Det amerikanske angrepet som tok livet av Irans øverste leder, kan ha truffet en nerve hos president Vladimir Putin, ifølge russisk forsker.
Publisert 03.03.2026 09:50
De siste dagene har Midtøsten eksplodert i det som ligner mer og mer på en fullskala regional krig.
USAs president Donald Trump har sammen med Israel satt i gang et omfattende luftangrep mot Iran og regimets elite.
Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, er drept sammen med flere familiemedlemmer og høytstående tjenestemenn.
Som svar har Iran skutt missiler mot amerikanske baser i Gulf-statene, noe som har sendt oljeprisene til himmels og stanset skipsfarten gjennom Hormuzstredet.
Selv om flere aktører har blitt dratt inn i den pågående konflikten, har det vært relativt stille fra Irans strategiske samarbeidspartner Russland.
– Jeg tror det kom som et sjokk for Moskva at Trump valgte å rette seg direkte mot toppledelsen i sin utenriks- og sikkerhetspolitikk, sier den russiske forskeren ved Prio, Pavel Baev, til TV 2.
Putin kan føler seg truet
Baev, som følger miljøet i Moskva tett, mener Trumps vilje til å gå direkte etter landets øverste ledere har skapt uro i Kreml.
– Jeg tror Putin føler seg svært truet personlig. Han fremstår stadig mer preget av frykt for Trumps uforutsigbarhet og irritasjon, sier Baev, og utdyper:
– For Russland er dette en ekstremt uheldig, risikabel og farlig utvikling på den globale arenaen. Landets svakheter blir blottlagt, og de befinner seg plutselig i en situasjon der de støtter en forhåndsbestemt taper, uten noen vei ut.
Forskeren tegner et bilde av en russisk president som nå hjemsøkes av gamle traumer.
– Dette bringer tilbake alle marerittene om Gaddafi, forklarer Baev, og viser til den libyske diktatoren som ble drept av opprørere i 2011.
Forskeren tror Kreml leser dette inn i et mønster av amerikansk press mot autoritære ledere, og trekker paralleller til den nylige aksjonen mot Nicolás Maduro i Venezuela tidligere i år.
– For Putin blir dette plutselig personlig. Han er rett og slett paranoid når det gjelder sin egen sikkerhet, og dette traff nok en nerve, sier Baev.
Ikke tilbudt militær bistand
I tillegg til en økende bekymring for egen sikkerhet, står Putin også i en diplomatisk skvis, ifølge Russland-eksperten.
På den ene siden står Iran, som Russland signerte en omfattende partnerskapsavtale med i fjor.
På den andre siden står Donald Trump, som Putin desperat ønsker å holde på sin side for å få til en avtale om Ukraina.
Lars Peder Haga, forsker ved Luftkrigsskolen, omtaler situasjonen som «problematisk».
– De må lage et budskap hvor de både taktisk holder Trump på sin side i forhold til Ukraina, og samtidig viser solidaritet med de andre «undertrykte» stormaktene i verden, sier Haga til TV 2.
Kreml har så langt fordømt angrepet mot den iranske eliten og anklaget det for å være i strid med folkeretten, men har foreløpig ikke tilbudt konkret militær bistand.
– Russland har veldig lite å avse militært. De trenger alt luftvern selv for å beskytte seg mot ukrainske droner og kryssermissiler, forklarer Haga.
Samtidig er Russland nå i stor grad selvforsynt med angrepsdroner av iransk modell etter å ha flyttet produksjonen til egne fabrikker. Dermed er landet ikke lenger like avhengig av import fra Iran.
Økt samarbeid
Andre analytikere påpeker at et tettere militært samarbeid med Russland likevel ikke vil gi Iran reell beskyttelse.
En fersk analyse fra forskeren Nikita Smagin ved Carnegie Politika tilsier at Teheran allerede er i besittelse av russiske treningsfly, angrepshelikoptre, pansrede kjøretøy og håndvåpen.
Landene skal også ha inngått nye hemmelige våpenavtaler, blant annet om levering av luftvernsystemet «Verba» verdt over 5 milliarder kroner, ifølge Financial Times.
– Til tross for det økende omfanget av samarbeidet innen militærteknologi, er det fortsatt usannsynlig at disse våpenforsendelsene vil kunne beskytte Iran mot amerikanske eller israelske luftangrep, skriver Smagin.
Forskeren påpeker at russisk materiell som allerede er levert, som pansrede kjøretøy av typen «Spartak», i stor grad har blitt brukt av det iranske regimet til å slå ned interne demonstrasjoner fremfor å møte ytre trusler.
Konflikten i Midtøsten kan likevel få direkte konsekvenser for krigen i Ukraina, ifølge ekspertene.
Forsker Baev antyder at Putins usikkerhet knyttet til USAs uforutsigbarhet kan fungere som et insentiv for å søke et kompromiss og dermed føre presidenten nærmere forhandlingsbordet.
Revolusjonsgarden stenger Hormuzstredet
– Kritisk for Ukraina
Hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth, frykter imidlertid at en storskala krig i Midtøsten kan flytte USAs fokus bort fra krigen i Europa.
– Det kan bli mer «venstrehåndsarbeid» fra Washington i Ukraina-krigen, samtidig som presset på Ukraina øker, sier han til TV 2.
Selv om oppmerksomheten flyttes, mener Røseth at USA nå har skaffet seg nye og kraftige maktmidler som indirekte kan ramme Russland.
Ved å ta kontroll over oljeeksporten fra land som Venezuela og Iran kan USA legge press på Russlands viktigste støttespillere.
– Ved å slå til mot oljeeksporten kan USA kanskje lettere påvirke Kina, og gjennom Kina påvirke Russland, sier Røseth.
Han peker på at USA nå får flere virkemidler som kan utnyttes i forhandlinger, særlig dersom de velger å øke presset mot Russlands «skyggeflåte» og innføre flere sanksjoner.
Samtidig advarer Haga ved Luftkrigsskolen om at Ukraina kan tape på konflikten dersom vestlig produksjon av avansert luftvern må prioriteres til Midtøsten.
– Det er svært kritisk for Ukraina at de får påfyll av amerikanskproduserte avskjæringsmissiler til å forsvare seg mot de mest avanserte truslene fra Russland, kryssermissiler og ballistiske missiler, sier Haga.
– Hvor avgjørende vil det være for Ukrainas videre forsvar?
– De vil nok ikke kollapse, men de vil være dårligere i stand til å beskytte seg mot noen av de våpentypene Russland bruker, og som påfører dem kanskje størst skade, avslutter forskeren.










English (US)