine Eriksen Søreide tilhører 90-tallsungdommen. Hun var 13 år da Berlin-muren falt i 1989, og fikk sitt verdenssyn formet gjennom 1990-tallet, et tiår fullt av optimisme og fremtidstro.

Mens ungdomsleder Ola Svenneby var 14 år da 22.juli-terroren rammet Norge i 2011. Han ble voksen gjennom 2010-tallet, tiåret Russland annekterte Krym og angrep Ukraina, Donald Trump begynte sin undergraving av det amerikanske demokratiet, Storbritannia brøt ut av EU - og flyktningkrisen preget Norge og Europa. Det tiåret var langt mørkere.

Dette er selvsagt en altfor enkel forklaring på hvorfor Svenneby skiller lag fra Søreide i enkelte spørsmål. Men det kan være noe av forklaringen på hvorfor Svenneby tidvis er skarpere i form og innhold enn henne.

Frp mot resten

Særlig gjelder det i innvandringspolitikken. Her anses Søreide å tilhøre den delen av Høyre som tradisjonelt har stått for en åpen og liberal asyl- og innvandringspolitikk. Men hun har snakket lite om dette de siste årene, hun har vært konsentrert om utenriks- og forsvarspolitikken. Derfor er det vanskelig å vite sikkert hvor hun står i dag.

Svenneby, på sin side, har lenge vært opptatt av disse spørsmålene. Tidvis med utspill som har provosert både i og utenfor Høyre. For to år siden foreslo han blant annet full innvandringsstopp. Det satte fyr på debatten.

Også her tror jeg tiåret de to vokste inn i, preger både Søreide og Svenneby. 1990-tallet handlet mye om kampen mot rasisme. I asylpolitikken var det ofte Frp-leder Carl I. Hagen og partiet hans mot resten. Særlig i Høyre var det ikke god tone å være skeptisk til innvandring, eller kritisere kultur og ukultur i enkelte innvandrermiljøer. Det liberale var idealet.

Kristin Clemet og Svenneby

Mye har skjedd siden den gangen. Integreringsdebatten har blitt både ærligere og hardere. De fleste er enige om at Norge er blant de europeiske landene som har lyktes best i å integrere nykommere fra andre kulturer - samtidig som vi snakker mer åpent enn før om sosial kontroll, kvinnesyn, oppdragervold og utenforskap.

Innad i Høyre er det også en større bredde når det gjelder disse spørsmålene. Nylig gikk Civitas Kristin Clemet, tidligere Høyre-statsråd, ut og sa at hun hadde tatt feil da hun på 1990-tallet mente det var galt å stille krav til innvandrere, blant annet om norskkunnskap. Nå hilser hun velkommen til Svenneby og hans ønske om en ny innvandringsdebatt.

Det er en klok tilnærming. Svenneby åpner rommet for dem i Høyre som vil diskutere vanskelige spørsmål utenfor rammen av “Frp mot resten”. Slik det var på 1990-tallet.

En av flere kandidater

Unge Høyre-lederen kan tiltrekke seg velgere som Søreide ikke når frem til på samme måte. På sitt beste kan de to utfylle hverandre, og sammen sørge for at Høyres debatt om innvandring og integrering blir både nyansert og tydelig.

Søreide blir etter alle solemerker valgt til Høyres nye leder på landsmøtet i februar. Svenneby har lansert seg selv som nestlederkandidat. Han krever fornyelse av Høyre, og mener partiet har blitt for systemtro. At Høyre ikke har klart å møte folks uro, eller snakket om det som berører nordmenn i deres hverdag.

Svenneby er en av flere kandidater til de to nestlederpostene. Peter Frølich fra Bergen og Henrik Asheim fra Bærum er begge født i tiåret før Svenneby, mens Sandra Bruflot ligger omtrent midt mellom de to og Svenneby i alder.

Søreide er unntaket

Uavhengig av hvem Søreide får med seg som nestledere - Høyre trenger bredden. Da må flere generasjoner være representert. Nettopp fordi hver generasjon preges av sin historie, av sine erfaringer.

Erna Solbergs generasjon (og min egen) vokste opp under den kalde krigen, med både trusselen og forutsigbarheten som lå i at det var to supermakter som sto mot hverandre. Vi fryktet atomkrig. Det var utrygt.

Søreide tilhører det heldige, og høyst ensomme unntaket. 90-tallsgenerasjonen fikk et friminutt, i tid og rom.

Dagens unge vokser inn i en verden med krig i Europa, demokratier i tilbakegang, handelskrig og et USA i demokratisk krise. Det blir interessant å se hvilke politiske ledere som vokser ut av det tiåret vi nå er midt oppe i.

Kanskje det vi trenger

Høyres valg av ny ledelse kan komme til å avgjøre hvordan det politiske landskapet vil se ut i årene fremover. Om vi fortsatt vil ha to store ansvarlige partier, Ap og Høyre, som kan utgjøre tyngdepunktet på hver sin side av politikken. Eller om politikken blir enda mer oppsplittet og uoversiktelig.

Det som synes sikkert, er at Høyre i Eriksen Søreide ser ut til å få en leder som er preget av sin ungdomstids håp og optimisme. Det er kanskje det vi trenger, akkurat nå.

Hvem ønsker du som ny nestleder i Høyre?

aOla SvennebybSandra BruflotcPeter FrølichdHenrik AsheimeIngen av dem / Vet ikke

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article